Teologisk rutsjebane

(foto: aftenbladet.no)

Det er vemodig å lese hvordan Guds ords autoritet svekkes av stadig flere som kaller seg kristne. I disse dager går MF-professor Harald Hegstad hardt ut mot Bibelens syn på homoseksuelt samliv.

Jeg traff Hegstad for første gang i ei Fast Grunn gruppe i Oslo første halvdel av 1990-tallet. Jeg var kretssekretær i Drammen krets av NLM, og samtidig en ivrig leser av tidsskriftet Fast Grunn. Jon Kvalbein og Egil Sjaastad var redaktører, og de ledet også ei gruppe med misjonsvenner og studenter, som jeg fikk være med i noen år. Denne gruppa drøftet aktuelle tema på kristenfronten, og skulle også være en inspirasjon til å skrive artikler til tidsskriftet.

Hegstad var da dr. teol på MF og var invitert med i Fast Grunn gruppa. Det ble med en eller to samlinger. Det var antakelig for stor avstand teologisk mellom MF doktoren og Fast Grunn. Senere har Hegstad vært en profilert røst i Den Norske Kirke, på den minst liberale side. Han var blant annet lenge av dem som forfektet det tradisjonelle synet på ekteskap og samliv. Nå er han imidlertid kommet til ende på den teologiske rutsjebane. Han har ikke bare endret syn, men går nå til frontalangrep på dem han før støttet.

Rolf Kjøde ved NLA, har skrevet en lesverdig artikkel i Dagen, der han tar oppgjør med Hegstads syn. Han avslutter artikkelen slik: «Han (Hegstad) har dertil demonstrert for oss at naturlig endestasjon for den som begynner å kompromisse med forpliktelsen på apostlenes lære, er full og aktiv anerkjennelse av bruddet med Guds vilje. Ingen må tro at det bare gjelder prosesser i Den norske kirke».

Det som er vemodig, er at Rolf Kjøde selv har plassert seg på denne rutsjebane. Han har i flere sammenhenger markert at han ikke bøyer seg for Guds ords tale om en tjenestedeling mellom menn og kvinner. Den mangel på bibeltroskap er han dessverre ikke alene om i bedehus-Norge. Stadig flere ledere både i IMF og NLM har «rutsjet» bort fra sitt gamle standpunkt, og er dermed på vei ned rutsjebanen. Ifølge Kjøde er Hegstads standpunkt i samlivsspørsmål, en naturlig endestasjon for den som bryter med Guds vilje. For mange har det konkrete startpunktet for denne åndelige glidebane, vært fornekting av Guds tale om tjenestedeling/kvinnelige prester.

Bibelen sier om seg selv: «Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.» (2 Tim 3:16f)

Samtidig må jeg legge til at forholdet til Skriften er først og fremst en hjertesak. Det grunnleggende skillet skjer i forholdet til Jesus og ordet om korset. «For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.» (1Kor 1:18)

Vi er i stor åndelig nød i kristen-Norge. Giften fra paradis, «har Gud virkelig sag?», sprer seg i stor hastighet. Men det er godt å vite at vi har en forbeder som ber for oss: «Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet.» (Joh 17:17) Velsignelsen følger troskapen mot Guds ord.