Nattverden er for Guds folk alene

Ludvig Hope var opptatt av bibelsk forvaltning av nattverden. Han sto i spissen for kampen for «den frie nattverd» og var innom temaet i flere av sin taler.

I boka «Kristus vårt liv» gjengir han en tale med overskriften «Påsken og nadveren». I siste del av talen, tar han fram fire ting om nattverden. Jeg gjengir her overskriften over punktene 1, 3 og 4 og gjengir en større del av punkt 2 oversatt til bokmål. Hope skriver:

Punkt 1: Jesus gir seg selv til sine ved nattverdbordet.

Punkt 3: Nattverden er et minne om Jesus

Punkt 4: Når vi samles omkring nattverdbordet, så forkynner vi Kristi død

Punkt 2: Gud har gitt nattverden bare til sine.

«Nattverden er den gave som Guds barn har fått av Gud, som de skal ha for seg selv. Ordet skal tales til alle. Ikke i noen kirke eller bedehus har vi rett til å låse igjen for noe menneske som vil høre ordet. Vi er bedt om å kunngjøre evangeliet for alle folk.  Våre heimer skal stå åpne også for folk som ikke tror, og Guds kjærlighet skal møte dem i vårt liv, i gjerninger og ord. Vår kjærlighet og vårt offer skal ikke kjenne noen grense.

Men nattverden skal Guds folk ha alene. Alle som i liv og lære fornekter Kristi tro og Kristi ånd, har ifølge Guds ord ikke rett til å komme til Herrens bord. Kommer du likevel, så legger du synd på synd. Og den som ber uomvendte komme til Guds bord, han gjør det han ikke har lov til, han synder mot sin Gud.

Den som spiser og drikker uverdig, er en skyldig mann. «Dere kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånders bord.» (1Kor 10:21) Slik står det skrevet. Hvor vil dere av og gjemme dere for disse ord, alle dere som har sprengt døra og revet ned muren omkring den heimen for Guds folk som ble reist av Gud og våre kristne fedre?

Kanskje dere tror at han, den levende Gud, har glemt det som rett er, på samme måte som dere har glemt? Eller kanskje dere tror at den døyvende gift av vane, av skikk og bruk også har knekt Guds sannhetsvilje? At Guds bord er dekket på verdens åpne torg, slik at endatil de ville dyr fra skogen kan rane de hellige, det er fælt; men at Guds tjenere forsvarer slikt, det er verre. Det er frukten av å kjenne sannheten uten å være lydig mot den.

Nattverden har vår Frelser satt til å være et samfunnsmåltid og samfunnskraften for Guds folk. Når vi samles omkring dette bordet – som Guds folk etter Guds ord – så får vi den livskraft som binder oss sammen til ett legeme.»

Instiftelsen av nattverden (Maleri: Da Vinci)

Er jeg verdig?

Så er det kanskje noen Guds barn som lurer på om de er verdige til å gå til nattverd. Rosenius har noen gode ord til deg, hentet fra Husandaktsboka for 7. februar:

«Nattverden er et nådemiddel, hvor () Herren vil gi oss, sine stakkars, fattige, dypt sunkne barn, den trøst, styrke og hvile som vi trenger. Legg nøye merke til det: Nattverden er et nådemiddel..

Du gruer for å gå til Herrens bord, fordi du vet med deg selv at du i ditt daglige liv er så full av svikt. Du er ikke slik en kristen skulle være.. Hvis alt var som det burde være med din kristendom, med din tro og ditt liv, da trengte du ikke komme til dette nådemiddel. Likesom også Kristus med hele sin gjerning ikke er kommet for rettferdige, men for syndere, som han selv sier: «De friske har ikke bruk for legen, men de som har det ondt.»

Det var til trøst mot synden, som er den mest trykkende nød for hans barn, at han innstiftet nattverdbordet. Til syndens forlatelse!..

Luther sier: «Du bør ofte gå til dette bord, men særlig da når du er vel skikket til det. Det vil si når du er plaget av mange og store synder».. Disse har innsett at nattverden er et nådemiddel!»