Da Moses kom til Strand

Isabella og Henrik Moses med barna.

(foto ancestors.familysearch.org)

I 1881 flyttet sogneprest Frederik M. Lied fra Strand. Den nye presten som overtok het Henrik Bauer Moses. Han fikk tidlig rykte på seg som en streng prest.

Moses-slekta var jødisk og kom opprinnelig fra England. I 1745 flyttet John Moses fra Newcastle til Kristiansund og var en pådriver i den da voksende klippfiskindustrien. I 1768 kom John sin nevø fra Cumberland for å arbeide i onkelens bedrift. Nevøen het Isac Moses og han fikk en sønn som ble kalt opp etter onkelen. Denne sønnen, John Moses d.y. (1781-1849) startet en egen bedrift rundt århundreskiftet og etter kun få år var han en av de ledende forretningsmenn i Kristiansund. Han drev innen skipsfart og under Napoleons krigen i 1809-1812 bygget han seg opp og var ved krigens slutt eier av en tredjedel av Kristiansunds handelsflåte. Han representerte Nordmøre under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Etter krigen kom dårligere tider og John Moses d.y. gikk konkurs i 1818. Få år senere brøt han opp fra Kristiansund og flyttet tilbake til England etter en opprivende skilsmisse. John d.y. fikk også en sønn som het John. Han ble født i 1813 og sammen med resten av søskenflokken ble han værende i Norge sammen med moren. John (f.1813) ble gift med Fredrikke Caroline Bauer og var sogneprest og prost i sitt yrkesaktive liv.

Henrik B. Moses sin bestefar Eidsvollmann John Moses (1781-1849)

(foto wikipedia)

Prest i Kviteseid og Strand

16. mai 1848 fikk Fredrikke og John Moses en sønn som de gav navnet Henrik Bauer Moses. De var da prestefolk i Kristiansund, men flyttet allerede i 1859 til Klepp i Rogaland. Henrik ble derfor konfirmert på Jæren og tok deretter eksamen artium i Stavanger i 1867. Etter artium satte Henrik kursen mot Kristiania (Oslo) for å gå i farens fotspor på det teologiske studiet ved Universitet. Også foreldrene flyttet østover dette året, da far John ble prest i Kviteseid. Dette kallet hadde han til høsten 1880 da han ble pensjonist. Han døde av et slagtilfelle 4. september 1881.

Henrik avla teologisk embetseksamen i 1872 og sitt første prestekall var å avhjelpe sin prostefar i Kviteseid. Her ble han som personalkappelan fram til faren gikk av med pensjon i 1881. I Kviteseid fikk Henrik god kontakt med folket og ble godt likt. I 1879 var det en som hadde hørt en tale Henrik hadde holdt i en gudstjeneste. Vedkommende reagerte på talen og skrev i avisen hvor han anklaget presten for å bruke talerstolen til en politisk tale imot de liberale. Han hevdet at det var folk som gikk ut under prestens tale, siden presten talte mot deres politiske overbevisning. Andre forsvarte presten, mens han selv forholdt seg taus. Ellers heter det om den unge Henrik Moses at han slo lag med bedehusfolket i Kviteseid.

Henrik B. Moses (foto privat)

Da faren ble pensjonist, var det tid for Henrik å søke sitt eget prestekall. Han var da blitt 33 år gammel. Han søkte på et ledig kall i Strand, hvor Frederik Møllerop Lied var i ferd med å skifte beite. Men først skulle det feires. Henrik hadde endelig funnet seg kvinnen han ville gifte seg med. Hun het Isabella Fredrikke Desirie Eckersberg og var to å yngre enn Henrik. Isabella var datter av skipsreder Hartvik Eckersberg og kona Gustava Paus. Hun vokste opp i Drammen, men foreldrene hennes flyttet til Oslo i 1866. Bryllupet sto 8. mars i 1881.

14 år i Strand

Ett par år etter at presteparet Moses kom til Strand fikk de sitt førstefødte barn. Det var ei jente som fikk navnet Maria Gustava Fredrikke. Hun fikk ikke leve mere enn et halvt år og døde 31.juli 1884. Nummer to kom i 1885 og fikk slektsnavnet John. Denne John Moses utvandret til Amerika i 1905 og slo seg ned i Nord Dakota (ND). Han utdannet seg til jurist og ble etter hvert statsadvokat i ND. I 1938 ble han valgt til guvernør i hjemstaten for Det demokratiske partiet og i 1944 ble han valgt til senator. To måneder etter at han ble innsatt som senator døde han under en hjerteoperasjon. Han etterlot seg kone og fire barn.

Henrik B. Moses sin sønn senator John Moses

(foto wikipedia)

De tre siste barna til Isabella og Henrik Moses het Ester (f.1887), Eva (f.1889) og Gustava Fredrikke (f.1891). Alle barna ble dermed født mens Moses var prest i Strand. Mot slutten av Moses sin prestetid i Strand bodde Isabellas foreldre på prestegarden. Mor hennes døde i 1889 og faren i 1893. Begge ble begravet fra Strand kirke.

Som nevnt i artikkelen om Moses sin forgjenger Frederik M. Lied, hadde det oppstått et kjølig forhold mellom presten og det kristne lekfolket i kommunen. Dette ser ikke ut til å ha bedret seg under Moses. Presten Lars Oftedal hadde gode venner blant de ledende i kristenflokken i Strand også etter fallet og bekjennelsen i 1891. Dette falt ikke i god jord hos Moses. Gunnar Alsvik var såkalt medhjelper for presten og fikk beskjed om å bryte kontakten med Oftedal. Dette nektet Gunnar Alsvik og valgte i stedet å si opp stillingen sin som prestens medhjelper.

Dødsannonsen til Marie Gustava Fredrikke Moses

(Stavanger Amtstidende 05.08.1884)

På dette tidspunktet hadde Moses allerede kommet på kant med store deler av bygdefolket. Årsaken til dette var uenighet om forvaltningen og praksisen med offerpenger til presten. Noen utdypning av denne konflikten har jeg ikke funnet omtalt.

Jeg nevnte at Moses fikk rykte som en streng prest. Noe av dette kom for dagen da han i 1885 skulle skrive festekontrakt med husmannen Osmund Langeland på plassen Bakken under Prestegarden. Osmund fikk da klar beskjed om at det ikke var tillat med dans eller salg av alkohol på husmannsplassen. Moses ville også ha med at det ikke var tillatt med møter for sekter. Han tenkte nok da på kvekerne som på denne tid var den eneste «sekten» i Strand. Dette siste punktet fikk ikke Moses godkjent av departementet siden dissenterloven for lengst var opphevet.

Rundt 1890 begynte Moses å søke seg bort fra Strand. Kanskje var det uroen omkring offerpengene som gjorde at han ønsket å skifte beite. Han søkte prestekall blant annet i Vefsn i Nordland og i Sannidal i Telemark. Dette siste fikk han, men valgte å si nei. Kanskje var det svigerfars helse og alder som gjorde flytting komplisert? Svigerfar døde som nevnt i 1893 og i 1894 ble Moses ansatt som ny sogneprest i Eidskog i Hedmark på grensen til Sverige. Han sluttet i Strand og overtok Eidskog i 1895.

Henrik Bauer Moses (foto digitaltmuseum.no)

Siste år i Eidskog og Spydeberg

Fra de siste årene til Henrik B. Moses som prest har jeg ikke funnet mange opplysninger. Han var prest i Eidskog i 1895-1908. Her fikk han være med å innvie Mangor ungdomslokale. I tiden etter at de flyttet fra Strand fikk også Isabella mere tid til annet enn å ta seg av barn, foreldre og prestegården. Hun samlet jenter på prestgården og hadde privatundervisning i husholdningslære.

Henrik Bauer Moses minneord

(Dagen 19.01.1922)

I 1908 kom det siste skiftet av prestestilling for Henrik Moses. Da ble han utnevnt til sogneprest og prost i Spydeberg i Østfold. Her var han en periode formann i foreningen for Sjømannsmisjonen. Søndag 15. januar 1922 hadde Moses hatt gudstjeneste i Heli kirke sør for Spydeberg. På vei heim ble han rammet av et kraftig slag og døde heime på prestegården tre dager senere, den 18. januar 1922. Kona Isabella døde i 1930. Henrik ble 73 år gammel, mens kona Isabella ble 80 år.

Henrik Bauer Moses dødsannonse

(Morgenbladet 19.01.1922)

 

Kilder

Anders Gjerdi: En biografisk skissebok (1977)

Anders Langangen: Elever ved Kristiania katedralskole (2020)

August Steinhamar: Norderhov (1914)

Elin Grubba Rabben: Etterkommere av Markus Fredrik Bang (2000)

Ernst Berge Drange: Tysnes gards- og ættesoge (1989)

Haagen Krog Steffens: Norske slekter 1915 (1915)

Holger Barkved: Soga um Strand (1975)

Jan Alsvik: Folk i Strand (1995)

Jan Alsvik: Strand bygdebok (1991)

Jens M. Alm: Moen (1995)

Jens Petter Nielsen: I Kopperverkets tid. Kåfjord kirke 150 år. (1987)

Johan Veka: På skulebenk i eldre tider (1980)

Jon Bergsåker: Høle gjennom hundreåra (1964)

Jorunn Ingrid Engen: Eidskog bygdebok (1985)

Jörg Ulric Kunzendorf: Dverbergfolket og kirka (1993)

Karl Leewy: Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider (1980)

Martin Nag: Brev fra Ryfylke (1980)

Martin Nag: Steingjerde (1990)

Martin Nag: Det indre lys: Strand-kvekerne (1983)

Olaus Haneberg: Sokndal kirke og dens klenodier (1953)

Ole Rambech Bugge: Familien Rambech (1907)

Oluf Løwold: Præstehistorier og sagn fra Ryfylke (1891)

Ove Sandvik: Ole Kallem (2020)

Melding frå Nord-Trøndelag historielag 1922

N. F. Leganger: Norges geistelighet og andre norske teologiske kandidater i fast stilling i 1925 (1925)

Ragnvald Jacobsen: Sørøysund lokalhistorie (1983)

Ragnvald Jacobsen: Bankens virke byens vekst (1974)

Reidar Bolling: Oddernes kirke gjennom 900 år (1948)

Reidar Brandsberg: Sogndal ladested (1988)

Sigleif Engen: Forsandboka (1989)

Torgny Birkeland: Randesund gjennom 100 år (1964)

Trygve Brandal: Fjordafolk (2002)

Øyvind Midbøe: Eilert Sundt og samen (1973)

Egil-Henrik Bjørlo: «Ei fydla – og resultatet av den» (Sydvesten nr.4 2010)

Årbok Hadeland 2014

Årbok Bergen museum 1912

Digitalarkivet.no

Facebook siden til FB ELS Ottesen Museum

Lokalhistoriewiki.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Ove Sandvik blogg: https://blogg-ove.blogspot.com/

Ove Sandvik blogg: https://oveslekt.blogspot.com/

Spydeberghistorien FB

Wikipedia.no

Here is the English translation (AI):

When Moses Came to Strand

In 1881, parish priest Frederik M. Lied moved away from Strand. The new priest who took over was Henrik Bauer Moses. He quickly gained a reputation for being a strict clergyman.

The Moses family was Jewish and originally came from England. In 1745, John Moses moved from Newcastle to Kristiansund and became a driving force in the growing clipfish industry. In 1768, John’s nephew arrived from Cumberland to work in his uncle’s business. The nephew’s name was Isac Moses, and he had a son named after his uncle. This son, John Moses Jr. (1781–1849), started his own business around the turn of the century and within just a few years became one of the leading businessmen in Kristiansund. He was involved in shipping, and during the Napoleonic Wars (1809–1812), he expanded his business and, by the end of the war, owned one-third of Kristiansund’s merchant fleet. He represented Nordmøre at the Constituent Assembly at Eidsvoll in 1814.

After the war, harder times followed, and John Moses Jr. went bankrupt in 1818. A few years later, after a difficult divorce, he left Kristiansund and returned to England. He also had a son named John, born in 1813, who remained in Norway with his siblings and their mother. John (b. 1813) married Fredrikke Caroline Bauer and worked as a parish priest and dean throughout his career.

Priest in Kviteseid and Strand

On May 16, 1848, Fredrikke and John Moses had a son named Henrik Bauer Moses. At the time, they were living in Kristiansund, but in 1859 they moved to Klepp in Rogaland. Henrik was therefore confirmed in Jæren and later passed his university entrance exam in Stavanger in 1867. Afterward, he moved to Kristiania (Oslo) to study theology at the university, following in his father’s footsteps. That same year, his parents also moved east when his father became a priest in Kviteseid. He held this position until autumn 1880, when he retired, and he died of a stroke on September 4, 1881.

Henrik completed his theological degree in 1872, and his first position was assisting his father in Kviteseid. He served there as assistant pastor until his father retired in 1881. In Kviteseid, Henrik connected well with the people and was well liked. In 1879, however, someone who had heard him preach accused him in a newspaper of using the pulpit for a political speech against liberals. It was claimed that some people left the church during his sermon because of his political views. Others defended him, while Henrik himself remained silent. Otherwise, it is said that the young Henrik Moses aligned himself with the lay Christian movement in Kviteseid.

When his father retired, Henrik, now 33 years old, applied for his own parish. He applied for a position in Strand, where Frederik Møllerop Lied was preparing to leave. But first, there was a celebration—Henrik had found the woman he wished to marry. Her name was Isabella Fredrikke Desirie Eckersberg, two years younger than him. She was the daughter of shipowner Hartvik Eckersberg and his wife Gustava Paus. Isabella grew up in Drammen, but her parents moved to Oslo in 1866. The wedding took place on March 8, 1881.

14 Years in Strand

A couple of years after the Moses family arrived in Strand, they had their first child, a daughter named Maria Gustava Fredrikke. She lived only six months and died on July 31, 1884. Their second child, born in 1885, was named John. This John Moses emigrated to America in 1905 and settled in North Dakota. He trained as a lawyer and eventually became a state’s attorney. In 1938, he was elected governor of North Dakota for the Democratic Party, and in 1944 he was elected to the U.S. Senate. Two months after taking office, he died during heart surgery, leaving behind a wife and four children.

The couple’s three youngest children were Ester (b. 1887), Eva (b. 1889), and Gustava Fredrikke (b. 1891). All were born while Moses was serving in Strand. Toward the end of his time there, Isabella’s parents lived at the parsonage. Her mother died in 1889 and her father in 1893, and both were buried from Strand Church.

As mentioned in the article about Moses’s predecessor, Frederik M. Lied, relations between the priest and the local lay Christian community had become strained. This did not improve under Moses. The priest Lars Oftedal maintained strong ties with influential members of the Christian community in Strand even after his fall and confession in 1891, which Moses did not approve of. Gunnar Alsvik, who served as an assistant to Moses, was instructed to break contact with Oftedal. He refused and instead resigned from his position.

By this time, Moses had already fallen out with much of the local population. The reason was a dispute over the management and practice of offering money to the priest, though further details of this conflict are not known.

Moses’s reputation as a strict priest was reinforced in 1885 when he drafted a tenancy contract with the cotter Osmund Langeland for a smallholding under the parsonage. Osmund was clearly told that dancing and the sale of alcohol were not permitted on the property. Moses also wanted to forbid meetings of sects, likely referring to the Quakers, who were the only such group in Strand at the time. However, this clause was not approved by the authorities, as the dissenters’ law had already been repealed.

Around 1890, Moses began seeking a position elsewhere, possibly due to the unrest surrounding the offering money issue. He applied for positions in Vefsn in Nordland and in Sannidal in Telemark. He was offered the latter but declined, perhaps due to his father-in-law’s age and health making relocation difficult. After his father-in-law’s death in 1893, Moses was appointed parish priest in Eidskog in Hedmark in 1894 and took up the position in 1895.

Final Years in Eidskog and Spydeberg

There is limited information about Henrik B. Moses’s later years. He served as priest in Eidskog from 1895 to 1908, during which time he helped inaugurate the Mangor youth hall. After moving from Strand, Isabella had more time for other activities and gathered girls at the parsonage to provide private instruction in household skills.

In 1908, Moses took on his final clerical post as parish priest and dean in Spydeberg in Østfold. He also served for a time as chairman of the Seamen’s Mission association. On Sunday, January 15, 1922, Moses had conducted a service at Heli Church south of Spydeberg. On his way home, he suffered a severe stroke and died at the parsonage three days later, on January 18, 1922. His wife Isabella died in 1930. Henrik lived to the age of 73, while Isabella reached 80.