Nåde for store syndere

Når Den hellig ånd avslører at du er en synder, blir ett spørsmål viktigere enn alle andre: Er der nåde nok for en slik som meg?

Bibelen forkynner at alle mennesker er syndere og uten mulighet til å nå himmelen i egen kraft eller dyktighet. Gud er en hellig Gud som ikke tåler synd. Hans fullkomne, rene kjærlighet er som en fortærende ild mot all synd.

Denne tilstand forstår vi ikke av oss selv. Det er noe som Den hellige ånd gjennom Guds ord må åpenbare for oss. Vi graderer lett synden og tenker at jeg er i alle fall mye bedre enn de virkelig store syndere. Som store syndere tenker vi gjerne på Mao, Stalin og Hitler som har mange millioner mennesker på samvittigheten. Eller på overgripere, serieforbrytere eller kanskje leger som dreper små barn i mors liv.

Guds ord sier klart og tydelig at Guds målestokk er annerledes. To bibelvers viser det tydelig: «For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle.» (Jak 2:10) «For det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud.» (Rom 3:22-21). Paulus levde som fariseer nesten fullkomment etter loven, ytre sett. Etter at han ble frelst, fikk han bety veldig mye for evangeliets utbredelse og måtte lide både tortur og martyrdød for sin tro. Likevel, når Den hellige ånd opplyste hans indre syndige natur, sa han om seg selv at han var den største av alle syndere.

Til seg selv og til andre syndere fikk Paulus og de andre apostlene forkynne et himmelsk budskap om nåde: «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» (1Joh 1:7) «Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større!» (Rom 5:20) Kong Manasse var den mest grusomme og sadistiske konge i Israels historie. Blodet fløt i Jerusalems gater. Da han ble gammel, ble han omvendt og fikk nåde og tilgivelse.

For at en synder skal kunne bli frelst og nå himmelen, må syndene sones. Det gjorde Jesus da han gav sitt liv på korset. Der utslettet han «skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.» (Kol 2:14) Det er nåde nok for alle som omvender seg og tro på Jesus – uansatt. Den derimot som ikke tar imot Jesu frelsesverk, går evig fortapt enten en er «liten eller stor» synder.

Hvis vi derimot holder oss på det menneskelig plan, er det stor forskjell på oss mennesker. Ikke alle er forbrytere, heldigvis. Mange lever et liv der de får være til stor hjelp og glede for andre. Guds bud er en rettesnor for livet. Han vil vi skal innrette våre liv etter dem. Et slikt liv blir et godt liv for deg og de du omgås, men du når ikke himmelen på den veien. Tenker du deg dit, trenger du en frelser og stedfortreder. Du trenger Jesus!