Tobakksprodusent og misjonsleder

Kretsstyret og forkynnere i Kinamisjonen Stavanger kret i 1909

Tobakksfabrikant Gustav C. Gundersen var den ledende skikkelsen i Kinamisjonsens oppstart i Stavanger. Men det var også andre markerte ledere.

Kallet til misjon i Kina kom fra Gud, gjennom Hudson Taylor og hans skrifter. Ole Næstegard fra Hovet i Hallingdal fikk formidle dette kallet, delvis ved å oversette Taylors skrifter, men også ved å skrive noe selv. Næstegard kom til Stavanger for å gå på Misjonsskolen i 1887, men ble ikke tatt opp. Han arbeidet da for å få noen misjonsvenner til å starte arbeid for Kinamisjon. I Stavanger var det allerede i 1887 kommet i gang en liten forening, først med kvinner, men kort tid etter var det også noen menn som ble med.

I 1890 ble Stavanger Kinamisjon stiftet og i 1900 Stavanger krets. Kretsen gikk fra Haugesund i nord til Kvinesdal i sør, med tyngdepunkt i Stavanger og Egersund. Det første kretsstyret som ble valgt i år 1900, besto av fire menn fra Stavanger og tre fra Egersund. Administrasjonen var i Stavanger de tre første årene, men fra 1903 overtok Egersund med Br. P. Mugaas i spissen. I denne artikkelen vil jeg gi en liten presentasjon av de fire lederne fra Stavanger. I en senere artikkel vil lederne fra Egersund bli presentert.

Gustav Carl Gundersen

Den naturlige lederen av Kinafolket i Stavanger var Gustav Gundersen. Han ble beskrevet som liten og litt undersetsig, med et freidig åsyn og hadde både en pålitelig og djerv opptreden.

Gustav ble født 15. februar 1867 og ble døpt i Stavanger domkirke. Faren het Bertinius (Albertinus) Gundersen og hadde røtter fra Avaldsnes og Varhaug.  Mora het Marie Tørresdtr. Taksdal. Bertinius var kjøpmann og fabrikkeier i Stavanger. Han var en periode medlem i formannskapet i Stavanger for Radikale Venstre og også styremedlem i Havnestyret. Marie og Bertinius var aktive kristne, og var med da interessen for Kinamisjon våknet i 1887. De fikk fire barn, hvorav to døde som små. Gustavs eneste søsken het Tobias og var tre år eldre.

Det var konfirmasjon for Gustav 1. april 1883 og fem år sener ble han gift. Begge hendelsene skjedde i Domkirken. Han var 21 år da bryllupet sto, mens bruden var åtte år eldre. Hun het Lena Bjørndtr. Nøstvold og kom fra Rennesøy. De bosatte seg først i en kvistleilighet i Kleiva, deretter på Holmen i Stavanger og de fikk fire barn, Albertinus (f.1889), Bjørn (f.1891), Marie (f.1893) og Kristine (Kis) (f.1895).

Faren til Gustav eide en tobakksfabrikk, og Gustav hadde sitt arbeid i denne. I 1897 overtok han fabrikken etter faren. Han startet alltid arbeidsdagen med andakt og bønn på kontoret, og det gikk ikke stille for seg. Han både leste og ba høyt. Hvis det kom noen agenter under andakten, måtte de stå utfor kontordøra å vente til andakten var over.

Gustav C. Gundersen 

Gustav vokste opp i en kristen heim, men ble selv omvendt «etter den tredje basaren til Kinamisjonsforeningen». Dette må ha vært rett før han ble gift, antakelig tidlig i 1888. Allerede høsten samme året ble han valgt inn i styret for Kinaforeningen. Alle møtene i foreningen ble holdt i heimen til Lena og Gustav. Han må ha vært en aktiv mann, for han var involvert i søndagsskolearbeid, ungdomsarbeid, var med i Stavanger Indremisjonsforening, hvor han var styremedlem og kasserer i 1898-1901. Videre var han aktiv i avholdsarbeidet og var i flere år distriktstempla i Rogalands Distriktslosje for IOGT. Han rakk også en periode som bystyremedlem for Avholdspartiet, fra 1899-1901.

Men det var Kinamisjonen som sto hans hjerte nærmest. Han var utsending til møtet i Bergen 27.-28.10.1890, der det ble vedtatt å arbeide for å opprette en landsdekkende Kinamisjon. Selv om han hadde enkelte synspunkt i reformert retning, ivret han for at den nye organisasjonen skulle være luthersk. Han hadde et radikalt lekmannssyn. Da lederen for misjonærene i Kina, Johannes Brandtzæg, kom tilbake til Norge etter kun ett år, talte han sterkt imot å sende ut Nils Arnetvedt som ny leder for misjonærene. Han var redd for at Arnetvedts høykirkeligehet skulle bli innført blant misjonærene, og at det dermed skulle bli et skille mellom høykirkelige misjonærer og det lavkirkelige misjonsfolket heime i Norge. Arnetvedt ble likevel sendt ut, og Gundersen fikk rett. Et flertall av misjonærene forlot Kinamisjonen rundt år 1900, fordi organisasjonen sto fast ved sitt lavkirkelige syn. I 1897 var det generalforsamling for Kinamisjonen i Stavanger. Da var Gustav aktivt med i arrangementskomiteen.

Aftenbladet 14.01.1897

Det var noen spredte foreninger for Kinamisjonen i Rogaland mot slutten av 1800-tallet, men disse var ikke organisert i en egen krets. Ved århundreskiftet 1900, var Gustav kasserer i Stavangerforeningen for Kinamisjonen. Da skrev han, formannen Bernt Høiland og sekretær Ingvald Bowitz under på et anbefalingsbrev for emissær Andreas Nebdal fra Lyngdal. Dette brevet hadde han med på sine forkynnerreiser i Rogaland. Nebdal ble også den første emissæren i Stavanger krets.

Program for stiftelsemøtet Stavanger krets Kinamisjonen

Aftenbladet 30.10.1900

3. oktober 1900 sto det en annonse i Stavanger Aftenblad med innbydelse til et stiftelsesmøte for Stavanger krets. Dette møtet ble avholdt i Stavanger 4.-5. november. Gustav var blant innbyderne, og var også sentral på selve arrangementet. Da kretsens første kretsstyre ble valgt, fikk Gustav flest stemmer, sammen med Ingvald Bowitz. De øvrige styremedlemmene var Bernt Høiland, Adolf Malmin, Brynjulf P. Mugaas, Andreas Birkeland og Abraham Friestad. De tre siste fra Egersund. Når styret konstituerte seg, lå det nesten i kortene at Gustav skulle bli formann.

Aftenbladet 6. mars 1901

Gustav slet med en nyresykdom, men den la ikke demper på hans aktivitet. Da han tok til som styreformann i Stavanger krets av Kinamisjonen, var han fremdeles med i styret for Indremisjonen og bystyrerepresentant for Avholdspartiet. Det kom derfor som et sjokk da sykdomen blusset opp på nyåret 1901. Gustav fikk kun fire måneder som kretsformann. 5. mars 1901 døde han av nyresykdommen, kun 34 år gammel. Han ble begravet fra Domkirken 11. mars. Kona Lena fortsatt i misjonsforeningen så lenge helsa holdt. Hun død 9. oktober 1929.

Ingvald M. Bowitz

Ingvald Marthin Bowitz

Ingvald M. Bowitz fikk like mange stemmer som Gustav Gundersen ved valget av kretsstyre for den nye Stavanger krets 4. november 1900. Bowitz hadde røtter fra Schlesien i Tyskland. På 1600-tallet flyttet en av hans forfedre til Egersund, og her ble Bowitz ei kjent kjøpmannsslekt. Foreldrene til Ingvald var Tollak Bowitz og Anne Tønnessen Øyestad. Tollak hadde vært gift en gang før og fikk tre barn i dette ekteskapet, hvorav en døde som liten. I det andre ekteskapet fikk han ti barn, og ni av dem vokste opp. Tollak var først skipper, men ble senere kjøpmann.

Ingvald ble født i Egersund 11. mars 1853. Allerede som trettenåring kom han til Stavanger og fikk arbeid hos den kjente avholdsmannen Asbjørn Kloster. Senere fikk han arbeid i manufaktur- og kolonialforretningen til den meget markerte haugianeren C. B. Svendsen. Svendsen hadde mange jern i ilden, så i 1875 solgte han manufaktur- og kolonialforretningen til den da 22 år gamle Ingvald Bowitz. Forholdet til Svendsen fikk en knekk noen få år senere. Da havnet de i retten, der Svendsen anklaget Bowitz for ærekrenkelse. Rettssaken fikk mye offentlig oppmerksomhet, og endte med at Bowitz ble frikjent.

Denne C. B. Svendsen fikk for øvrig en tragisk skjebne. Da presten Lars Oftedal kom til Stavanger, fikk han og Svendsen først et nært samarbeid, blant annet om Waisenhuset. Svendsen var også medlem av hovedstyret til NMS og en periode ordfører i Stavanger. Etter en tid ble det et sårt brudd også mellom Svendsen og Oftedal. Svendsen sine firma gikk deretter dårlig, og han gikk konkurs. Da viste det seg, at han hadde begått flere økonomiske lovbrudd. Han fikk fengselsstraff, og da denne var sonet emigrerte han til Amerika.

Handelsregister for kongeriket Norge 1891

Ingvald Bowitz derimot drev sine forretninger godt. I 1883 ble han også agent for Hamburg-Amerikalinjen. I 1895 forlot han Hamburg-Amerikalinjen og ble istedenfor agent for Cunard Line. Også dette var et rederi som fraktet passasjerer til Amerika. I 1899 solgte han butikkene sine på grunn av hjerteproblemer, men fortsatte med reisebyrået fram til han ble pensjonist i 1915. Da overtok en av sønnene firmaet hans.

Bowitz var også en aktiv person i bybildet i Stavanger. Han var med å stifte Stavanger Handelstandsforening og var med i styret der fra starten og noen år framover. Han var en aktiv sanger, og var med å starte Stavanger Handelsstands Sangforening. Ingvald ble gift 11. mai 1879 med Nilsine S. A. Hougland fra Bergen. Bryllupet sto i Korskirken i Bergen. De fikk elleve barn, hvorav tre døde som små. Barna bodde i Amerika, Oslo og Stavanger.

Det var først i en stor vekkelse som gikk over Stavanger i 1897, at Ingvald ble en kristen. Det var emissæren Lars Gimnes som sto i denne vekkelsen. Ingvald ble straks med i Stavanger Kinamisjonsforening og var sekretær i styret der i mange år. Da det første kretsstyret ble valgt i 1900, viste valget at Bowitz på kort tid hadde fått stor tillit. Han ble valgt inn som fast styremedlem i kretsstyret.

Det var blitt mange medlemmer i Kinaforeningen i Stavanger, og behovet for eget hus var stort. Ingvald var sterkt engasjert i arbeidet med å få kjøpe tomt til nytt bedehus. Dette arbeidet skulle skape mye vondt inn i flokken av misjonsvenner. Det kommer jeg tilbake til under presentasjonen av Bernt Høiland. Denne konflikten, kombinert med sviktende helse, førte til at Bowitz trakk seg fra kretsstyret ved valget i 1903. Han var imidlertid med i misjonsforeningen fram til han flyttet fra byen i 1916.

Aftenbladet 3. september 1929

Aftenbladet 5. september 1929

Kona Nilsine døde 28. juni 1913. Ingvald pensjonerte seg i 1915, og året etter flyttet han til Oslo hvor noen av barna bodde. Her ble han værende til han døde av hjertelammelse under en bronkitt 3. september 1929. Han ble 76 år gammel. I minneordet om han i Stavanger Aftenblad sto det blant annet: «Han var en solid og dyktig forretningsmann, var initiativrik og virksom og han var en bestemt og rettskaffen karakter, en hedersmann i all sin ferd.»

Adolf Malmin

Adolf Malmin

Den tredje av de ferske kretsstyremedlemmene i Stavanger krets av Kinamisjonen i 1900 var Gabriel Adolf Gabrielsen Malmin. Han skrev seg helst for A. Malmin eller Adolf Malmin. Adolf ble født 5. mai 1854 og foreldrene het Gabriel Gabrielsen Malmin og Akseliane Hansdatter Hognestad. Han vokste opp i en søskenflokk på fem.

Adolf ble gift med Gamalia Wiljensdtr. Tveite fra Helleland, og de fikk fem barn. Gemalia døde like før jul i 1890 og Adolf giftet seg på nytt kort tid etter med Karen Taletta Malmin. Karen og Adolf fikk tre barn. I 1917 døde også Karen, og Adolf inngikk sitt tredje ekteskap  med Kristine Kristensdatter Eltervaag fra Riska. Alle barna dro til Amerika.

Adolf flyttet til Stavanger som ungdom, og fikk arbeid som smed på Stavanger Støberi & Dokk. Senere ble han lagerformann på samme bedrift. Han var med å stifte Økonom i Stavanger, på bedehuset Betesta 18. januar 1900, og ble styrets første formann. Han var formann i to år, men fortsatt i styret i mange år etter det. Kona Karen var den første forretningsføreren i Økonom. Det heter om Adolf at han var «en glimrende agitator for samvirketanken». Adolf virket også en tid som agent for Trondhjems brandforsikringsselskap. Familien bodde på Storhaug, først i Nymansgata 88a, deretter i Mellomgata 8.

Adolf og familien var aktive både i Stavanger Indremisjon, i Kinamisjonsarbeidet og i avholdsarbeidet. Han var med i styret for Indremisjonen i 1898-1907, og ble altså valgt til kretsstyremedlem i Kinamisjonen i 1900. Han var også taler på ett og annet møtet. Hvor lenge han var engasjert i Kinamisjonen, og hvorfor ikke dette engasjementet varte ved, vet jeg ikke.

Fra avisen "1.mai" 8. mars 1929

Aftenbladet 9. mars 1929

Den 26. juni 1909 var han med å stifte en ny misjonskrets, denne gang for Den Indre Sjømannsmisjonen. Også her ble han valgt inn i det første kretsstyret, og satt som styremedlem fram til sin død. De siste årene av sitt liv, reiste han som predikant for Den Indre Sjømannsmisjon. Da var han flyttet heim igjen til Malmeim hvor han ble født. Adolf døde 7. mars 1929, 75 år gammel.

Bernt Olsen Høiland

Den siste av kretsstyremedlemmene fra Stavanger, var Bernt Høiland. Bernt ble født på Høyland ved Nærbø 29. november 1843 av foreldrene Ola Olsen Salte og Anna Asbjørnsdtr. Njærheim. Han ble gift mot slutten av 1860-tallet, med den fire år eldre Elen Gitlesdtr. Nærem fra Nærbø. De fikk kun ett barn, Grethe Malene (f.1870).

Elen og Bernt flyttet til Visnes på Karmøy, hvor Bernt arbeidet i gruvene der. Men oppholdet på Karmøy varte ikke lenge. De flyttet videre til Stavanger. Her arbeidet han som «hustømmermann» og ble senere byggmester. Også Bernt var aktivt med i både Indremisjonen og Kinamisjonen. Da Indremisjonen drøftet en landssamling, var Bernt Høiland og Gustav Gundersen utsendinger til et møte i Bergen. Det endte med at vestlendingene ikke gikk med i Indremisjonsselskapet, men stiftet Det Vestlandske Indremisjonsforbund.

Det Stavanger Kinamisjonsforenig (Felleslforeningen) ble stiftet i 1890, ble Bernt styremedlem. Han satt i dette styret i minst 25 år. Som byggmester var det naturlig at han var engasjert når Kinamisjonen ville få sitt eget hus. Høiland la ned et stort arbeid med å tegne hus og i jakten på tomt. Her kom han til å gå litt for fort fram, og kjøpte ei tomt uten å få det klarert med styret. Andre styremedlemmer var misfornøyd med tomta og Høiland måtte til slutt gjøre om handelen. Dette skapte mye vondt og dype sår. Bowitz og Høiland kom til å ende på hver sin side i konflikten. Når begge satt både i styret for Stavangerforeningen og i kretsstyret, gjorde det ikke saken lettere. I 1905 ble det kalt inn til et forsoningsmøte, men striden mellom Høiland og Bowitz var så stor, at Høiland forlot møtet. Dette skapte stor fortvilelse blant møtedeltakerne, og de falt på kne og ropte på Gud i sin nød. Kort tid etter dette møtet, la det seg til rette med et eldre hus i Bergelandsgata, som alle kunne enes om, og Kinahuset ble bygget. Bernt Høiland var aktivt med i ombyggingsprosessen. Dette huset ble etter hvert for lite, og det ble satt i gang et arbeid for å få et nytt og større bedehus. Gamle Bernt Høiland ble med også i dette arbeidet, som endte med at storbygget Salem sto ferdig i 1924.

Aftenbladet 9. januar 1926

Aftenbladet 9. januar 1926

Bernt Høiland ble valgt til nestleder i kretsstyret i Stavanger krets av Kinamisjonen i 1900. Da formannen, Gustav Gundersen, døde etter kun fire måneder, var det Høiland som måtte overta som formann. Dette vervet hadde han til 1903, da han trakk seg fra kretsstyret. Årsaken til at han trakk seg, var som for Bowitz, både bedehusstriden og alder.

I heimbygda Høyland ble det bygget nytt bedehus i 1906. Bernt Høiland gav tømmeret til dette bedehuset. Senere gav han også en bibel og kr.500,- til dette huset. Omsorgen for heimebygda var stor. Bernt Høiland døde 9. januar 1926 og ble 82 år gammel. Han etterlot seg datteren Grethe Michaelsen og en flokk barnebarn.

Kilder

Bjarne Kvam: Nytt liv på gammel grunn. Stavanger Indremisjon gjennom 75 år

Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland

Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland

Erik Kjebekk: Han falt på slagmarken

Lars Gaute Jøssang: Aks i vind

Oscar Handeland: 25 aar

Jakob Straume: Martyrmisjonærene

Ole Kallelid: Avholdsbyen: historien om avholdsbevegelsen i Stavanger

Ola Aurenes: Berentsen-ætten

Martin Gjersvik: De som dro fra Karmøy til Amerika

Arne Espeland: Stavanger Handelsforening 100 år

Handelsregister for kongerike Norge 1891

Berge Furre: Soga om Lars Oftedal

Sverre M. Halbo: Mine slektninger

Gunnar Roaldkvam: Fra disk til samvirke

E. Eriksen: 50 år i forbrukernes tjeneste

Bertram Ch. Middelthon: I kamp og fest

Eivind Smith: Riska: gardar og tettstad

Johan Veka: Glytt frå kristenliv i Rogaland

Tore Vik: Høyland skule. Bygda og folket

Arnvid Lillehammer: Avaldsnes 1

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Aftenbladet.no

Dagen.no

Geni.no

Pedersgaten.org – Lisa Thelin Knutsen