En hvalross og 11 000 ufødte barn

(foto Wikipedia og snl.no/Lennart Larsson)

De siste ukene har en forvillet hvalross skapt mye underholdning, men også skadeverk og farlige situasjoner for skuelystne.

Hvalrossene har sitt rette tilhold langt nord på Svalbard og andre høyarktiske strøk. Denne hvalrossen hadde forvillet seg sør til Danmark, Sør-Sverige og til slutt til Oslofjorden. Det var et flott og eksotisk dyr, som en håpet ville sette kursen nordover igjen.

I stedet ble den værende i Oslofjorden hvor den ofte la seg til hvile oppi fortøyde båter, og flere av dem ble skadd. Dyret vakte også stor oppmerksomhet blant oss tobeinte, og mange oppsøkte dyret for å se det utfolde seg. Mange ble for nærgående det store og farlige dyret, så fiskerimyndighetene måtte gå ut med advarsel. Denne ble ikke tatt til følge av mange, så myndigheten valgte å avlive dyret for at ikke noe menneske skulle bli skadd.

Denne avlivingen har skapt stor oppstandelse, og mange har protestert høylytt. Dette gjelder ikke minst miljøvernaktivister. Nå er det gått så langt, at fiskeriministeren er innkalt til Stortinget for å gi rede for saken.

Jeg har ikke sterke meninger om det som har skjedd, men en tanke slår meg. Et dyr som dukker opp på feil sted, blir avlivet for å beskytte mennesker. Det skaper stor oppstandelse og svære overskrifter både i norske og utenlandske medier.

Hver dag drepes mer enn 30 ufødte barn i Norge. Dette er det få som protesterer mot. Og er det noen som våger seg frampå, blir de møtt av sinte motdemonstranter i langt større antall. Flertallet av det norske folk har større omsorg for en hvalross enn elleve tusen ufødte barn. Det er til å gråte over.