De første åtte utsendingene for Kinamisjonen i 1891.
Når kortversjonen av Misjonssambandet (NLM) sin
oppstart fortelles, er ofte noen kvinner fra Bergen helt sentrale. Er dette
rett historiefortelling, eller er det en utbredt myte?
Det er NLMs første store historiker, Oscar Handeland,
som starter boka si om NLMs første 50 år, med denne fortellingen. I kortversjon
er denne flotte historien slik: Olivia Halvorsen og
noen venninner hadde dannet en kvinneforening mot slutten av 1889. De ønsket å
arbeide for misjonens sak. 25. februar 1890 hadde Sivert Gjerde et foredrag i
Bergen, om kinesernes åndelige nød. Dette tente den ferske kvinneforeningen, og
de bestemte at de ville arbeide for kinamisjon.
Nå fantes det ikke noe organisert kinamisjon i Bergen,
og Olivia innså at hun måtte få med seg noen menn som ledere. Etter mye
overtalelse svarte flere menn ja, og styremedlemmene ble valgt på et møte 4.
mars. Styret ble bestående av sju menn, med Thormod Rettedal og Johannes
Brandtzæg i spissen. Styret arrangerte nytt møte 6. mars, for å samle kvinnene
som ville arbeide for kinamisjon i nye foreninger. Oppmøtet var stort, og det
ble dannet to store og to mindre foreninger.
Styret bestemte seg så for å sende ut Thormod Rettedal
og Ole Mikkelsen Sama for å prøve å samle kinavenner på Sørlandet, Vestlandet
og Trøndelag til et nytt kinamisjonsselskap. Denne reisen var svært vellykket,
og Det Norske Lutherske Kinamisjonsforbund ble stiftet på generalforsamling i
Bergen 18.-19. mai 1891.
Kina-interesse
også andre steder
Så langt jeg kan se er det ikke noen detaljer i denne
fortellingen om ikke er historisk rette. Olivia Halvorsen og hennes venninner
var utvilsomt de som var den direkte årsak til at organisert kinamisjonsarbeid
kom i gang i Bergen. Men da dette skjedde, hadde det allerede noen år tidligere,
blomstret opp kinamisjonsvirksomhet andre steder i landet. Dette skrives ikke
for å nedvurdere Olivia Halvorsen og hennes venninner deres store historiske
betydning for Kinamisjonen, men det er en ære de må dele med mange andre
kvinner, og også noen menn. Dette kommer også fram hos Handeland, men hans
vinkling kan lett misforstås.
Det var Hudson Taylor fra England som først tente
kinamisjonstanken i Norge. Han stiftet China Inland Mission i 1865 og gav ut
misjonsbladet bladet «Chinas Millions». Bladet kom til Norge i 1880-årene og
ble spredt gjennom ulike kanaler.
En annen viktig hendelse med tanke på oppstart av
kinamisjon, var at misjonsskolen i Stavanger i 1887 hadde langt flere søkere
enn det var plass til. Flere av dem som ikke kom inn, ble sentrale i
kinamisjonen. Ole Næstegård fra Hallingdal var en av disse. Siden han ikke kom
inn på Misjonsskolen, orienterte han seg mot Kina og reiste dit med noen venner
i Oslo i ryggen. Han skrev mange artikler fra Kina, i misjonsbladet «Den lille
samler» i Mandal, og kallet til Kina nådde store deler av Sør-Norge.
Ole Næstegård
Sivert Gjerde kom heller ikke inn på misjonsskolen i
1887. Han gjorde da som Næstegård, og orienterte seg mot Kina. Han studerte i
England, men kom heim til Norge høsten 1889 og reiste rundt, hovedsakelig i
Rogaland og Hordaland og tente en misjonsbrann for Kina. Han reiste til Kina i
1890 og hadde ønske om å bli utsending for Kinamisjonen som var under danning.
Men han døde allerede i mai 1891, omtrent samtidig som Kinamisjonen ble
stiftet.
En kort rundreise, inspirert av Erik Kjebekks 100-års
skrift, viser litt av det Kinamisjonsarbeidet som var i Norge fra 1885-1891.
Oslo
I Oslo drev det såkalte «trekløveret», Otto Treider, Hans
Guldberg og Johannes Jørgensen en omfattende forkynnervirksomhet. Høsten 1889
var Hudson Taylor i Norge og de opprettet samarbeid med hans organisasjon. Selv
om de selv kalte seg for lutherske, var arbeidet deres konfesjonsfritt. De
startet «Den norske kinamisjon», som var konfesjonsfri.
Kristiansand
Den svensk-amerikanske fripredikant Fredrik Franson,
var i Norge i 1883-1884. Han talte mye om endetiden og misjon, med sterkt fokus
på Kina. Flere unge fikk misjonærkall gjennom denne virksomheten.
En av disse var Sofie Reuter. Hun hørte Franson
forkynne og leste i bladet til Hudson Taylor, og svarte ja til kallet om å
reise til Kina. Venninnen Anna Jakobsen ble også med. Kontakt med China Inland Mission
ble opprettet i 1884 og de to venninnene reiste til Kina i 1885 som de første
Kina-misjonærer fra Norge. Det ble også startet en kvinneforening, antakelig
for å støtte Reuter og Jakobsen.
Henrik Seyffarth
Mandal
Lærer og redaktør av «Den lille samler» Laurits Nilsen
hadde kontakt med Ole Næstegård fra Hallingdal. Næstegård sendt heim mange
artikler fra Kina, som Nilsen tok inn i bladet sitt. De første artiklene sto på
trykk i oktober 1888. I et av disse brevene ivrer Næstegård for en landsdekkende
norsk luthersk kinamisjon. Dette er første gang et slikt ønsker sto på trykk.
Nilsen snakket med en ungdom som het Henrik Seyffarth.
Han hadde misjonærkall, og var også en av dem som ikke kom inn på misjonsskolen
i 1887. Seyffarth var villig til å reise til Kina og fikk med seg kompisen
Laurits Johnsen. Seyffarth ble frelst i 1885 og sammen med en flokk andre
nyfrelste ungdommer samlet de seg i heimene om Guds ord og misjon. Foreningen
ble formelt stiftet som en Kinamisjonsforening i 1890.
Laurits Nilsen skrev i «Den lille samler» i mars 1889
om en ungdom som ønsket å ta utdanning med tanke på å reise til Kina. Denne
ungdommen var Henrik Seyffarth, og Nilsen ba om gaver til utdannelsen. Det kom
inn nok penger både til skolegang og en studietur til England. Også mange
kvinner i Mandal fikk misjonskall. Petrea Næss reiste til Kina i 1890, for
Marius Giverholts forening i Trondheim.
Stavanger
I mars 1887 ble det startet en kvinneforening i
Stavanger, med tanke på Kina. Disse kvinnene fikk sterke impulser fra Ole
Næstegard. Høsten 1887 startet en flokk yngre kvinner en ny forening for Kina. Våren
1888 ble det stiftet en komité som skulle koordinere kinamisjonsarbeidet. De
ville tufte arbeidet på luthersk grunn, men hadde likevel den første tiden, et
samarbeid med komiteen i Oslo.
Skomaker Sigvald Netland kom heller ikke inn på
misjonsskolen i 1887. Han fikk kontakt med kinavennene i Stavanger og ville
reise ut for dem. Netland var fra Sokndal og fikk en venn i Egersund til å
starte kinaforening med tanke på å støtte Netland. En kvinneforening ble
stiftet før jul 1889 og misjonsforening i august 1890. Netland reiste til
England høsten 1889 og videre til USA våren 1890 og til Kina høsten 1890. Det ble
imidlertid brudd mellom Netland og Kinavennene i Egersund og Stavanger.
Gjertine Aarrestad Johnsen
I 1889 startet Thormod Rettedal og noen venner i
Stavanger et misjonsblad til oppbyggelse og kinamisjon. Bladet het «Hilsen fra
Broderkretsen». I oktober 1889 var det startet fem kinaforeninger i Stavanger
og 12 i distriktet.
To av de åtte første kinamisjonærene for NLM var fra
Sokndal. Det var Johan Albert Skordal, som også var blant dem som ikke fikk
plass på misjonsskolen i 1887, og Gjertine Aarrestad. Begge disse var fra Sokndal,
men var en del av kinamisjonsmiljøet i Stavanger.
Trondheim
Frikirkepredikant Marius Giverholt virket i Betania i
Trondheim. Under en vekkelse i 1889 ble misjonskallet til Kina lagt sterkt inn
over han. Han fikk startet en Kinaforening som sendte ut Petrea Næss fra Mandal
høsten 1890. Samme år startet Giverholt misjonsbladet «Kinas Ven».
I 1891 sendte foreningen, sammen med en kinaforening i
Stavanger, ut Sekine Storhaug fra Stavanger. Hun og Petrea Næss gikk inn i
China Inland Mission, men ble støttet av foreningene i Norge.
Ålesund
Johannes Solem fra Ålesund studerte i Trondheim og
gikk i Giverholts forsamling i Betania. Han vurderte å bryte av utdannelsen og
reise til Kina som misjonær, men faren rådet han til å fullføre studiene. Han
flyttet deretter til Ålesund hvor han ble en sentral kinamisjonsleder. 15.mai 1890
talte han om Kinamisjonen og hele 73 meldte seg som medlemmer i en nystiftet
forening. Formell stiftelses dato for foreningen var 7. oktober 1890.
Oppsummering
Kinavennene i Norge delte seg i to i denne perioden.
Noen få orienterte seg mot Hudson Taylor og China Inland Mission. Hovedtyngden
ble med i den nye landsomfattende organisasjonen, «Det Norske Lutherske
Kinamisjonsforbund».
Av denne reisen landet rundt, ser vi at det blir feil
å si at kvinnene i Bergen var de som startet Kinamisjonsforbundet. Det var en
Kina-vekkelse mange steder i landet, og for noen av disse var tanken om en landsdekkende
organisasjon sentral. Olivia Halvorsen og hennes venninner var de som dro det
hele i gang i Bergen, men det var mange rundt om i landet som var sammen om oppstarten,
og utsendingen av åtte misjonærer høsten 1891.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar