Kong Salomos tragedie

Kong Salomo var sønn av kong David. Da han overtok tronen, ba ha Gud om visdom og ydmykhet til å lede Israels innbyggere. Og Gud velsignet han rikt.

Så lenge kong Salomo fikk bli på denne plassen, nådeplassen, gikk det godt med han og han opplevde Guds velsignelse over livet. Men enden på Salomos liv gikk ikke bra. Det gikk med Salomo som Brorson synger i en salme: «Begynt er ikke endt, Det må du vite!» og i et annet vers i samme salme: «Tenk hvilken skjendig ting, Først Gud å kjenne, Og siden seg omkring, Til verden vende!» (SB470)

Dette er kanskje den tyngste lærdom vi har etter kong Salomo. Det er ikke alle som har navn av å være et Guds barn som er det. Menighetslederen i Sardes var også regnet som en leder i kristenflokken. Men på Patmos satt den gamle apostelen Johannes og fikk et apostolisk budskap fra himmelen til denne menighetslederen: «Og skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier han som har de sju Guds ånder og de sju stjerner: Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, men du er død.» (Åp 3:1)

Kong Salomo begynte så godt. Han var en ydmyk og lydig Herrens tjener og Guds barn. Men mot slutten av livet, fikk synden overtaket og han falt fra Gud. Navnet hadde han nok mye lenger enn hva hjertets tilstand tilsa. Og etter hvert forsvant også navnet og han ble en avgudsdyrker på sine gamle dager. Vi finner ingen hentydning i Guds ord om at det gikk evig godt med kong Salomo. Tvert imot, alt tyder på at han gikk fortapt.

Synda er åndelig gift har en sagt. Du som er et Guds barn, er en synder helt til den dagen du står heime i himmelen. Men om du lever i et rett forhold til sin Frelser, kan du ikke leve i synden og forsvare den. Da vil det gå deg slik den dansk forkynner Hans Erik Nissen sa det en gang: «Du som vil holde Jesus i den ene hånden og synden i den andre, vil oppleve at Jesus slipper. For han kan ikke dele sin brud med synden.» Dette ser vi bl.a. i 1 Joh 2, 9: «Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennå i mørket.»

Å være en kristen og samtidig leve i og forsvare synden i livet ditt, er en umulighet. Da er du ennå i mørket, sier Guds ord. Og det var slik det gikk med den fromme kongen. Salomo slapp synden til i livet og ville ikke bekjenne den og omvende seg fra den. Da gikk det evig galt.

Jesus fortalte flere lignelser som sier noen om at det går an å ha den ytre fasade i orden, uten å eie liv i Gud. Et av de bibelavsnitt som har fulgt meg i hele mitt voksne liv finner vi i Mat 7,21-23: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!»

Tenk å ha profetert i Jesu navn, drevet ut onde ånder i Jesu navn og gjort mange kraftige gjerninger i det samme navnet. Og likevel får høre fra han som bærer dette navnet: Jeg har aldri kjent dere. I Lukas 13,26 er det andre som møter ved himmelens port og blir avvist. Også de hadde mye godt å vise til: «Vi åt og drakk for dine øyne, og du lærte på våre gater». Vi gikk jo til nattverd og satt under solid bibelsk forkynnelse! Du må vel kjenne meg Jesus. Men også de fikk den tunge dommen: «Gå bort fra meg»!

Jeg vil også nevne den kjente fortellingen i Mat 25,1-13. Her møter vi Guds forsamling like før Jesu gjenkomst. De var alle på vei for å møte Jesus. Så kom han og vi leser i v.7-13: «Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av deres olje, for våre lamper slokner! Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv. Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt. Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss! Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke! Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen.» Et veldig alvor. Har du din sak i orden med Jesus?

Paulus var en som virkelig hadde mye å vise til rent menneskelig og også fra tjenesten i Guds rike. Men i sitt forhold til Gud regnet han alt sitt eget for skrap: «Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen,» (Fil 3:8f)

Å være en kristen, er å være i Kristus og å leve i Guds lys med min synd. Mitt liv er skjult i Ham. Jeg kan kave og slite meg ut med gode gjerninger, det endrer ingenting i mitt forhold til Gud. For i Jesus er hele livet mitt perfekt for Den Hellige Gud. Jeg kan be på mine knær om Guds kraft hele livet, det endrer ingen ting på mitt forhold til Gud. Er jeg fullkommen, så er jeg det uansett hvor mye kraft jeg ber om. Jeg kan lese og be hele dagen lang, det endrer ingenting på mitt Gudsforhold. Har jeg Sønnen, har jeg Livet!

Bønn:

«Men Jesus er jeg en av dem, Vil du meg kalle din?

Står jeg for deg som hine fem Med lys i lampen min?

Å, la meg ei til hvile gå Før derom jeg kan visshet få,

Før du kan få det svar av meg: Du vet jeg elsker deg!»

 

 

Utdrag fra bibeltime på Centro Sarepta 18.11.2025