Tre høvdinger i Egersund

Kjøpmann Friestad, losoldermann Birkeland og lærer Mugaas var sentrale skikkelser i det meste som skjedde i Egersund fra 1890 og langt inn på 1900-tallet. Hjertesakene var ytre- og indremisjon og totalavhold.

I en tidligere artikkel presenterte jeg de fire første kretsstyremedlemmene i Kinamisjonen fra Stavanger. Det var Gustav C. Gundersen, Ingvald M. Bowitz, Adolf Malmin og Bernt Høiland. Stavanger krets av Kinamisjonen ble stiftet i år 1900, og i tillegg til de fire fra Stavanger, ble også tre sentrale skikkelser fra Egersund valgt som styremedlemmer. Det var kjøpmann Abraham Friestad, losoldermann og havnefogd Adolf Birkeland og lærer Brynjulf P. Mugaas. I denne artikkelen vil jeg presentere lederne fra Egersund.

Abraham Friestad

Abraham Friestad

Friestad er noen gardsbruk som ligger mellom Brusand og Kvassheim i Hå kommune. På bruk 4 hadde Rasmus Gunnarsen Friestad (1829-1895) overtatt en part av bruket etter sin far. Han var gift med Kirsten Abrahamsdatter Aniksdal (1836-1908) og de fikk ni barn. Nummer fire i rekken ble født 2. september 1867 og fikk navnet Abraham. Som tolvåring flyttet Abraham inn hos farbroren på nabogarden, og var dreng hos ham.

Farbror var en kristen og leste fra Lars Linderot sin huspostille hver søndag. Enkelte søndager leste han til og med ei preik både før og etter middag. Første juledag leste farbror som vanlig fra huspostillen. Teksten var juleevangeliet og Linderot hadde tre punkt i sin tale. «1. Et frydeord: I dag er det født dere en frelser. 2. Et klagerop: Det er ikke noe herberge for Jesus i de fleste kristnes hjerter. 3. Et formaningsord: La oss nå gå til Betlehem for å tilbe barnet.» Denne talen grep Abraham så sterkt at han etter at farbror var ferdig med lesingen, sprang ut i løa og ropte til Gud, og han fikk der og da ta imot Jesus som sin frelser.

Etter det fikk han kontakt med en jevnaldrende ungdom, Johannes P. Sandve, som ble hans gode kristne venn. Han fikk også mye åndelig hjelp ved å lese Pontoppidans «Sannhet til gudfryktighet». Sommeren 1880 hadde det kommet en 20 år gammel lærer til bygda. Han het Brynjulf P. Mugaas. Han ble frelst i en vekkelse som gikk over bygda på nyåret 1881, og ble en god venn av Abraham og Johannes. Disse tre var med å starte Ogna Indremisjon, ikke lenge etter at Abraham og Brynjulf var blitt frelst.

Etter konfirmasjonen reiste Abraham til Stavanger, hvor han fikk jobb i en forretning. Dette må ha vekket noe hos Abraham, for det var kjøpmann han skulle blir resten av sitt liv. Oppholdet i Stavanger varte ikke lenge, for omtrent i 1885 kom han til Egersund og fikk arbeid som handelsbetjent også der. Det var oppdrift i den unge jærbuen, for allerede som 19-åring i 1886, var han med å opprette den første telefonlinjen i Egersund. Etter tre år som handelsbetjent, startet Abraham en egen kolonialbutikk i 1888. Denne lå i Elvegaten. I 1892 kjøpte han nye lokaler i Storgata 37, og utvidet da vareutvalget med bl.a. manufakturvarer, symaskiner, kortevarer og maling.

Abraham Friestad sin forretning i Storgaten 37

På begynnelsen av 1900-tallet tok sildefisket seg opp, og Abraham startet med storstilt sildehandel og sildesalting. Han gjorde det økonomisk veldig godt, og ble en rik mann. I 1917 hadde han en årsinntekt på kr.60.000, noe som var 60 ganger mer enn ei årsinntekt for lærere. Privat levde han og familien derimot mer spartansk. Abraham var styremedlem i Egersund og Dalanes Privatbank, og denne banken var også bankforbindelse til firmaene hans. Tiden rundt 1.verdenskrig var ei veldig god tid økonomisk, også for Abraham. Han brukte sparepenger og lånte penger, til ulike oppkjøp og spekulasjoner både i Egersund og kommunene rundt. Dette skulle koste han dyrt.

Abraham Friestad var med i et andelslag som kjøpte ei sag i Bjerkreim

bl.a. sammen med misjonsmannen Arne Gjedrem. For å få tak i skogen,

ville de kjøpe garden som hadde tilhørt Gjedrem sin svigerfar, Tønnes Bjerkrheim.

Saken endte med at Tønnes sin bror kjøpte garden tilbake til slekta på odel.

(Fra Egersundsposten 28.06.1918)

Etter krigen kom et økonomisk krakk. Mange bedrifter gikk konkurs, det samme gjorde også Privatbanken, i 1921. Abraham hadde da kr.740.000 i lån, og bostyret krevde han for kr.540.000,-. Det hadde han ikke økonomi til å bære, noe som førte til at mye av hans virksomhet ble slått konkurs. En kommunepolitiker visste å strø salt i såret. I et bystyremøte uttalte han om Friestad og andre kristne forretningsmenns «nesten utrolig lavpannet forretningsmoral»: «Denne bankmisere med dens skjebnesvangre følger i milevis omkrets, må oppfattes som et fingerpek fra Vårherre, for å vise hvilken hulhet og hvilken fariseisme som kan skjule seg bak en gudelig maske og for å åpne øynene for humbugen på enfoldige og godtroende personer.» Friestad kom seg økonomisk på fote igjen, og fortsatte som handelsmann så lenge helsa holdt.

Abraham Friestad ble også involvert i politikken. Sammen med mange andre kristenledere startet han Avholdspartiet i Egersund i 1898. Han representerte dette partiet i bystyret fra dette året og til lenge etter konkursen, noe som viser at han ikke mistet åndelig tillit, selv om han gikk konkurs med sin virksomhet.

Helene og Abraham Friestad og barna

Abraham hadde en bror som på slutten av 1880-tallet bodde i Stavanger. Han ble en nær venn med en ungdom som hadde kall til å reise til Kina som misjonær. Ungdommen het Sigvald Netland og var fra Sokndal. Netland reiste til England for å lese språk i 1889, men før det var han innom Abraham i Egersund, på vei til besøk hos foreldrene i Sokndal. Han skulle besøke Abraham for å hilse fra broren Ole i Stavanger. Disse besøkene førte til et varmt vennskap også mellom Sigvald og Abraham. Fra England skrev Sigvald brev til Abraham og ba han starte en kvinneforening som kunne støtte ham. Abraham gikk til sin gode venn Br. P. Mugaas, og 30 kvinner tok imot innbydelsen til samlingen i heimen til Friestad den 12. desember 1889. Første arbeidsmøte i kvinneforeningen var 6. januar 1890. Tanken var at Sigvald Netland skulle bli utsending for en ny Kinamisjon som var under planlegging, men han valgte å ikke vente på det, men å reise til Kina med støtte fra amerikanske misjonsvenner. Det førte til et brudd med foreningen i Egersund, men Abraham beholdt kontakten med Netland helt til Netland døde i 1896. Sigvald omtalte sin venn i Egersund på denne måten: «Han er den hjerteligste mann jeg har funnet på min ferd gjennom livet.»

I august 1890 ble Kinamisjonsvennene i Egersund enige om å starte en misjonsforening, der også menn kunne være med og som skulle være ansvarlig for offentlige møter. Abraham ble valgt inn i dette styret. Det var møte hver mandag kl.18.00 året rundt, og i hele 50 år var møtene i stua hos Abraham og kona Helene. Da Kinamisjonen i Rogaland opprettet Stavanger krets, ble Abraham valgt som styremedlem, et verv han hadde i mange år. I motsetning til sin nære venn, Mugaas, var Abraham for at Kinamisjonen skulle starte egen Ungdomsskole. Han gav også mye penger til Tryggheim, da skolen ble startet i 1919.

Søndagsskolelærere i Egersund i 1931. 

Abraham Friestad nr.2 f.v.. Hans bror, Ole , nr.2 f.h.

Både Abraham og kona var sterkt engasjert i avholdsbevegelsen. Kona var medlem i Hvite Bånd, og da denne organisasjonen trengte et eget hus, støttet ekteparet Friestad godt opp økonomisk. I 1895 var han med å starte Egersund søndagsskole, og var selv lærer der til sin død i 1836. På første søndagsskolemøte kom det hele 56 barn. Han var også med i styret for Indremisjonen og bedehuset i Egersund.

Ellers var heimen deres alltid åpen for predikanter og misjonsvenner. Han sa at ingen misjonærer fikk reise ut på misjonsmarka, uten først å ha vært innom i heimen hans i Egersund. Han omtaltes for øvrig som «kjærlighetens apostel», og det ble sagt om han at han var en sjelden varm, vennlig og godhjertet mann. Han var en helhjertet misjonsmann, som det ble sagt følgende godord om: «Få venner i vårt land har Kinamisjonen ligget slik på hjertet og ofret så meget for den, som han.» Abraham Friestad var gift med Helene Hansdatter Mong (1867-1947). De fikk sju barn. Abraham døde 69 år gammel, etter en tids sykdom, 25. august 1936.

Adolf Birkeland

Adolf Birkeland

Losoldermann Adolf Birkeland var den store høvdingen i Egersund på denne tiden. Med sitt etter hvert lange og hvite skjegg, var han en markert personlighet som hadde hatt det meste av kommunale verv, ulike verv innen næringsliv og i kristen virksomhet. Han ble regnet som den høyest aktede person i byen.

Adolf Gunnarsen Birkeland ble født på garden Birkeland i Sokndal 17. juli 1841. Birkeland ligger nordvest i Sokndal, nesten på grensa til Eigersund. Foreldrene hans var Gunnar Jakobsen Birkeland og Anne Mikkelsdatter Stapnes. Adolf var nummer sju av ti søsken.

I Sokndal var det mange markerte haugianere. Den mest kjente av dem, Gunder Ougendal (Gunnar Åvendal), bodde ikke langt fra heimen til Adolf, og folket på Birkeland var også markerte haugianere. Da vekkelsen med presten Lammers i Telemark brøt ut, fulgte gamle Gunnar Birkeland godt med, og fikk tilsendt skrifter av Lammers. Disse leste også Adolf med interesse. Han ble bevart i sin barnetro, og var preget i sitt kristensyn både av haugianismen og Den lammerske vekkelse.

Familien flyttet til Egersund, ikke lenge etter Adolf ble født. Far, Gunnar, begynte som losoldermann og havnefogd. Han var aktiv i politikken for Venstre, med flere år som ordfører og en kort periode på Stortinget.

Da Adolf var 15 år, hyret han seg som sjømann. Han gjorde det godt, og da han var blitt 23 år var han steget i gradene til skipsfører. Han var sjømann fram til 1871. Da kom han tilbake til Egersund og overtok farens jobb. Faren var blitt pensjonist, og stillingene som losoldermann og havnefogd var ledige. Ingen passet bedre til å overta, enn Adolf. Disse stillingene hadde han til han ble pensjonist i 1916. Han ble gift med Maren Olsdatter Bilstad og de fikk etter hvert ni barn.

Adolf Birkeland, kona Maren, og barna deres som vokste opp.

Men Adolf hadde mange flere jern i ilden enn å være losoldermann og havnefogd. Han overtok som reder for barken «Henrik Wergeland» som han selv hadde vært skipper på. Senere var han medeier i og leder av et andelsrederi, som hadde ti skuter i sin flåte, bl.a. Otøen som vi ser på bildet under. Han kom tidlig med i det politiske livet i byen, for partiet Venstre. Han fikk der de fleste verv som var mulig, og var ordfører og varaordfører i til sammen 17 år. Etter å ha representert Venstre i bystyret i 22 år, skiftet han parti i 1898 og representerte Avholdspartiet i perioden 1899-1904. Han hadde også sentrale verv i Egersund Sparebank.

Barken "Otøen" malt i Kina.

Også i den kristne virksomheten var han en høvding. I 1879 sto han i spissen for bygging av bedehus i Egersund, og ble den første formann i styret for huset. Dette vervet hadde han i 40 år. Han var også med i ledelsen av Indremisjonen, fra starten i 1881 og de neste 36 år, 15 av disse årene var han formann. Indremisjonen i Egersund valgte å gå inn i Indremisjonsforbundet (ImF), og han ble valgt inn i forbundsstyret i 1900 og fram til 1910. Han var medlem i styret for Den Indre Sjømannsmisjon fra den startet opp i Egersund, og aktiv avholdsmann. Han var leder av Jæren og Dalane totalavholdsselskap i 1901-1904 og 1921-1924.

Da flere av hans yngre indremisjonsvenner i Egersund ville starte opp arbeid for Kinamisjonen i 1890, var Adolf Birkeland klar til tjeneste. Han ble valgt som styremedlem fra starten, og satt i dette styret i mange år framover. Han var også villig til å bli med i kretsstyret for Kinamisjonen, da den nye kretsen ble stiftet i 1900. I 1903 ble kretsadministrasjonen flyttet fra Stavanger til Egersund. Da ble Adolf sekretær og vennen Mugaas ble kretsformann. Han var kretssekretær i seks år, fram til årsmøtet i 1908. Da påtok han seg en toårsperiode som kasserer i styret, før han takket av i 1910. Han var også en periode styremedlem i Dalane Fellesforening av Kinamisjonen. I tillegg til alt dette, var han også ute på en del taleroppdrag både for Kinamisjonen og for Indremisjonen.

Adolf Birkeland var aktiv med i det kristne arbeidet helt fram mot sin død. Han ble nesten 86 år gammel, og døde i Oslo 15. april 1926 etter en operasjon.

Br. P. Mugaas

Bryjulf Peder Mugaas

Den tredje av kretsstyremedlemmene fra Egersund, var kanskje den mest markerte av dem alle. Det er ikke for ingenting at misjonshistoriker Lars Gaute Jøssang kaller Mugaas for «Mr. Krins». Ingen leder har styrt kretsskuten lenger enn Br. P Mugaas. Han er også den mest kjente, så her blir det bare noen få trekk som jeg tar med.

Brynjulf P. Mugaas ble født på Evanger, like i nærheten av Voss. Faren het Peder Brynhildsen Mugaas og hadde vokst opp på garden Mugaas på Evanger. Peder tok lærerseminariet på Stord, og ble ansatt som lærer og klokker i heimbygda. Han ble gift med Anna Knutsdatter Hjørnevik og de fikk ni barn.

Da Brynjulf var 15 år, begynte han på lærerskole på Voss. Dette var en skole som gav rett til å undervise, men gav ikke like mye kompetanse som lærerseminariene. Da han var ferdig på Voss, fikk han lærerpost i ei nabobygd. I 1880 flyttet han til Ogna, hvor han fikk fast lærerstilling på en skole på Bjelland. Her leide han rom hos en haugianerfamilie som var med å prege ungdommen, som selv ikke var vokst opp i noen kristen heim. På nyåret 1881 ble det vekkelse på Bjelland, og Brynjulf ble en kristen. Han fikk ei bok som var skrevet av C. O. Rosenius, og lesning av den hjalp han til et frigjort kristenliv. Han ble straks med i det kristne arbeidet i bygda, og var med å stifte forening for Indremisjonen. Her møtte han også Anne Ommundsdatter Helvik, som han ble gift med.

I 1883 gjorde han og Anna oppbrudd fra Bjelland, og flyttet til Omvikdalen i Kvinnherad. Her ble familien i seks år. Underveis disse årene, tok han lærerseminaret på Stord. Det var et rikt kristenliv i Omvikdalen og bygdene rundt. I nabobygda bodde Tormod Myklebust, men det var Andreeas Lavik som fikk bety mest for Mugaas. Lavik bodde på denne tiden i Omvikdalen, og var allerede da en kjent forkynner og leder. Det var Lavik som hjalp Mugaas til sitt markerte lavkirkelige lekmanssyn, og som tente han for avholdssaken. Han var med og startet Rosendal Fråhaldslag i 1885, og ble lagets første formann.

Sommeren 1889 var det tid for ny flytting. Kanskje var det vennen fra Bjelland, Abraham Friestad, som fikk han til å søke lærerpost i Egersund? Familien flyttet i alle fall til småbyen i Sør-Rogaland denne sommeren. Brynjulf var da blitt 29 år, og var både målbevisst og engasjert. Han ble medlem i styret for Indremisjonen med det samme han kom til byen, og han ble umiddelbart engasjert i kommunalt styre og stell. Han satt 35 år i bystyret, 30 år i skolestyret, mange av disse som formann. Han var først medlem av Venstre, men i 1898 var han med å stifte Avholdspartiet, og satt de fleste år som representant for dette partiet, som i 1907 var Egersunds største parti. Han var lokal partileder fra 1898-1936. Videre var Brynjulf revisor i en av byens banker og for elverket i byen. Mye mer kunne vært nevnt.

Br. P. Mugaas

En av hans viktigste kamper i bystyret var å få avviklet det kommunale «Egersund brennevinssamlag». Dette utsalget var altså drevet av kommunen, og et stort overskudd gikk til ulike tiltak i kommunen. Mugaas og avholdsfolket ville ha utsalget nedlagt, og de kjempet en lang kamp som ble kronet med seier i 1913. Mugaas fikk under denne kampen kallenavnet «Samlagsstormernes yppersteprest». Det var han tittel han like godt.    

Mugaas var engasjert i mange kristne organisasjoner. Han var med i NMS, men her trivdes han ikke fordi presten som var formann, gjorde alt selv, uten å slippe medlemmene til. Videre var han med i søndagsskolen, avholdsbevegelsen og i Indremisjonen. Han var blant annet medlem av Forbundsstyret i ImF i 1900-1902, i styret for Dalane Fellesforening og den lokale foreningen for Indremisjonen i Egersund.

Men det var Kinamisjonen som etter hvert skulle ta det meste av hans kristelige engasjement. Ved årsskiftet 1889/90 var han med å stifte kvinneforening for Kinamisjonen i Egersund. Senere samme året ble misjonslaget stiftet, og Mugaas satt i styret her i 55 år, 20 av disse som formann. Da Stavanger krets ble stiftet i 1900, ble han først styremedlem, og fra 1903 formann i kretsstyret. I 1910 overtok han både som formann, sekretær og kasserer i kretsen. Disse vervene beholdt han til han som 76-åring i 1936, ba om avløsning. Da hadde han vært kretsformann i 33 år og kretssekretær i 26.

Det fikk oppmerksomhet i avisene at Mugaas dro til Amerika.

(Aftenbladet 25.05.1907)

I tillegg til den store tillit han hadde i kretsen, ble han også mye brukt som rådgiver på landsplan. I 1907 ble han av hovedstyret sendt til Amerika for å undersøke rykter som gikk om den vordende misjonæren Tønnes Frøyland. Ryktene ble avsannet og Frøyland fikk reise ut som legemisjonær. Brynjulf fikk også kall fra hovedstyret om å bli hjelpesekretær ved hovekontoret. Han svarte først ja, men takket så nei, for i stedet å konsentrere seg helt om ledelsen i Stavanger krets.

Br. P. Mugaas fremmet i 1912 et forslag om at de kristne organisasjonene skulle gå sammen om å starte en kristen Ungdomsskole. Denne ble en realitet, og fikk navnet Solborg Ungdomsskole. Men Kinamisjonen ble ikke med. Mange misjonsvenner, med Sven Foldøen i spissen, ville heller at Kinamisjonenen skulle starte sin egen skole. Mugaas var sterkt imot dette. Han mente at skoledrift hørte til Indremisjonenes ansvar. Han fikk tilslutt hele kretsstyret med på en innstilling om å gå imot opprettelsen av en Kina-skole, men Foldøen fikk misjonsfolket med seg. Dermed ble Tryggheim Ungdomsskule bygget på Nærbø, og storsinnet nok, med Mugaas som formann i skolestyret. Mugaas og Foldøen hadde ingen god kjemi seg imellom. Til det var de for ulike av natur. Men begge hadde stor respekt for hverandres kall og oppgaver.

Br. P. Mugaas hadde ingen karismatisk natur. Han var helst noe tørr og formell. Han fant snart ut at han hadde sin styrke i det administrative, og ble lite brukt som forkynner. Han sluttet som lærer etter 31 år i Egersund-skolen i 1920, men i misjonen fortsatte han som nevnt som leder til han var 76 år. Etter det var han en aktiv åndelig veileder både lokalt, i kretsen og på landabasis nesten helt fram til sin død, 24 juni 1950. Han ble 90 gammel. Som et åndelig testamente sa han en gang.: «Må det ikke bli altfor stille blant oss! Må det blåse litt og bli litt sjøgang! Det vil være med å holde livet friskt.»

Han og Anne fikk ni barn i perioden 1884-1904. Datteren Anna ble gift med Ola Hansen, og de var misjonærer for Kinamisjonen i 1915-1931. Sønnen Ragnvald ble rektor på Tryggheim i mange år. Barnebarnet Asbjørn, var rektor på bl.a Hurdal Verk folkehøgskole, mens oldebarnet Egil Grandhagen var generalsekretær i NLM i mange år.

Kilder

Lars Linderot: Huspostille

Festskrift Egersund søndagsskole 50 år

Harald Hamre: Egersund 1880-1965. Okka by

Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland

Oscar Handeland: Ludvig Hope

Josef Tungland: Sven Foldøen Ryfylkebispen

Torgeir Edland: Gards- og ættesoga for Haa

Tryggheim 75 år: I livsens vår

Bernhard Eide: Det Vestlandske Indremisjonsforbund gjennom 50 år

Misjonæralbumet 1891-1961

Sigmund Birkeland: Mellom Varberg og Kontrari. Politikk, arbeid og fritid i Egersund 1890-1940

J. D. Møller: Egersund Sparebank 1839-1914

Olaf Lorentzen: Egersund sparebank gjennom hundre år 1839-1939

Johan Veka: Glytt frå kristenliv i Rogaland

Niels Olsen: Havnefodenes landsforening 1918-1983

Arne Brådland: Det norske totalavholdsselskap 1859-1934

Tønnes Bjerkrheim: Banebryter og foregangsmann Dagbok

Johannes Kleppa: Ordet folk DVI 100 år

Josef Tungland: Egersund Misjonsforening hundre år Fast Grunn nr.6.1990

Josten Berglyd: Mugaas – mannen ved roret. Dalane Tidende 22.04.1985

Borghild Guddal: Rosendal fråhaldslag gjennom 100 år

Arne Nordheim: Festskrift til 50års jubileet for Tryggheim ungdomsskule

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Digitalarkivet,no
Digitalmuseum.no

Aftenbladet.no arkiv

Dagen.no arkiv

(Aftenbladet 16.04.1926)

(Aftenbladet 26.08.1936)

(Aftenbladet 26.06.1950)