Gustav Nielssen vokste opp på Storhaug i Stavanger. Han var lærer i den offentlige skole, forkynner med lærerens nådegave og en flittig skribent.
Gustav var nettopp ansatt som emissær på prøve for 5 måneder i Kinamisjonen (NLM). Det var tidlig på høsten 1903, og Gustav var på sin første reise som predikant. Han var kun 20 år, og forholdsvis ukjent med sin arbeidsgiver. Det var derfor ikke unaturlig at første stopp var Bjerkreim, for da kunne han legge inn et besøk i Egersund. Her bodde en av NLMs ledere, Brynjulf P. Mugaas, som nettopp hadde overtatt som formann for kretsstyret.
Gustav tok antakelig toget til Egersund, og ble innlosjert hos lærer Mugaas. Her fikk han nok mange gode råd og formaninger. I Egersund var det en møteserie akkurat det Gustav kom. Det var emissærene Knut Rettedal og Olaus Renså som var talere. Gustav fikk være med på møte og også treffe sine nye kollegaer.
Etter en god tid i Egersund, bare det videre mot Bjerkreim for den unge emissæren. Gustav var veldig spent, for han hadde hørt omtalt Bjerkreim «som radikalismens høyborg med mannen som hette Tønnes Bjerkreim som leder for den radikale Kinamisjonen. –(I de dager var det farlig å være innrullert i den røde Kinamisjonen)». Vel framme ble han tatt varmt imot av den 33 år gamle Abigael Bjerkrheim og mannen hennes, Tønnes. Abigael var liten og nett, mens Tønnes var stor og kraftig.
Gustav hadde en mer kirkelig bakgrunn, men møtet med Abigael og Tønnes skulle endre kursen for ungdommen. Her møtte han det radikale lekmannssynet, som han selv karakteriserte som «et friskt, skriftsterkt underbygd livssyn, og en bestemt stillingtaken til viktige spørsmål som angikk Guds folk i verden.»
Her fikk han også være med på fri nattverd for første gang, som vennene i Bjerkreim kalte for Brødsbrytelsen. Dette var 2-3 år før kampen om fri nattverd for alvor begynte, med Ludvig Hope i spissen. Dette nattverdsmåltidet formet Gustav Nielssens syn på nattverden. I en hilsen til Abigael Bjerkreim sin 90 års dag, skrev han at «heimen din er blitt et avsnitt personlig «kirkehistorie» for meg.»
Oppvekst på Storhaug
På lille julaften 1883 var det barnedåp i St. Petri kirke i Stavanger. Det var Berte Johanne og Elling Nielssen som bar sin sønn til dåpen. Antakelig var det familiens gode venn, kapellan Lars Oftedal som forrettet. Gutten fikk navnet Gustav Adolf Emil Nielssen, og var den yngste av ekteparet Nielssens fem barn. Til daglig ble gutten kalt Gustav Nielssen.
Far Elling hadde som yrkestittel repslager, det vil si en som lager tau. Han var født og oppvokst på Storhaug. Da han giftet seg med Berte Johanne, ble de boende på Storhaug. Da Gustav ble døpt, bodde familien i Riisbakken. De fire eldre søsknene til Adolf var Beate Johanne (f.1870). Hun ble gift med Ole Jensenius og de var misjonærer på Madagaskar. Nummer to i søskenflokken var Johannes (f.1873), deretter Bertinius (f.1875) og Bertha (f.1877). Gustav var dermed en etterpåklatt.
Gustav var 15 år da han ble konfirmert i samme kirke som han ble døpt. Konfirmasjonen skjedde 2. oktober 1898. Etter konfirmasjonen tok han middelskolen på Kongsgård, med avlagt eksamen i 1901. Like før eksamen, opplevde Gustav å bli åndelig frigjort. Han fikk se inn i evangeliet natt til 8. mars 1901.
Nyfrelst predikant
Gustav vokste opp i en kristen heim, der spesielt mor hans var en aktiv kristen. Hun gikk fast i gudstjenesten, og på samlinger i Betania hvor Lars Oftedal talte. Ofte var Gustav med mor på disse samlingene. Sin første åndelige opplevelse fikk han da han en dag som guttunge, bladde i den 13 år eldre søsteren Beate sin Bibel. Beate gikk trofast på samlinger i Frelsesarmeen, og hadde fått sin egen Bibel. Da han åpnet Bibelen, så han at Beate hadde skrevet noe som han stusset med: «Beate Nielssen, født etter kjødet den… og født etter Ånden den...». Han lurte på hva det betydde. For på skolen hadde han lært at en ble åndelig født i dåpen.
Gustav spurte søsteren noen år senere, om når hun ble født andre gang. Da fortalte hun at det skjedde i Frelsesarmeen, da hun knelte ved botsbenken, og en kristen kvinne ba for henne.. Etter å ha lest i søsterens bibel, begynte ei åndelig brytningstid. Han gikk på møter for unge gutter (ungdommer), hos grosserer Ramsland i Jacob Kielland-huset i Nedre Strandgt. 9. Samlingen var hver søndag kl.14.00 til 15.30.
Her traff han blant annet den senere misjonær Tønnes Frøyland. Mange av Misjonsskolens studenter gikk også på disse samlingene, blant andre Karl Ludvig Reichelt, forfatter av sangen «Din rikssak, Jesus være skal», og Emil Birkeli, som senere ble misjonær på Madagaskar. Disse misjonsstudentene hadde oftest andaktene. Ramsland selv var nyfrelst og hadde brann for at ungdommen måtte bli frelst. Men han talte sjelden selv. Gustav deltok også med vitnesbyrd og bønn på disse samlingene. Han gikk også ofte i gudstjeneste og hørte presten Otto Jensen (far til Eivind Berggraf). Her gikk han også til nattverd, men han var ikke frelst.
En dag på høsten år 1900, gikk han i Frelsesarmeen for å høre kaptein Isak Halvorsen. Den søndag formiddag ble et vendepunkt for Gustav, for her ble han vakt. Under møtet tok Halvorsen kontakt med Gustav og spurte: «Skal ikke De, unge mann, bli en kristen?» Han svarte tilbake nokså hardt: «Det vedkommer ikke Dem.» Halvorsen sa kun «Gud velsigne Dem, unge mann», og gikk. Etter møtet gikk Gustav skamfull og ulykkelig heim, fordi han hadde svart så uhøflig. Han var fortsatt sterkt kalt av Gud.
I februar 1901 startet Andreas Lavik og Bernt A. Lindeland en møteserie i Stiftelsesgaten i Stavanger. Denne ble forlenget også ut mars, og mange ble frelst. Gustav oppsøkte også disse møtene. Etter møtet 7. mars, fikk han en samtale med Lindeland. Denne varte til ut på natta, men da rant endelig lyset for den 18-årige Gustav. Den natten forsvant egenrettferdigheten, og han var kun en fortapt synder. Men han fikk oppleve frelsen av bare nåde.
Etter at han ble frelst, ble det utløst en trang til å forkynne evangeliet for andre. Han fikk kontakt med Kinamisjonen, og ble som nevnt innledningsvis, ansatt som emissær på prøve for en periode på fem måneder. Prøveperioden ble til fast ansettelse, og han fortsatte å reise som forkynner fram til 1905. Da bestemte han seg for å ta lærerutdanning, og flyttet til Notodden for å gå på lærerskolen der. Lærerskolen var toårig, men siden han hadde noe utdanning fra før, fikk han permisjon neste halve studietiden. Permisjonen brukte han til å reise som forkynner i Telemark. Mens han gikk på lærerskolen, var det en stor vekkelse på lærerskolen. Predikant var den kjente Madagaskarmisjonær Peder Nilsen-Lund.
Inger Beate fra Revheim
Etter at lærerutdannelsen var i boks, fortsatte Gustav som forkynner ett år. Denne gang reiste han for Det Vestlandske Indremisjonsforbund, og hadde møter både i Bergen, Ålesund og Trondheim. I august 1908 startet han som lærer på Sandviken skole i Stavanger og fortsatte på Varden skole. Her var han til han ble pensjonist.
Før han startet som lærer, var det skjedd en viktig hendelse i livet hans. Han hadde funnet jenta han ville gifte seg med, og bryllupet sto i Revheim-kirken på Madla 15. desember 1907. Forlovere var hans svigerfar og «fru Oftedal». Men hvem var så den utkårede? Hun het Inger Beate Aasland, og var tre år eldre enn Gustav. Hun hadde vokst opp på en gard på Revheim.
Far hennes het John Ingvaldsen og var fra Kvinlog i Fjotland. Som ungdom fikk han arbeid på et teglverk på garden Åsland i Time. Mens han arbeidet her, tok han etternavnet Aasland. Han fikk opplæring som teglbrenner, og fortsatte med det da han flyttet til Madla. Her ble han bestyrer på Madla teglverk og senere overtok han verket. John ble først gift med ei dame fra Sirevåg. Hun døde i barsel ved sin tredje fødsel. To år etter giftet han seg på nytt med Maren Lisbet Larsdatter Revheim, som var mor til Inger Beate. Da Maren Lisbet døde, giftet John seg for tredje gang med ei dame fra Madla. Til sammen fikk han 15 barn i de tre ekteskap. Ved ekteskapet med Maren Lisbet, fikk John overta hennes heimegard på Revheim.
Inger Beate og Gustav Nielssen fikk to barn. Bergljot ble født 5. mars 1911, mens Margrethe ble født 20. mai 1913. I 1910 bodde familien i Opheimsgate 16, men hadde flyttet til Hornklowsgate i 1920. Inger Beate og Gustav fikk vel 40 år sammen som ektefolk. 5. juni 1948 døde Inger Beate, 68 år gammel. Gustav giftet seg på nytt i 1950. Denne gang med Gudrun Buene fra Evanger i Hordaland. Gustav døde 16. juni 1961, og ble 78 år gammel.
Misjon som hjertesak
Gustav var som nevnt lærer i den offentlige skolen i Stavanger mesteparten av sitt yrkesaktive liv. Her fikk han være med å forme hundrevis av elever. Samtidig var han fullt engasjert i ulike greiner av misjonsarbeid på sin fritid. Med sitt radikale kirkesyn, var det naturlig at Kinamisjonen og Indremisjonsforbundet var hans hjerte nærmest. Han tilhørte NLM sin forsamling Salem i Stavanger, hvor han var med i styret fra 1910 og mer enn 30 år framover. Han sto særlig nær Johannes Daasvand, som var bysekretær i mange år mens Gustav var styremedlem. Han var også med å realisere det nye store forsamlingsbygget i Bergelandsgaten, som ble innviet i 1924.
I Hetland var Jens Otterbech prest fra 1907. Otterbech hadde vært prest i Finnmark og brant for å nå samene med evangeliet. Otterbech var lavkirkelig, og trivdes best sammen med den radikale delen av bedehusfolket. I 1910 stiftet han en ny misjonsorganisasjon, kalt Norsk-lutherske Finnemisjonsforbund. Denne var mer demokratisk oppbygd enn den gamle samemisjonen. Her fikk han engasjert Gustav Nielssen som sekretær i Stavanger krets. Dette tillitsvervet hadde han til 1926, da de to samemisjonene ble slått sammen. Gustav var også medlem av hovedstyret i Otterbechs organisasjon i perioden 1920-26. Otterbech stiftet også et eget misjonsblad, Lappernes Venn. Her var Gustav fast medarbeider og ble senere redaktør.
I 1915 hadde Gustav Nielssen og hans gode venn Adolf Bjerkreim en samtale. Bjerkreim begynte som emissær i Kinamisjonen i 1908. Han var en tur i Amerika, og her ble han preget av forkynnelsen til Plymouth brødrene. Både Bjerkreim og Gustav hadde blitt begeistret for forkynnelsen til skotten Angus McKinnon, som var Plymouth venn. Ikke minst McKinnons store bibelkunnskap gav dem inspirasjon. I 1913 hadde Bjerkreim vært med på et bibelkurs på Sørlandet i regi av bladet Evangelisten. Nå ønsket han å starte et slikt kurs også i Rogaland, og luftet tanken med sin venn Gustav. De ble enige om å prøve med et kurs i Kopervik samme året, og det ble starten på veldig mange slike kurs, der Bjerkreim og Nielssen ofte selv var talere.
Gustav Nielssen var en mye brukt forkynner, også etter at han ble lærer på heltid. De sies at han talte nesten 900 ganger i Bergen Indremisjon i en 30 års periode. I en omtale av Gustav som forkynner i Bergen Indremisjon heter det: «Alltid hadde han et klart sikte mot sentrum. Det viktigste, enten det gjelder symboler eller profetier, ligger i evangeliets kjerne: Kristus for oss til frelse. Han la sterkt vekt på den læremessige form. Skolemesterens klare disponering, gjorde budskapet lett fattelig for alle. Det var alltid preget av en god oppbyggelig ånd.»
Han brukte også pennen flittig. Som nevnt var han aktiv bidragsyter og også redaktør i Lappernes venn. Han støttet opprettelsen av avisen Dagen, og var en tid korrespondent for avisen. I Kineseren, senere Utsyn, og i bladet Evangelisten, finner vi flest av hans bidrag. Men han skrev også fortellinger og oppbyggelige stykker i Krigsropet, Sambåndet, Korsets Seier, Norsk Misjonstidende m.m.
Han skrev flere bøker og
hefter. Jeg har funnet følgende: Hans egen bøker: Kristus i Filipenserbrevet
(1922), Kristus som yppersteprest (1923), På vandring i Skriftens helligdomme
(1925) og Korset og den aapne grav (1930). I 1921 kom heftet Frigjørelse,
fornyelse og forløsning, som han gav ut sammen med Johannes Daasvand. Samme
år gav han ut heftet Nåværende nåde og fremtidig herlighet, sammen med
Adolf Bjerkreim og Abraham Thompson.
Kilder
Arne Espeland: Norske
skulefolk (1934)
Bernhard Eide: Med livets
rett. Bergen Indremisjon gjennom 100 år (1963)
Erling Danbolt: Det
norske misjonsselskaps misjonærer (1948)
Gunnar Skadberg: Madla i
fortid (1996)
Håkon Wergeland: Notodden
lærarskule 1895-1920 (1920)
Jakob Straume: Kristenliv
i Rogaland (1957)
Jakob Straume: I hvite
klær (1947)
Jan Alsvik: Stavangers
vestre bydel (1998)
Karsten Ådna: Kristenliv
i Telemark (1955)
Kjell Dahlene: Adolf
Bjerkreim (1987)
Kjell Dahlene: Plymouth
Brethrens innflytelse i norsk kristenliv (1983)
Marit Alsvik:
Madla-bilder (1990)
Sigurd Heiervang: Norges Finnemisjonsselskap
ved 50 års-jubileet (1937)
Sigurd Refheim: Gard og
ætt i Madla (1981)
Trygve Vasvik: Bladet
Evangelisten i Livets tjeneste for Livets Herre (1999)
Trygve Vasvik:
Jubileumsskrift bibelkurset 30 år (1992)
Aftenbladet.no
Dagen.no
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar