Hvordan kommer misjonssinnet?

 

Kommer misjonssinnet ved å ta seg i sammen? Nei, misjonssinnet kommer på Golgata. Dette skiver Asbjørn Aavik i boka «De venter».

«Nå er det kan hende en eller annen som sier til seg selv: Det er sant – det har vært så lite av dette sinn i meg i disse årene jeg har vært en kristen. Det skal bli annerledes fra i dag av. Nå skal jeg ta meg i sammen.

Får jeg lov å si deg, venn: Det nytter så lite. Så snart du har lagt denne boken sammen, er også denne din beslutning borte. Hvordan får jeg det da?

Hedenskap i Kina og i Norge. Fra "De venter" Aavik

En gang trodde jeg at dette sinn – misjonssinnet – fikk jeg på Galilea-fjellet, der hvor Jesus gav misjonsbefalingen. På det fjellet hvor han roper alle kristne opp.

Nå vet jeg at dette sinnet får jeg på et annet fjell – på Golgata. Der på kne ved det kors som bærer min lidende brudgom – der så nær ham som jeg kan komme – der ånder han på meg. Og han ånder noe av dette sinn inn i min kalde sjel. Da er misjonssinnet gave – ikke prestasjon. Og jeg får det på nytt om igjen hver dag ved å krype inn til korsets fot.

 

Jeg ville så gjerne nå deg som går og lengter etter et rikere liv med Gud – som lengter etter dette sinn. Hør: Det er noe som er utøst i våre hjerter. (Rom 5,5) Det er ikke noe jeg kan prestere eller kjempe meg til. Hør om igjen: Lev ditt liv så nær din frelser – så nær himmelen – at den Hellige Ånd som er oss gitt, kan øse av dette kjærlighetens hav – øse inn i din tørre, tomme sjel. Nå lever du så langt borte fra disse dype kilder. Derfor er du så fattig.

Søke frelse uten å finne. Fra "De venter" Aavik

Misjonssinnet får jeg ved å leve i det fortrolige samfunnsliv med Jesus. Da blir det hjerteforbindelse, og det som rører seg i Gud, springer over i meg.

Men da er ikke misjonssinnet noe annet enn det fullt utfoldede kristensinn. Det er kristensinnets modne frukt. Og da er ikke misjonssinnet noe som en og annen kristen eier. Da blir det alles eie.»

 

(Asbjørn Aavik: «De venter» Gry 1963)

GF 2015

 

NLMs generalforsamling 2015 er vel i havn. Ei festuke med forkynnelse, saksbehandling og vennetreff. Her er mye å glede seg over.

I de fleste bygder og byer hvor NLM har en eller flere foreninger, er det få som samles om Guds ord. Det er derfor en inspirasjon når disse mange småflokkene samles, og blir til 4-5000 misjonsvenner. Personlig har jeg bodd mange steder i landet, og en GF betyr derfor mye gjensynsglede.

Høydepunkt

Årets høydepunkt for meg var avslutningsmøtet med misjonærinnvielse. Her fikk vi lytte til sentral, sjelesørgerisk og vekkende forkynnelse av vår generalsekretær. Vi fikk mat for vår sjel. Det er også stor høytid å få være med å innvie nye misjonærer til tjeneste.

Knut Kåre Kirkholm holdt to gode bibeltimer

 

En annen gledelig ting ved årets GF var fellessang utvalget. De senere år har det vært lite sang fra Sangboken. Det har helst vært nye sanger med vanskelig tone, som har ført til dårlig fellessang. I år var hovedvekten sanger fra Sangboken, ispedd noen nyere sanger. Mange av oss synes nok at musikken til tider var over grensen høy, men også dette var forbedret i forhold til tidligere GFer.

Forhandlinger

Forhandlingen gikk i en god og broderlig tone. Det var sakene som var i sentrum, ikke personer. Jeg er glad for at det ble vedtatt ikke å behandle endring av §2 i grunnreglene, og at stemmerettsaldere forble uendret.

Misjonsfolket gav mye penger til misjonen

 

I saken om opprettelsen av et kirkesamfunnsregister, stemt jeg for noe jeg egentlig er imot. Dette av hensyn til de som kjenner et sterkt behov for å tilhøre et kirkesamfunn. Personlig er jeg utmeldt av Den norske kirke for flere år siden, og har ikke planer foreløpig å melde meg inn i dette nye registeret. For meg er det avgjørende å være innskrevet i Livets bok, og så er jeg ellers medlem av foreninger lokalt. Et kirkesamfunnsregister synes jeg er overflødig, men har respekt for at andre tenker annerledes.

Praktisk arrangement

Jeg tror ikke jeg noen gang har fått så mange tilfredse tilbakemeldinger på det praktiske ved arrangementet. Det var ikke mulig å finne mye som kunne vært gjort annerledes. Her fortjener de om lag 1000 frivillige medarbeiderne er stor og varm takk.

Venner og kollegaer, Øystein Meling og Dagfinn Meltveit

 

Ting å tenke på

Med et slikt stort arrangement, er det alltid noe som kunne vært annerledes. Jeg vil ikke utbrodere det, men nevner bar i stikkords form.

-Det må gjøres et langt grundigere forarbeid før sangkrefter og talere spørres om å delta på vårt største og mest profilerende arrangement.

-Vi må være bevisst på at forkynnelsen på kveldsmøtene må være vekkende og sentral evangelisk, med «Ordet om korset» i sentrum.

-De sener GFer har møteledelsen vært mer konferansier enn møteleder, noe som har vært uheldig. Dette var noe forbedret i år, men enda gjenstår mye.

-GF var i år utvidet med en dag. Dette blir etter min mening for mye. Vi må vurdere å gå tilbake til oppstart onsdag og la GF være mer et stevne enn en festival.

Kjekt å treffe venner fra Finnsnes og Stjørdal/Mongolia som

jeg ble kjent med i Namsos

NLM Ung

Samtidig med årets GF hadde NLM Ung sitt landsmøte. Jeg fikk være med på deler av dette, og det var GFs andre store høydepunkt. Det varmet å høre intervju med ungdommer som brenner for å vinne nye for Jesus, som er villig til å flytte på seg, og ikke minst; som er villig til å gå sammen med eldre misjonsvenner.

Det var gripende å merke trangen blant de unge etter å gå sammen med alle generasjoner, mens opprørstonen nesten var borte. NLM Ungs framlegg til samtale og selve samtalen, grep hjertet mitt og alle jeg snakket med som deltok.

Noe å tenke på

 

«Ikke at han var slik en glimrende taler. Men han hadde den lykkelige evnen å holde sitt forhold til Gud friskt.»

Dette er ett av mange sitater jeg har notert meg ved lesning av J. F. Løvgrens bøker. Jeg har tidligere skrevet litt om denne frikirkepastoren og hans bøker. Her vil jeg gjerne dele sitatene jeg har tatt vare på. De er til ettertanke for meg selv, og forhåpentligvis også for deg!

Om forkynneren og forkynnelsen

•          Forkynneren var ingen begavelse. Han var bare en ledning mellom Gud og folket.

•          Forresten var det rart det som Stein-Ola prekte om, at en måtte ha syndenød for å få frelsesfryd. En måtte ha det ondt for å få det godt.

•          Predikantene la ut om vekkelse. Når det bare ble sånn og sånn, så… De var så flinke til å kartlegge forutsetningene for vekkelse. De kristne var vel ikke som de skulle være. Sjelden ble det nevnt at predikanten ikke var som han skulle være.

•          Det var liksom det var kommet litt mat på det tomme bordet og folk flokket seg om matfatet.

•          Her hadde hun gått på møtene i vår og i høst og hørt seg helt elendig. Den der rare gårdsgutten hadde prekt henne i stykker, både med vitnesbyrdene sine og sangen.

•          Folk vil heller ha juling enn mat.

•          Nordmenn har alltid hatt svakhet for det som kommer utenfra. Mange av de hjemlige predikantene måtte også ut for å få den rette glorie over seg.

 

Vekkelsens forfatter - J.F.Løvgren

•          I søvnløshetens netter holdt han revisjon over sin virksomhet og ba imens om lys over sitt eget forhold til Gud. Og uten at han selv visste det, holdt nøden han åndelig frisk.

•          Bare oppbyggelse var ikke nok. Ikke engang for de troende. Det hjalp nok mye bare en satte et ekstra navn på sammenkomsten. Bibeltime var bedre enn møte. Et emne var bedre enn rett og slett en preken.

•          I sitt jag etter å vinne massene for Guds rike, hadde visst de åndelige lederne glemt at jo mer de spedde opp evangeliet med menneskelige tilsetninger, jo mindre kraft til frelse var det.

•          Jeg har begynt å virke igjen. Men nå har jeg lagt mine sirkuskunster vekk, og lar evangeliet virke med sin egen makt.

•          Forkynnelsen biter ikke. Halen nøytraliserer tennene.

•          Den første var forkynner, denne var taler. Den første talte evangeliet, denne talte om evangeliet. Det han sa om evangeliet, var så riktig og godt som noe kunne være. Det var dogmatisk helt uangripelig. Men det var lite mat i det.

•          Den gamle gav oss et eple å smake på en gang imellom. Men Stene tar eple opp av lomma og beskriver hvor rødt det er, hvor friskt det er, og hvor saftig det er, fasongen på det, stilken og kjernehuset. Når han var vel ferdig med beskrivelsen, putter han det i lomma igjen. Det er ingen som får smake om det er sant.

J. F. Løvgrens samlede verker

Lett blanding

•          Den selvlagde Sivert er død. Han har vært seiglivet nok.

•          Ingen er så fattig som den gjerrige.

•          Det er noe som er bedre enn engler for Gud. Hva er det? Frelste mennesker. Dem må han føde, og ikke skape.

•          Gud vil overbevise deg om at du er galt født.

•          Han var intet paveemne mer. Han var svært lik en alminnelig synder. Han satt der ribbet for all storhet og hadde bruk for ordene om Guds nåde.

•          Mennesket tar æren for og gleden ved det som smaker godt. Gud får skylden for det onde.

•          I det åndelige fødselsøyeblikket var hun blitt galt født. Hun ble født til trell og ikke til barn.

Johan Filip Løvgren

 

•          Det er ikke alle sine barn Gud betror å ha det vondt.

•          Mens hatet levde og vokste, døde hans Gudsliv tomme for tomme.

•          Han ville banke Gud inn i barna, men han banket Han ut av dem.

•          Det er ikke en kristens største ulykke at han har feil, men at han lar være å erkjenne dem.

•          Hun talte ikke overdrevet mye til ham om Gud, men hun talte mye om ham til Gud.

•          Kan noe være verre enn det en har gjort? Å ja, da. Det en er, er verre.

Plutselig kom Jesus igjen! Fra "Våre lamper slokner"

•          Han var ikke av den sorten som gav Gud skylden for noe han ikke hadde gjort.

•          Så glemte en sine egne synder, så lenge en hadde andres å snakke om.

•          Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem å komme inn. Det sa Jesus. I stedet ber vi Gud overta jobben. Så legger vi oss på sofaen i mens.

•          Hjertet fullt av kristendom, men Kristus utenfor!

Predikantens omvendelse. Fra "Våre lamper slokner"

•          Du greier det ikke Ola, for du har begynt å leve før du er blitt levende.

•          De levde som egenrettferdige, men trodde som fortapte syndere.

•          Bekjennelsen kan folk lage selv. Liv kan bare Gud skape.

 

 

 

Kom for alt er ferdig

 

Hvis Jesus kommer igjen i dag, blir du med Han til himmelen? Eller vil du da være fortapt? Jesus innbyr i dag og sier: Kom, for alt er ferdig!

En av lignelsene i Guds ord, formidler denne innbydelsen fra Jesus på en flott måte. I Luk 14,16-24 står lignelsen om det store gjestebud. Her innbys alle til fest, men mange tok ikke imot innbydelsen. Stadig nye fikk invitasjon, helt til festsalen var full.

Det store gjestebud

«Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han sin tjener for å si til de innbudte: Kom, for nå er det ferdig.» (Luk 14:17)

Jeg synes innbydelsen er så fantastisk: Kom for nå er det ferdig! Hva er det som er ferdig og som du og jeg innbys til? Vi ser det i påskens store hendelser. I Getsemane kom forræderen Judas i spissen for soldatene og yppersteprestenes tjenere. De skulle arrestere Jesus. Men da tok Jesus selv ordet og sa: «Er det meg dere leter etter, så la disse gå!» (Joh 18,8) Hele Jesus verk på jord uttrykkes i dette: Ta meg, la disse gå! Til sin Far sier han: La din vrede over synden ramme meg, og la disse gå fri! Han som er syndfri tar dommen, du som er skyldig får gå fri!

Det står så fint i en sang: «Å, tenk at det var for meg at kristus på krossen hang. No ser eg den livsens veg, no syng eg den nye song. Ein fallande, feilande syndetræl då føddeste på ny ved Guds kjærleiks eld.» (SB 292 v1)

Vi ser det også så klart hos profeten Jesaja: «Du har bare trettet meg med dine synder, og voldt meg møye med dine misgjerninger. Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu. (Jes 43:24-24) Det var for deg!

Jesus måtte gjennom lidelse, forhør, tortur og til slutt korsfestelse. Og der på korset ropte han ut de herlige ord: «Det er fullbrakt!» Jesu oppgave på jord er fullført. Frelsesveien er åpnet ved Jesu eget dyre blod. Og denne seier ble bekreftet påskemorgen ved at Jesus sto opp av grava!

Dette frelsesverk er ferdig. Derfor er det så om å gjøre for Jesus å nå ut med innbydelsen til den frelse han har fullført. «Kom, for nå er det ferdig!» Du får hele frelsen ufortjent av nåde. Guds ord sier at alle mennesker er på vei mot den evige fortapelse. Den veien trenger vi ikke vite om. Den er så brei at alle som ikke ved et Jesu under er plassert på himmeleveien, de havner i helvetes gru.

Det er dette som smertet Jesus slik at han var villig til å gå denne tunge vei til korset. Han elsket deg så høyt at han villig til selv å dø for å frelse deg. Derfor innbyr han også i dag: Kom for alt er ferdig!

 

De mange unnskyldninger

Det er så ufattelig trist å lese hvordan menneskene tar imot innbydelsen. De aller fleste sier nei! Noen sier: Ikke enda, det passer bedre senere, når jeg blir eldre, når jeg skal dø! Her i Norge har velstanden ført til at de fleste mener de ikke har behov for noen frelser. Så vender de Gud ryggen, eller lager seg en Gud i sitt eget bilde. En Gud som tilfredsstiller egne behov.

Ei kristen vise sier det like: «Nei, ikke ennu sa en liten gutt, når jeg blir voksen skal jeg meg omvende!...." Gutten ble voksen, men utsatte avgjørelsen til han ble eldre. Til slutt var det for sent. Det er mange med denne. De hører Guds kall, men forherder sitt hjerte. Bibelen sier at om du i dag hører hans røst, så forherd ikke hjertet ditt. Ingen av oss vet om vi får morgendagen, derfor må du få orden på din sak med Gud i dag, om du ikke er frelst!

Fest i himmelen

Det er en fantastisk fest du innbys til. En evig himmel sammen med Jesus og hans menighet. Apostelen Johannes fikk se like inn i himmelen, og han skildrer så fint det han så:

«Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye!» (Åp 21:1-5a)

Dette skulle oppmuntre oss hører Jesus til. Min framtidsdag er lys og lang.. Vi har det beste igjen. Dagene her på jord er ikke alltid like lette, mange opplever sykdom, ensomhet, sorg og savn. Men husk at kun om en kort tid så er vi framme. Det skal du få glede deg over. Tenk og få være en evighet sammen med Jesus i himmelen og ha det evig godt. «Tenk for en jubel, når alle frelste er berget i havn!»

 

Du er innbudt

Selv om mange sa nei til innbydelsen, gav ikke Jesus opp. Han sa til sine tjenere at de på ny skulle gå ut og innby, «for det er enda rom!»

På et møte jeg var på et sted i Norge, var det en godt voksen mann som tok ordet. Han var da på et evangeliesenter. Han vitnet om at han hadde hatt store alkoholproblemer, men hadde klart så noenlunde jobben sin som søppelkjører. En dag han tømte en søppeldunk, så han ei fin bok blant søppelet. -Denne er for fin til å kastes, tenkte han og tok boka med seg heim. Det viste seg å være en ny bibel. Han begynte å lese i bibelen, og leste seg frelst. Nå var han så jublende glad og vitnet for oss andre om hvordan Jesus fant han, og frelste han fra hans synder, og hadde gjort livet hans nytt.

Da var det enda en som hadde fått et rom i himmelen. Og innbydelsen gjelder enda. Det er enda rom, Jes1,18: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.”

 

 

(Andakt på basar på Øie bedehus, Kvinesdal 17.10.2014)

Takk til hovedstyret

NLMs hovedstyre 2012-2015

 

NLMs hovedstyre har trukket fra programmet en av sangerne som var satt opp på årets generalforsamling. Det fortjener de takk for.

Denne sangeren sto nylig fram i Dagsrevyen på NRK og sa at hun ønsket full åpenhet for homofilt samlevende i kirken. Hun, Bjørn Eidsvåg og flere andre artister skal gi ut ei plate til støtte for liberalisering av kirken.

Guds ord taler klart og utvetydig om at det er synd for to av samme kjønn å leve sammen seksuelt. Fordi Guds ord sier det slik, ønsker vi i NLM å si det samme i forkynnelse og veiledning. Det får også konsekvenser for hvem vi kan bruke på våre samlinger. Ikke bare som forkynnere, men også som sangere.

Vi har ikke mulighet til, eller ønske om å kontrollere hva hver sanger eller hvert enkelt medlem i kor og musikklag mener i ulike teologiske spørsmål. Men når en sanger aktivt går ut og forkynner vrang lære, utelukker han/hun seg selv for tillit i våre forsamlinger.

Det var derfor gledelig og nødvendig at HS reagerte umiddelbart etter dette innslaget i Dagsrevyen, og trakk vedkommende fra programmet. Hjertelig takk for klar tale og klar bekjennelse.

Nå er det ikke første gangen dette skjer i vår organisasjon. I 2011 trakk Region Øst en annen artist fra sitt regionårsmøteprogram med samme begrunnelse som nå. Dette burde lære oss å være mer bevisst på hvem vi spør til våre arrangement og møter. Dette gjelder ikke minst på våre profilerende stormøter.

Sangen i Guds forsamling er ikke underholdning. Den er forkynnelse og vitnesbyrd. Da må teksten ha et klart bibelsk innhold og musikken må støtte under teksten. Da, som ellers, betyr det også at ikke livet og læren til den den som synger, slår i hel budskapet i sangen.

Generalforsamlingen for NLM 2015

 

Det nærmer seg tid for ny generalforsamling for Misjonssambandet. Dette er en storsamling for misjonsvenner fra hele landet, og arrangeres i år på Randaberg 7.-12. juli.

Selve årsmøteforhandlingene foregår fra onsdag 8. til fredag 10. juli. På sakslisten står ordinære saker som konstituering, årsmelding, regnskap, rapport fra protokollkomiteen, profilforedrag og valg. I tillegg skal generalforsamlingen avgjøre om det skal opprettes et kirkesamfunn innen NLM og det er foreslått noen grunnregelendringer.

Hovedstyret har sendt ut et forelegg på 54 sider, med presentasjon av de ulike sakene. Jeg vil her kommentere et par av disse.

1. Grunnregelendringer

Hovedstyret foreslår en rekke endringer i NLMs grunnregler. Mye er kun praktiske justeringer og oppdateringer i forbindelse med at det på forrige GF ble vedtatt opprettet egen ungdomsorganisasjon i NLM. Men det er også noen prinsipielle endringer.

Endring av formålsparagrafen

HS foreslår å stryke fra formålsparagrafen, §1: «Vi vil utdanne, sende og underholde misjonærer, og utdanne og underholde nasjonale medarbeidere på misjonsfeltene, særlig i Kina, men også i andre land.» Istedenfor denne setningen vil HS sette inn: «I særlig grad vil NLM prioritere arbeid blant de folkegruppene der Kristi navn ikke er kjent.»

I §20 står det at «forandringer ikke må komme i strid med NLMs formål og prinsipper således som disse er uttalt i §§ 1 og 2». Jeg stiller spørsmålstegn ved om ikke det som HS nå foreslår, nettopp er i strid med NLMs formål. For nå skal ikke lenger NLM ha som formål å utdanne, sende og underholde misjonærer, heller ikke å utdanne og underholde nasjonale medarbeidere, etter HS sitt forslag.

En slik endring kan i ytterste konsekvens medføre at NLM ikke lenger vil utdanne egne misjonærer. Det kan også bety at vi slutter å sende utsendinger, men bare sender penger ut til misjonsprosjekt drevet av nasjonale medarbeidere. Ansvaret for opplæring av nasjonale medarbeidere faller altså også ut, ifølge HS sitt forslag. Dette er så store endringer, at det etter min mening kan komme inn under «beskyttelsen» i § 20.

HS foreslår også å fjerne Kina i formålsparagrafen. Det er snart 70 år siden Kina ble stengt. Likevel har misjonsfolket i NLM hatt et spesielt fokus på Kina, selv om vi har opprettet misjonsarbeid i minst 10 andre land. Jeg kan ikke se nødvendigheten av å stryke «vårt første misjonskall».

Å endre det reelle innholdet i en formålsparagraf, er såpass dramatisk at jeg synes det er underlig at HS ikke går veien om Rådsmøtet i en slik sak.

Aldersgrenser

HS foreslår å redusere aldersgrensen i GF fra 18 til 15 år. Nå er NLM Ung opprettet og ungdommene har sin egen organisasjon de har ansvaret for. GF er hovedorganisasjonens øverste organ. Her er mange vanskelig saker til behandling. Stemmerettsalderen bør derfor følge myndighetsalderen.

Når det gjelder Rådsmøtet, vil HS fjerne hele aldersgrensen. Det begrunner de med at kandidatene til rådsmøtet velges på tillit og at det derfor ikke er nødvendig med noen aldersgrense. Rådsmøtet er NLMs øverste organ i lærespørsmål. Da må utsendingene etter mitt syn minst være myndig for å kunne bli valgt.

foto: nlm.no

2. Treårsmeldingen

Treårsmeldingen for 2012-2015 består av 27 tettpakkede sider med mye informasjon fra arbeidet i Norge og på misjonsfeltene. Det er også med en brei økonomisk rapport. Her er mye gledelig lesning. Jeg vil kun kommentere noen få punkt.

Forkynnelsen

Forkynnelsen er livsnerven i vårt arbeid både i Norge og i misjonslandene. «Troen kommer av forkynnelsen vi hører», leser vi i Guds ord. Når HS skal rapportere fra arbeidet i Norge, blir forkynnelsen nevnt helt mot slutten. Jeg håper ikke det sier noe om prioriteringen av arbeidet vårt fra HS sin side. Vi opplever i dag en markert nedgang i forkynnervirksomheten. Dette er en stor nød for oss som misjonsorganisasjon.

I punkt 3.12 (s.14) tar HS fram noen «viktige tema i kommende treårsperiode». Her er forkynnelsen det første punktet. Men når HS sier hva som skal prioriteres framover, nevnes kun frivillige forkynnere og videoopptak. Antall forkynnere ansatt av HS er gått dramatisk tilbake de siste årene. Av de 16 fast ansatte på HS si reiserute er 12 av dem 59 år eller eldre. Hvis ikke nye forkynnere ansettes, vil det om få år nesten ikke være ansatte forkynnere igjen på HS si lønningsliste. Dette er en urovekkende utvikling som bør få langt større oppmerksomhet enn hva vi ser i årets forelegg for GF.

Læremessig utvikling

HS kommenterer i innledningskapittelet bl.a. den læremessige utvikling(s.4-5). Her nevner HS at de i november 2012 vedtok veiledningen «Sammen i tjenesten». Dette er en revidering av vedtaket GF gjorde i 1991 om tjenestedeling mellom mann og kvinne. Et utkast til «Sammen i tjenesten» ble forelagt Rådsmøtet i 2011 til høring. Det ble senere revidert og godkjent av HS.

Her er flere alvorlige endringer, bl.a. åpnes det for kvinnelig regionstyreformann, ingen av lederstillingene på misjonsmarkene trenger lenger være hyrdestillinger forbeholdt menn, på hovedkontoret skyves stadig hyrdefunksjonen «oppover i systemet» slik at det nå kun er noen få slike stillinger igjen i vår hovedledelse. I tillegg åpnes det for kvinnelig forvaltning av nattverd i forsamlingene og det uttales et klart ønske om flere kvinnelige lærere på misjonsskolen.

Dette er så store læremessige endringer av et generalforsamlingsvedtak, at jeg mener det er Rådsmøtet og ikke HS som skulle gjort det endelige vedtaket. Personlig beklager jeg flere av disse endringene som HS har vedtatt.

Flere skoler

Forrige GF vedtok en økt satsning på skoler i NLM. Dette har fått bred plass i forelegget, som et siste, men klart største punkt. HS melder at det siden forrige GF er startet eller vedtatt startet flere enn 10 nye skole i NLM eller Danielsen-systemet(NLM/ImF).

Dette er kanskje noe av det mest gledelige som har skjedd rent strategisk i organisasjonen vår de siste tre årene. Dette er en satsning vi bør fortsette med. Det er neppe noen steder vi når lengre ut med evangeliet blant barn og ungdom enn på våre skoler.

Hva gir sann åndelig inspirasjon?

Vi ønsker alle å blir inspirert og fornyet. Spørsmålet er hva som virker slik inspirasjon? Guds ord har noe å si oss også om det.

I avisen Dagen var det for noen år siden en forhåndsomtale av et stormøte et sted i landet. Lederen for arrangementet ønsket at stormøtet skulle «inspirere bedehusfolket til vidare arbeid på sine heimstader». For å inspirere bedehusfolket vil samlingen blir fylt med «trylling og «roots country»».

Jeg har ikke sett fullstendig program for dette arrangementet, men forhåndsomtalen er dessverre nokså tidstypisk. Det er i vår tid en stor tro på at fornyelse og inspirasjon for bedehusfolket kommer ved alle mulige slags fikse ideer. Aller helst en flott konsert. Kan en skilte med en kjendis-musiker, vil en ha stor sjanse for å inspirere, kan det se ut som at mange tenker.

Jeg er redd en slik tankegang er mer preget av verden enn av Guds ord. Predikanten Adolf Bjerkreim peker på en annen vei, som er mer i tråd med Guds ord: «Tak meg min Jesus åleine med deg, bort i frå verda sin larm.» og videre «Difor, min Jesus, du vara meg må, så innved korset eg alltid må stå, lat meg få sjå på ditt storfelde verk, då vert i striden eg sterk!» (SB 547)

Hva er det som inspirerer og fornyer en gjenfødt kristen? Vi ser det i Bibelen gang på gang:

«Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.» (Kol 3:1)

«Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender.» (Heb 12:1f)

«Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.» (Jak 1:25)

Asaf vitner i Salme 73 om at han holdt på å falle fra Gud. Men så fikk han et fornyet møte med Jesus. Hvor? I helligdommen! Der Guds ord blir forkynt. Der Kristus blir malt for øynene på han. Da så han hvordan det går med den ugudelig tilslutt og vitnesbyrdet ble fornyet: «Jeg blir alltid hos deg.»

Guds ord sier at troen kommer første gang, og kommer på ny ved forkynnelsen av Guds ord. «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.» (Rom 10:17) Paulus var fortvilet over at «jøder krever tegn og grekere søker visdom» men han har fått en annen vei fra Gud: «men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap.» (1Kor 1:22f)

I dag er jeg redd han ville sagt omtrent slik: Nordmenn søker konserter og underholdning, tegn, under og godhet, «men vi forkynner Kristus korsfestet». I vår iver etter å forkynne og gjøre de mange gode ting, drukner lett det viktigste, budskapet om synd og nåde. Hvis ikke mennesket får se at det er fortapt, har det ikke bruk for Frelseren. Hvis synderen ikke får høre det frigjørende evangelium, blir han en trell av gode gjerninger eller rette meninger.

Jesu disipler kom glade tilbake etter å ha vært utsendt av Jesus. De sa: «Herre, til og med de onde ånder adlyder oss i ditt navn! Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade dere. Men gled dere ikke over dette at åndene er dere lydige! Gled dere heller over at navnene deres er innskrevet i himmelen! (Luk 10:17-20)

Dette er en nød for meg som forkynner. Det er en nød for mitt arbeidslag. Søker jeg og vi inspirasjon og fornyelse der Guds ord sier den er å finne?