onsdag 10. mars 2021

Adolf Bjerkreim – fra baker til bibellærer

Talere ved et bibelkurs. Adolf Bjerkreim t.h.

Adolf Bjerkreim var en særmerket forkynner og forfatter. Han startet sin forkynnertjeneste i Stavanger krets av NLM, men hadde sin lengste tjeneste som frittstående emissær og bibellærer.

På Sira og nabobygdene i gamle Bakke sogn, var det et rikt kristenliv. Det hadde vært flere vekkelser, ikke minst med bygdas egen sønn, Sigbjørn Modalsli. Lederen for Kinamisjonsforeningen i Bakke het Nils A. Sandsmark. Han og Lovise Sandsmark sto i spissen for en årlig basar. Sommeren 1908 traff N. A. Sandsmark på formann for Kinamisjonen i Stavanger krets Br. P. Mugaas på båten fra Sira til Tonstad, hvor de skulle på stevne. Mugaas hadde med seg en ungdom på 21 år, som nettopp var ansatt som predikant i Kinamisjonen.

Sandsmark benyttet anledningen til å be Mugaas om en solid taler til høstens basar. Han mer enn antydet at han ønsket enten Jørgen Nes eller Andreas Nebdal. Mugaas svarte at begge disse var opptatt andre steder den høsten. Så pekte han på den lille tynne ungdommen han hadde med seg, og som nå sto noe lenger framme på båten, og sa at de kunne få han der som taler. Det var Sandsmark lite fornøyd med, men Mugaas sto på sitt. Hvis de ville ha taler til basarhelga, fikk de ta imot ungdommen. Han het Adolf Bjerkreim.

Basardagene var en fredag og lørdag høsten 1908, med oppbyggelig møte på søndagen. Adolf Bjerkreim visste ikke noe om samtalen på båten om sommeren, og møtte opp på Sandsmark, hvor han skulle overnatte. Vel framme fikk han beskjed om at formannen, N. A. Sandsmark var reist til Fjotland, fordi han var så skuffet over at Kinamisjonen ikke hadde andre å sende enn denne ungdommen. Adolf fikk bo hos Lovise Sandsmark. Dette var et av de første taleroppdrag til den ferske predikanten på 21 år. Det ble noen tung dager for predikanten den helga. Mens han satt og forberedte seg, ble ei bønn og et nødrop til Gud, formet til noen sangvers i ungdommens sinn. Han skrev ned disse versene:

Tak meg min Jesus åleine med deg Bort ifrå verda sin larm. Tal ved den Heilage Ande til meg, Legg meg så stilt ved din barm. Løys du dei band som til verda meg bind og gjev meg meir av ditt heilage sinn. Hald du meg alltid i kjærleiken varm, ber meg så trygt på din arm.

Jesus du veit eg er ung, eg er veik, vara meg ikkje eg kan. Mange er dei som i livet deg sveik, trør no på blodet som rann. Difor min Jesus, du vara meg må så inn ved korset eg alltid må stå. Lat meg få sjå på ditt storfelde verk, derved eg alltid vert sterk.

Hjelp meg å leva i tru på ditt ord, hald du meg vakande her. Jesus, du veit det er mykje på jord som til meg smiler og ler. Å, lat det aldri få makt over meg så det kan draga meg bort ifrå deg. Syn meg din himmel og vis meg min krans – vera då tapar sin glans.

Lei meg så stundom i tankane heim, så eg forstår eg er rik. Lat meg få sjå inn i gleda til deim som alt har vorte deg lik. Lyft meg på englar si vengja mot sky, løyn meg i storm ved di bringa i ly. Så vil eg lengtande gå på min veg, venta på heimlov frå deg.

Hele søndagen satt Adolf på rommet sitt i bønn og forberedelse. Her fikk han en forvisning om at «vederkvegelsens tider fra Herrens åsyn skulle komme, og komme straks». Da kvelden kom, merket forsamlingen at det var noe nytt på gang. De merket Den hellige ånds nærvær og at det var vekkelse i lufta. Bjerkreim skulle etter planen videre til Haugesund dagen etter, men i stedet ble det en telefon til Mugaas, med spørsmål om lov til å fortsette på Sira. Mugaas svarte ja, og vekkelsen brøt ut. En vekkelse som bredte seg ut over hele sognet, og som ble en av de største vekkelser som noen gang har gått over disse bygdene. Formann, og senere ordfører, Nils A. Sandsmark kom slukøret tilbake fra Fjotland. Han måtte på kne og be Herren om tilgivelse fordi han hadde regnet mer med mennesker enn med Gud.

Hvem var så denne unge og ferske forkynneren, som fikk oppleve denne store vekkelsen den første høsten han var ansatt som forkynner? For å finn ut mer av det, må vi til bygda Tengesdal, på grensa mellom Bjerkreim og Eigersund kommuner.

Tengesdal og Bjerkreimselva i Bjerkreim (foto: widerøe)

Oppvekst i Bjerkreim og Egersund

Det var helst trange kår på husmannsplassen Færgestedet, eller Færjo som den ble kalt på folkemunne. Færjo lå ved Bjerkreimselva i Tengesdal. Elva delte bygda i to, nordre og søndre Tengesdal. Plassen bar navnet sitt, fordi husmannen her hadde ansvaret for å frakte personer over elva. Den gamle kongeveien mellom Stavanger og Østlandet gikk gjennom Tengesdal. Når noen trengte skyss over elva, fant husmannen fram sin pram og rodde dem over.

På siste halvdel av 1900-talle var det Nils Eivindsen som bodde på Færjo. Han og kona Anne Malene Ommundsdatter Tengesdal, overtok plassen etter Anne Malenes mor da hun døde. De fikk åtte barn, men to døde som små og ei datter døde kun 24 år gammel. De andre barna flyttet ut av heimen, så snart de var konfirmert, men datteren Rebekka Marie ble boende heime. Hun ble født i 1854, og da hun var 26 år, fikk hun ei datter med den omstreifende kramkaren Tollef Tollefsen fra Stavanger. Sju år senere ble hun gravid igjen. Denne gang var barnefaren oppgitt å være bakersvenn Fredrik Martinius Larsen fra Flekkefjord, men det er noe usikkert, for det finnes ikke spor av noen person med det navnet i Flekkefjord. Det viste seg at det var tvillinger, nærmere bestemt to gutter. De fikk navnet Johan Adolf og Jonas, og ble født 20. oktober 1887. Begge ble hjemmedøpt 31. oktober og dåpen ble stadfestet 13. november. Jonas døde kun halvannet år gammel. I 1895 ble Rebekka gravid for tredje gang, og fødte datteren Johanne Amanda i oktober. Barnefaren var omstreifer Johan Anderssen fra Oslo.

30. oktober 1898 var det bryllup i Bjerkreim. Da hadde trebarnsmor Rebekka Marie funnet han som hun ville gifte seg med. Brudgommen var den barnløse enkemannen Brynjulf Olssen Espelistøl fra Lund, som hadde bodd i Bjerkreim siden 1868. Han var 60 år, mens bruden var 44 år. Brynjulf var husmann og tjener på lensmannsgarden i Bjerkreim. Rebekka Marie og barna flyttet inn hos han da de ble gift. Begge foreldrene hennes var da døde, henholdsvis i 1896 (mor) og 1890 (far). Da Rebekka Marie og barna flyttet til Bjerkreim, ble husa på Færjo revet og husmannsplassen nedlagt.

Det var med andre ord i trange kår, at Johan Adolf Bjerkreim vokste opp. De 11 første årene bodde han sammen med mor, to søstre og besteforeldre på Færjå. Fra han var 11 år, fikk han en stefar, og familien flyttet til Bjerkreim. Den nye husmannsplassen familien kom til het Brynjelsstykket og lå ved Bjerkreimselva, mellom Odland og Bjerkreim. Det var Abigael og Tønnes Bjerkrheim som eide denne husmannsplassen. De stelte godt med husmannsfamilien, og begge skulle få stor betydning for ungdommen Adolf Bjerkreim.

Det året Adolf og familien hans flyttet til Bjerkreim, gikk det en vekkelse over bygda. Den første som ble frelst i vekkelsen, var nettopp Abigael Bjerkrheim. Hun ble en varm og ivrig kristen, som vitnet om Jesus for alle hun møtte. Vekkelsen varte både i 1899 og år 1900, og 13. november ble også Tønnes Bjerkrheim frelst. Den korte tiden Adolf bodde i Bjerkreim, ser det ut til at han fikk et nært og fortrolig forhold til Abigael og Tønnes, men han ble ikke frelst. Snarere tvert imot. Han skapte mange spillopper og levde et verdslig liv. Han møtte gjerne opp på møter, men kunne da ofte blir ei plage. Han skapte selv uro, og fikk andre til å komme på låtten, slik at møtet ble forstyrret. Han sa selv at han nok hadde mer kvikksølv enn sirup i blodet.

Adolf Bjerkreim i unge år

Frelst i Egersund i oktober 1905

Bak fasaden derimot, var han urolig og kalt av Gud. Allerede da bestemora døde i 1896, kjente han på en åndelig uro. Dette til tross for at ingen i heimen hans var bekjennende kristne. I 1900 var Adolf tilbake på Tengesdal, som dreng på Nordre Tengesdal, men avstanden til Bjerkreim var ikke lengre, enn at han holdt god kontakt med familie og venner.

Rebekka og Brynjulf flyttet fra husmannsplassen i Bjerkreim og til byen, det vil si Egersund, antakelig i 1901. Adolf ble værende på Tengesdal til etter at han var konfirmert i Bjerkreim kirke 12. oktober 1902, med karakteren meget god. Kort tid etter konfirmasjonen, fikk Adolf plass som lærling på et bakeri i Egersund. I Egersund fant han seg verdslige kamerater, og ungdommene levde et liv med mye spill og dans. Han var også en ivrig skytter. Men den åndelig uro bare økte på, og han kom inn i et dypt åndelig mørke.

Våren 1904 var denne uroblitt så sterk, at han ikke så noen vei videre. Han ropte til Gud, men alt virket håpløst. Han bestemte seg derfor for å ta sitt eget liv. Han gikk til elva, la fra seg noen av klærne og var klar til å hoppe i døden. Plutselig kom han til å tenke på mor si, og hvordan hun ville få det hvis han nå tok livet sitt. Dette førte til at han gav opp selvmordsforsøket. Kallet og uroen fortsatt i enda halvannet år.

Så en søndag morgen i oktober 1905 gikk han i gatene i Egersund. Kallet kom så sterkt til han, at han svarte ja, og gav sitt liv til Jesus. Lyset rant for han, og han ble frelst, 18 år gammel. Han gikk rett heim og satte seg til å skrive brev. Den han ville fortelle nyheten til, var Tønnes Bjerkrheim. Da Tønnes fikk brevet, kunne han knapt tro det han leste. Den gode villstyringen var blitt frelst? Var det bar en ny spillopp fra den gode Adolf. Han spente imidlertid hesten for, og dro til Egersund. Han gikk rett til bakeriet, og da han så Adolf, ropte han ut så alle hørte det: «Er det sant, Adolf, at du er blitt en kristen?» Og svare kom kontant: «Ja, Gud skje lov. Det er sant!» Da kom tårene på den ærverdige bonden fra Bjerkreim. Selv om Adolf var full av mel og deigrester, kastet Tønnes seg om han og gav han en lang og varm klem. Deretter nedba Tønnes velsignelse over Adolf.

I Egersund var det et rikt kristenliv på denne tiden. Her bodde markerte ledere som Br. P. Mugaas, som var kretsleder i Kinamisjonen, Adolf Birkeland og brødrene Abraham og Ole Friestad.  I 1896 var det en stor vekkelse med Ludvig Hope og Sigbjørn Modalsli, og i 1902 var det kanskje den største vekkelsen som har vært i Egersund, ved Albert Lunde. Det var i dette kristne fellesskap Adolf Bjerkreim fant sin åndelig heim. I 1907 hadde Ole Friestad blitt kretsformann i Rogaland Indremisjon. Han hadde merket seg ungdommen fra Bjerkreim og hans vitnesbyrd. Både Friestad og andre ledere vurderte det slik at Adolf hadde ei forkynnernådegave.

Friestad utfordret derfor Adolf til å reise noen uker på prøve for ImF sommeren 1907, og sendte han til Lund kommune. Her oppsøkte Adolf bygdene Drivdal og Solbjørg og opplevde at mange tok imot Jesus på disse møtene. Ut på sommeren var han også med som slåttekar, og fortsatte møtene om kveldene.

Fra Stavanger Aftenblad 16. september 1907

Forkynner i Kinamisjonen

Etter denne oppmuntrende starten på sin forkynnertjeneste, tenkte både Adolf og lederne i Egersund, at det var rett at Adolf fikk en vinter på en Ungdomsskole. Da var det ingenting som var mer naturlig for Mugaas, enn å anbefale Framnes Ungdomsskole hvor Johannes Brandtzæg var rektor. Dermed bar det til Norheimsund for den unge bakeren, som nå var i ferd med å bli predikant. Det ble en skolevinter som var med på både å styrke troen og forkynnerkallet. Ærverdige Brandtzæg merket seg Adolf, og uttalte at «den mannen var som skapt for en plattform». Da skoleåret gikk mot slutten, takket Adolf Bjerkreim ja til et kall fra Stavanger krets av Kinamisjonen.

Den første turen sommeren 1908, gikk via Sira til Tonstad, på reisen som er nevnt i innledningen. Etter mange uker (83 dager på rad) på Sira og vekkelsen der, fortsatte han på Salte på Jæren. Også her ble det vekkelse, og møtene fortsatt litt på nyåret 1909. Vekkelsen på Sira fortsatt også etter at Adolf var reist, og da han avsluttet på Salte, ble han kalt til Gyland. Gyland er ikke langt fra Sira, så det var noen fra denne bygda som var blitt frelst på Sira. Nå ville de at Adolf skulle ha møter i si heimbygd, og Adolf kom. Flere ble frelst også under denne møteserien. Senere på året var han tilbake i Lund. Denne gang i Hovsherad og på Moi, og begge steder ble folk frelst under møtene.

I 1910 ble han utleid til Agder krets, og en møteserie som Kinamisjonsfolket i Grimstad arrangerte i Frikirkens lokaler. De ville helst ha møtene på bedehuset, men det ble stengt for Kinamisjonen på grunn av striden om fri nattverd. Møtene startet derfor i Arbeiderforeningens lokaler, men fortsatt så i Frikirken. Også her ble det en stor vekkelse. Møtene startet i januar og varte til påske, og en rapport sier at fler hundre ble frelst. Frikirkens blandakor økte medlemstallet fra 13 til 40 etter vekkelsen.

Senere på året kom han til Karmøy for første gang. De planlagte møtene på Vedavågen måtte forlenges, for vekkelsen brøt ut. Adolf Bjerkreim fikk veldig god inngang på Karmøy, og fikk stå i en ny vekkelse på Vedavågen i 1911 og i seks måneder på Åkra og nærliggende bygde i 1912. I 1912 sto han også to måneder i vekkelse på Kinahuset i Stavanger.

I 1912 var det et besøk som skulle få stor betydning for Adolf Bjerkreims videre tjeneste. Gabriel Fotland hadde vært lærer på Framnes når Adolf gikk der. De ble gode venner. I 1912 og noen år framover, reiste skotten Angus McKinnon som forkynner på Vestlandet. McKinnon tilhørte «Plymout brødrene» og hadde en stor bibelkunnskap. Han hadde hatt noen møter på Fotland, og en kveld var Adolf på besøk. Adolf satt og lyttet, mens Gabriel spurt McKinnon om alle tenkelig og utenkelig spørsmål fra Bibelen. Og McKinnon hadde svar på det meste. Adolf ble målløs av den store bibelkunnskapen, og det vekket en trang hos han til å studere bibelen grundigere. I 1913 skulle det frie bladet Evangelisten holde bibelkurs i Kristiansand. Da ble Bjerkreim med som taler, og det gav han inspirasjon til selv å starte bibelkurs to år senere.

Mange lekpredikanter fikk på denne tiden spørsmål om å komme over til Amerika å forkynne Guds ord i de norske kirkene der. Adolf fikk også et slikt spørsmål. Han reiste fra Norge 22. november 1913 og var ikke tilbake før senhøsten 1914. Han besøkte flere områder, men virket mest i Chicago. På denne turen opplevde han en stor åndelig krise. Han kjente på mye synd og vannhellighet i livet og bestemte seg for å slutte som forkynner. På ett av de siste møtene i Chicago, sang Salem musikkor en sang som handlet om hva Jesus har gjort for oss. Under den sangen rant lyset for den fortvilte emissæren. Han sa selv at han først da ble åndelig fri. Dette førte til en kursendring i forkynnelsen hans, den ble mer Kristus-sentrert enn den var før.

En annen viktig betydning som Amerikaturen fikk for Bjerkreim, var at han ble kjent med skrifter til flere markert «Plymout brødre». Både Darby, Pink og mange flere, fikk stor betydning for Adolf. Han ble selv aldri noen «Plymout broder», men disse skriften fikk innflytelse over hans åndelige syn.

Tilbake i Norge fortsatte han som forkynner i Kinamisjonen, og opplevde vekkelser både i Haugesund og på Jørpeland. På Jørpeland bodde han hos Malene og Rasmus Larsen Tungland, og fikk god kontakt med dem. Men etter Amerika-turen, var ikke alt som før i forholdet til Kinamisjonen. Misjonens ledere merket nok at det var skjedd en dreining i Bjerkreims forkynnelse og lære, samtidig som han selv syntes det ble for trangt i Kinamisjonen. Han fortsatte for fullt fram til sommeren, men på høsten 1915 var det kun noen spredt oppdrag han hadde for Kinamisjonen. Han hadde blant annet ei offeruke i Kristiansand og ei Stavanger, begge sammen med Knut Rettedal.

Adolf Bjerkreim 

Familie på Åkra

Adolf Bjerkreim var ungkar fram til han ble 30 år. På sine mange forkynnerturer på Karmøy, ble han etter hvert kjent med den ni år yngre Teodora Helene Nielsen fra Øya på Åkrehamn. Teodora ble frelst allerede som 12-åring. Foreldrene hennes var forholdsvis velstående, og da hun og Adolf ble gift i 1917, fikk de flytte inn i andre etasje hos foreldrene hennes. Her ble de boende noen år, før de fikk kjøpt seg et eget hus litt lenger inne på Åkra. Det var ei forholdsvis stor tomt, som Adolf kunne bruke noe av fritiden sin på som hobby-bonde.

Teodora og Adolf fikk tre barn. Først kom Margit i 1918. Hun ble senere gift med Sverre Lending. I 1920 kom Ruth, som ble gift med Isak Askeland. Sist ut var Arnold i 1924, som ble gift med Borgny. Arnold ble en sentra leder i det kristne arbeidet på Åkra. Adolf var gjennom hele livet en mann med godt humør, Han var utadvendt, festlig og med stor sans for humor. Han hadde også kunstneriske evner, og har malt flere maleri som henger rundt om på mange bedehus i Rogaland. Av øvrige hobbyer kan nevnes at han var en dyktig sjakkspiller og en ivrig skytter - selv om han var pasifist hele livet.

I innledningen av denne artikkelen, siteres en av Adolf Bjerkreims mange sanger. Han hadde også ei lyrisk åre, som resulterte i mange dikt og sanger. Han gav ut noen av dem i bokform. Han var også opptatt av politikk. Som kristen var han veldig radikal lekmann, men i politikken var han konservativ. Han var imot at Kristelig Folkeparti skulle bli opprettet, dette fordi han var redd for at dette ville splitte de kristne stemmene.

Fripredikant for Evangelisten og ImF

Etter at Adolf Bjerkreim sluttet som predikant i Kinamisjonen, ble han ikke mer ansatt i noen organisasjon. Det manglet ikke på kall. Han fikk flere kall fra Indremisjonsforbundet og også fra Kinamisjonen. Kinamisjonen kalt han i 1920, noe som viser at avstanden melom Bjerkreim og Kinamisjonen ikke var uoverkommelig stor. Når Bjerkreim svarte nei til disse kall, var det av en prinsipiell grunn. Han ville ikke binde seg til noen organisasjon, men ville stå fritt. Han tok forkynneroppdrag fra flere organisasjoner, men etter 1915, mest for Det Vestlandske Indremisjonsforbund og stiftelsen Evangelisten. 31. oktober gjorde styret for Evangelisten et vedtak om å støtte Bjerkreim økonomisk, for at han kunne forkynne Guds ord på «mørke og forsømte steder i vårt land».

I tiden fram mot den andre verdenskrigen, fikk an stå i mange vekkelser. Jeg har ikke oversikt over alle steder vekkelsen brøt ut gjennom Bjerkreims forkynnelse, men kan nevne Åkra (1918), Langåker (1919), Norheimsund (1920), Langåker (1923), Mosby (1927) og Bryne (1932). Bibelskolelærer og for kynner i ImF, Bernhard Eide, sa om vekkelsen ved Adolf Bjerkreim at på grunn av den dyptpløyende forkynnelsen til Bjerkreim, fikk ofte vekkelsene en vedvarende verdi. I 1924 fikk Adolf Bjerkreim en ny tur til Amerika, denne gangen reiste han sammen med en annen forkynner, Carsten Line. Den tredje og siste turen til USA, var i oktober og november 1937. Da talte han i hovedsak i Salem Evangeliske Frikirke i Chicago.

Maleri av Adolf Bjerkreim. Henger i Bjerkreim bedehus

Bjerkreim hadde et radikalt lekmannssyn. I Rogaland var han mest enig med Ryfylke-flokken og Sven Foldøen i synet på lekmannsarbeidet, selv om han fikk flest venner i Jær-flokken, som var noe mindre radikale. Han var i utgangspunktet skeptisk til ytre organisering av menigheten. Statskirkens presteskap var ikke bibelsk, mente han. Han meldte seg ut av Den Norske Kirke i 1921. Flere fulgte hans eksempel, og det ble derfor tidlig praksis på enkelte bedehus på Karmøy, å forrette begravelser fra bedehuset.

Hans reformerte læremessige påvirkning, førte til at han kom i konflikt med noen av sine åndelige venner. Vi har allerede nevnt skismaet med Kinamisjonen i 1915, der nok dette spilte en viss rolle. På Sunnmøre opplevde han en sår konflikt. Han hadde stått i flere vekkelser i det området, og var fast lærer på bibelkurs som ble arrangert i kretsen. Han som var kretssekretær fram til 1947, var mye på linje med Bjerkreim i åndelig syn, og brukte han ofte som forkynner. Samtidig var hovedledelsen i ImF og noen av misjonsfolket i kretsen blitt skeptisk til hans reformerte grunnsyn. Da Mikael Landro kom som ny kretssekretær i 1947, ble det slutt på bruken av Bjerkreim som forkynner og lærer ved bibelkursene. Dette skapte mye uro og vonde sår. Flere av de lokale foreningene brukte Bjerkreim som forkynner, til tross for at han ikke ble spurt av kretsen.

Et av spørsmålene som skapte uro, var om det var gjenfødelse i dåpen. Leiv Aalen gav ut ei bok om barnedåpen ut fra et strengt luthersk synspunkt. Bjerkreim pleide sjelden å delta i offentlige debatter, men denne gang skrev han et lite hefte som et tilsvar til Aalen. Dette skrev han under pseudonym. Han holdt fast ved at det var rett å døpe barn, og var sterkt avvisende til gjendåp. Men han avviste at det var gjenfødelse i dåpen. Guds ord er det eneste gjenfødelsesmiddel, hevdet han. Den tidligere nevnte skotske forkynneren, McKinnon deltok i 1916 sammen med Bjerkreim på et bibelkurs. På dette kurset oppfordret McKinnon Bjerkreim til å ta gjendåp. Dette var Bjerkreim så sterkt imot, at han avsluttet samarbeidet med McKinnon etter den samtalen.

Evangelisten og bibelkurs

I 1911 startet Didrik Andersen og Abraham Thompson et evangelisk blad i Kristiansand, som fikk navnet Evangelisten.  I 1912 ble C.T Dyrness, Albert Lunde, S. O. Modalsli og Johannes Daasvand medutgivere av bladet. Bladet fikk stor utbredelse. I 1917 hadde det 18.000 abonnenter, og det steg til 25.000 under andre verdenskrig. Bladet var uavhengig av misjonsorganisasjoner, men de fleste utgiverne var i stor eller liten grad preget av reformert tankegods. I 1916 gikk Daasvand ut av stiftelsen, og han ble da erstattet av Adolf Bjerkreim.

Bjerkreim ble en betydelig bidragsyter til stoff i bladet. Han har skrevet mer enn 435 artikler og dikt som har stått på trykk i Evangelisten. I 1924 begynte han å svare på spørsmål fra bladets lesere, noe han holdt på med fram til helsa satte en stopper like før han døde. I 1953 og 1954 ble mange av disse spørsmål og svar utgitt i to bøker. De fleste spørsmål var hentet fra Evangelisten, men noen var nye. I 1969, etter hans død, ble flere spørsmål og svar samlet i en serie på tre bøker.

Adolf Bjerkreim (t.h.) og Gustav Nielsen

Bjerkreim var som tidligere nevnt, taler på et bibelkurs i regi av Evangelisten i 1914. I 1915 var han på noen møter i Stavanger, og der hadde han noen spaserturer med Gustav Nielsen. På en av disse spaserturene, luftet Adolf tanken om å starte eget bibelkurs, og utfordret Nielsen til å bli med. De ble enige om å starte allerede sommeren 1915, og møtested ble Stangeland misjonshus i Kopervik. Talere var Adolf og Gustav, men de fikk også med seg noen flere, bl.a McKinnon. Også i 1916 var kurset i Kopervik, deretter tre år på Saron på Bryne, tre år på Åkra og de to neste på Vea. I tillegg til sitt eget bibelkurs, deltok Bjerkreim ofte på kurs i regi av Evangelisten og av ulike Indremisjonsforeninger. Adolf Bjerkreim hadde ei utpreget lærernådegave, som kom til sin rett på disse bibelkursene. Han startet også med bibelkurs per brev i 1936.

Noen av den tids emissærer, var flittige til å gi ut bøker. Adolf Bjerkreim var kanskje en av de mest produktiv. Jeg har allerede nevnt noen av bøkene han gav ut. Til sammen er han forfatter av minst 48 bøker, med forkynnelse, veiledning og bibelundervisning.

Adolf Bjerkreim

Lever som aldri før

Adolf Bjerkreim sa flere ganger til sine venner: «Når dere hører at Bjerkreim er død, da tro det ikke, for da lever jeg som aldri før». Han hvilte i håpet om at når han døde, skulle han som røveren på korset, få bli med Jesus til Paradis. Han rakk akkurat å fylle 75 år, før han ble hentet heim 22. april 1963. Dagen etter at han døde, skrev kona en melding om dødsfallet til bladet Evangelisten. Der skrev hun blant annet følgende:

«I går gjestet døden huset vårt. Bjerkreim gikk hastig bort. Dårlig hadde han jo vært lenge – men oppbruddet kom over ham og oss alle så plutselig. En ny infarkt avsluttet hans liv i løpet av så kort tid, at vi nesten ikke kan fatte at han er borte. Vi står igjen i et stort tomrom, som bare den bortgangne var i stand til å fylle, og som han fylte til randen med omsorg og kjærlighet, med tanker til alvor og gammen. Trygg og sterk – om enn vemodig i følelsen av livets altfor ilsomme gang, men gikk han i døden i møte. Han gav oss et streif av sol over våre tårer---.»

 

Haugesund Avis 26.04.1963

 

Kilder

Alfred Hauge Ungdom (1977)

Bjørg Marit Nyjordet Kirke i hverdag og helg. Grimstad frikirke 1897-1997

Erik Kjebekk Verden for Kristus NLM 100 år  (1991)

Jakob Straume Kristenliv i Rogaland (1957)

Jakob Straume Kristenliv i Hardanger… (1960)

Johannes Kleppa Ordets folk DVI 100 år (1998)

Kjell Dahlene Adolf Bjerkreim Evangelis og bibellærer (1987)

Kjell Dahlene Plymouth Brethrens innflytelse i norsk kristenliv (1983)

Lisabet Risa Bjerkreimboka I  (1997)

Lyder Nes Noe om utviklingen i Åkra sogn og kommune (1990)

Martin Gjersvik Spor dei sette. Ein Karmøy-antologi (1989)

Nils Dybdahl Holte Utan grenser Haugesund krisns NLM 100 år (1999)

Trygve Vasvik Bladet Evangelisten (1999)

Trygve Vasvik Jubileumsskrift Bibelkurset (1992)

Paul Tengesdal Adolf Bjerkreim 1887-1963 bjerkreim.info (2016)

Digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Dagen.no

Aftenbladet.no








2 kommentarer:

sTEINAR hANDELAND. sa...

Hei
TAKK FOR MINNET OM EN AV NORGES STØRSTE VEKKELSESPREDIKANTER!

Egil Skjelbreid sa...

Takk Ove S. for denne korte, men innhaldsrike biografien om ein som gjennom si solide Kristus-sentrerte bibelundervisning (i bokform og møteopptak) vart til stor velsigning for meg, særleg i ungdomstida.