torsdag 14. juli 2016

Forkynner og forstander Andreas Kvinlaug

Andreas Kvinlaug
Andreas Kvinlaug var forkynner under en stor vekkelse på Jørpeland i 1905. Denne vekkelsen førte til at Jørpeland misjonslag NLM ble stiftet. Hvem var denne Kvinlaug?

Fra Fjotland
Fjotland er noen bygder øverst oppe i Kvinesdal kommune. Fram til 1963 var Fjotland egen kommune, men ble da slått sammen med nedre del av Kvinesdal og Feda. Kvinesdal består av to dalfører, Austerdalen og Vesterdalen. Der Vesterdalen møter R42 ligger bygda Kvinlog. Her ble Andreas Andreassen Kvinlaug født 23. januar 1873 på den lille garden Norås i Fjotland.

Men allerede to år etter at Andreas ble født, flyttet familien til Øvre Kvinlog. Foreldrene var Andreas Olsen fra Fjotland og Ane Jørgensdatter Grønlien fra Froland i Aust-Agder. Familien var fattige på jordisk gods, men rike på barn. Andreas var nest yngst i en søskenflokk på ni. Han var stille av natur, og ble i oppveksten hardt prøvd. Før han var konfirmert måtte han tilbringe tre lange år i senga på grunn av en skade i ei hoft etter et fall.

Jeg vet ikke om Andreas vokste opp i en kristen heim eller ikke, men kristendommen preget uansett de fleste på denne tiden. Det sies om Andreas sin barndom at Gud og Djevelen, himmel og helvete, var like virkelige ting for hans barnehjerte som ting han kunne ta og føle på. Han merket flere ganger at Gud kalte han til omvendelse og frelse, og omvendelseskampen hans ble både lang og tung. Men som 17-åring fant han endelig fram til fred med Gud.

Fra Kvinlog
Etter at han ble frelst arbeidet han ei tid i Kristiansand. Her gikk han på møter i ulike forsamlinger. Han tok også ordet og avla sitt vitnesbyrd. Etter et møte hørte han ei kvinne si at det Kvinlaug sa var det beste som ble sagt den kvelden. Dette førte til at han fikk hovmodige tanker. Like etter ble han imidlertid oppmerksom på sitt hovmod og lovet Gud at han aldri skulle preike mer.

Til Amerika
Kvinesdal er kjent for sine mange emigranter til Amerika. Andreas gjorde som mange av sine sambygdinger. Da han var blitt 20 år, tre år etter at han ble frelst, valgte han å reise over Atlanterhavet og slo seg ned i Sør-Dakota. Det var mye kristen virksomhet blant de norske innvandrerne, og Andreas oppsøkte samlingene om Guds ord.

På en slik samling, kalt vennemøte, ville flere av de troende at Andreas skulle tale Guds ord til dem. Men da protesterte Andreas. Han sa tvert nei. Men folket gav seg ikke så lett. De svart Andreas med at de ville bli sittende i ro helt til han oppløste møtet. Hele flokken satt lenge helt stille. Etter en stund tok en i flokken ordet. Han sa at han ikke ville synes synd på Kvinlaug når han ligger i helvete fordi han hadde trosse Gud!

Da kunne ikke Andreas stå imot lenger. Han reiste seg opp og leste et kapittel fra Guds ord. Så begynte han å tale, men alt var som ei skodde for øynene hans. Han fortsatte imidlertid å tale, og da han var ferdig hadde han talt i fem kvarter. Folket som hørte på var fornøyd og gav ham attesten: «Han talte godt.» Dermed var hans forkynnernådegave utløst, og han fortsatte i tre år som forkynner i USA.

Men han kjente på kallet til å nå sitt eget folk med Guds ord, så i 1896 gikk han om bord på båten med kurs for Europa. Underveis kom de ut for et forrykende uvær. Andreas ble livende redd og tenkte at nå var hans siste time kommet. Men båten kom vel i havn, og Andreas nådde tilbake til familien på Kvinlog.

Fjotland kirke som Kvilaug malte på sine eldre dager

Maler og predikant
Vel tilbake i Norge ble han aktivt med i Indremisjonens arbeid. Han tjente penger ved å ta ulike maler-oppdrag, mens han på fritiden stadig var ute på oppdrag som forkynner. Heime i Fjotland var han med å stifte en foreningen for Indremisjonen i 1902, og han ble foreningens første formann.

Men forkynnervirksomheten tok stadig mer av tiden hans. Han reiste fra bygd til bygd og vitnet om Jesus, og stadig opplevde han at folk ble frelst ved å høre budskapet han forkynte.

Rundt 1903 ble han gift med Sigrid Jørgensdatter Vimme fra Åmli i Aust-Agder. Henne traff han da han hadde noen maleroppdrag i Åmlitraktene. Sigrid og Andreas fikk fem barn: Andreas (f.1905), Jørgen (1907-1907), Anna (f.1908), Jørgen (f.1911) og Solveig. I 1907 overtok de nygifte Andreas sin heimegard, mot folge til Andreas sine foreldre. De drev garden fram til 1918 da han solgte garden.

-Gå til Eiken
Høsten 1901 sto Kvinlaug i møtevirksomhet på Feda. Han hadde lovet å komme videre derfra til Kvinesdal og Kvås. På denne tiden reiste Andreas «fritt», det vil si at han ikke var ansatt i noen misjonsorganisasjon.

Mens Andreas var på Feda, tenkte han også videre fram på møtene i Kvinesdal og Kvås. Men hver gang han tenkte på disse møtene, kom det en indre stemme til han: «Gå til Eiken! Gå til Eiken!» Eiken var ei av Agders hardeste arbeidsmarker for forkynnere på denne tiden, og Kvinlaug var ikke glad for den indre minnelse. Til slutt ble han imidlertid overbevist om at det var Gud som kalte og han svarte ja.

På heimveien fra Feda gikk han innom Kvinesdal og Kvås og varslet at han likevel ikke kom. «Er ikke folk i Kvås like dyrt kjøpt som folk i Eiken?» var svaret han fikk da han fortalte om sin beslutning. Kvinlaug svarte: «Jo, men tørr du ta ansvaret når Gud har sagt at jeg skal gå til Eiken?» Dermed ble han løst fra løftet.

Eiken (foto: Mapio.net)

Kvinlaug hadde ikke lyst å reise til Eiken alene, så han fikk med seg Andreas Mygland, en fritidspredikant fra Mygland i Fjotland. Da de kom til Jæleskaret, på heia mellom Fjotland og Eiken, så de ut over Eiken. De ba til Gud og sang en sang. Motet deres var ikke på topp, de visste at ingen ventet på dem, og de forberedte seg derfor på å ligge i ei løe. Da de kom til bygda, gikk de inn hos handelsmannen og spurte om de kunne få ha møter. Han spurte dem hvor de var fra. «Vi er fra Fjotland» sa Mygland. «Ja, deg kjenner jeg, men han, den lille der, hvor er han fra?» Jo, han er fra Fjotland han også», svarte Mygland.

Kjøpmannen svarte: «Siden dere er fra Fjotland, kan dere få ha møter. Men hadde dere vært fra Kvinesdal, hadde dere ikke fått lov. For jeg har hørt at det skal være så mange vranglærere derfra!». De fikk ha møter både hos kjøpmannen og andre ster i Eiken som de besøkte. Og folket hørte på dem på en måte som de aldri hadde gjort før. I januar 1902 kom Kvinlaug tilbake til Eiken igjen og hadde da med seg to andre. Denne gang kom folk i store mengder og stuene ble for små. Men det ble ikke noen stor vekkelse i Eiken denne gang heller. Noen få ble frelst, men de fleste kom ikke lenger enn til å bli vakt.

I 1902 kom Andreas til Kvinesdal. Da var han sammen med Johan Gjærdal. De opplevde da en av de største vekkelsene som har gått gjennom Kvinesdal. Hele dalen ble berørt.

Andreas Kvinlaug

Predikant i Misjonssambandet
I 1903 ble Andreas Kvilaug ansatt som forkynner i Stavanger krets av Kinamisjonsforbundet (nå NLM). Denne kretsen gikk fra og med Kvinesdal og nordover til Karmøy og Sauda. Den første tiden var han ansatt på prøve, men han fikk god inngang blant misjonsfolket og ble fast ansatt.

Han startet virksomheten på Jæren, og opplevde at det ble vekkelse på Bore på Kleppe. Her ble blant annet en flokk med ungdommer frelst, og disse startet etter vekkelsen med faste møter i bygda. Senere på høsten kom han til Fiskå og fikk god inngang der, hos gamle Gulleik Himle. Himle var opprinnelig Vossing, men hadde slått seg ned på Fiskå. Han startet forening for NLM allerede i 1893.

Kinamisjonen til Jørpeland
Under Kvinlaugs møter på Fiskå, dukket det opp to menn fra Fjelde på Jørpeland. Det var vennene og naboene Tarald og Tore Fjelde. Begge disse var med i styret for bedehuset på Jørpeland, som lå på Fjelde. Arnstein Moen var lederen på bedehuset. Tarald og Tore snakket med Kvinlaug og fikk han til å love å komme en tur til Jørpeland neste gang han kom til Ryfylke.

Det var ikke populært på bedehuset at Tore og Tarald inviterte en forkynner for den nye Kinamisjonen. Derfor fikk Kvinlaug bare ha ett møte da han kom til Jørpeland i 1904. Flere av høvdingene på bedehuset kom for å høre om dette var en kar de kunne slippe til. Møte gikk bra, og Kvinlaug fikk lov til å fortsette.

Tore T. Fjelde og kona Eli.

Tarald sa etter første møte at han var glad for at Kvinlaug ikke hadde nevnt Kina i talen. Da repliserte Kvinlaug at det er Kristus folket trenger. På et av møtene skjedde et under, Berta Fjelde ble frelst. Da tok Arnstein Moen ordet og ropte høyt: «Nå er vekkelsen kommet.» Og vekkelsen varte hele vinteren til langt inn i 1905. Dette var en av de vekkelsene på Jørpeland som gikk dypest i folket. Denne vekkelsen la grunnlaget for Kinamisjonen på Jørpeland, og det ble startet et misjonslag i 1905. Arnstein Moen, Tarald og Tore Fjelde var støtter i misjonslaget så lenge de levde.


Til Nedstrand
Mens Kvinlaug sto i vekkelsen på Jørpeland høsten 1904, fikk han beskjed fra kretssekretær Mugaas om å ta en snartur til Nedstrand. Her hadde ikke Kinamisjonen noen forening eller kontakt, og Mugaas mente at Kvinlaug kunne være rett mann for å skaffe Kinamisjonen inngang i bygda.

Mange var veldig skeptiske til den nye misjonen, og styret i Indremisjonsforeningen hadde forberedt seg på hvordan de skulle hindre at Kinamisjonen kom dit. Da Kvinlaug kom med båten, møtte to av lederne i Indremisjonen opp og sa at Kvinlaug ikke var velkommen og de ba han om å ta båten tilbake til Stavanger. I tillegg hadde de skaffet en taler fra Misjonsselskapet som allerede var på plass og hadde møter.


Nedstrand (Foto: Aud Karin Bjelland Løvfall FB)

Denne motviljen oppildnet Kvinlaug, og han nektet å reise. I stedet begynte han å gå fra hus til hus og spurte etter overnatting. I et hus han banket på, kom ei eldre dame ut. Hun hadde hørt ryktene om denne «farlige» emissæren som skulle komme. Da hun så han på trappa, ropte hun ut: «Jeg vil ikke ha deg, jeg vil ikke ha deg!». Da kom det tørt fra Kvinlaug: «Eg vil ikkje ha deg eg heller, for eg e allereide gipte!»

Om kvelden var det møte med NMS predikanten i en heim. Kvinlaug møtte opp der, og fikk overnatte sammen med den andre. Ved frokostbordet dagen etter ble det en lang diskusjon. Styremedlemmene som møtte Kvinlaug på båten, kom også til denne heimen og tok del i diskusjonen. Til slutt ble Kvinlaug lei og gikk ut. Utenfor traff han en mann som spurte om Kvinlaug var den mannen som folk var så redd for. Kvilaug bekreftet dette. Da inviterte denne mannen Kvinlaug heim til seg. Han kunne både få bo og ha møte i heimen hans.

Det ble tillyst møte om kvelden, og huset ble stapp fullt. Det ble annonsert møte også dagen etter. Da vitnet husverten om at han var blitt frelst på møtet dagen før. Dermed hadde Kinamisjonen fått kontakt på Nedstrand. Kvinlaug reiste tilbake til Jørpeland, mens Svend Foldøen kom og hadde flere møter. Foldøen kom tilbake i 1907, og da ble det en stor vekkelse i bygda.

Kvinlaug fortsatte å reise for Kinamisjonen både i Stavanger krets og Arendal Fellesforening fram til 1918. Da meldte han overgang til Frikirken.

I tjeneste i Frikirken
Andreas var glad i Statskirken fra ungdommen av, men etter at han kom tilbake fra Amerika oppsto det mye strid i kirken på grunn av liberal teologi. Han grublet mye om det kunne være rett å stå i statskirken med så mye vrang lære som ble forkynt. Påske 1914 var han i kirka i Froland. Presten her var liberal. Han talte om påskens hendelser og sa blant annet: «Ja, hva skal man sige? Thi dagens evangelium er ingen virkelighed.»

Etter dette bestemte Kvinlaug seg for å melde seg ut av kirken, men det skjedde ikke før i 1918. Da meldte han seg inn i Den norske frikirken. I Frikirken ble han ansatt som evangelist i Søndre Presbyterium. Denne tjenesten hadde han til 1927 og han opplevde også her flere vekkelser. Han sto blant annet i Søndeled Frikirke i åtte uker i strekk.


Flekkefjord frikirke, slik den ser ut i dag.

I 1927 ble han ansatt som forstander i Flekkefjord Frikirke. Denne tjenesten hadde han i åtte år. I 1935 gikk han tilbake til sin evangelisttjeneste i Søndre Presbyterium, og i tillegg reiste han noe for Frikirkens Finnmarksmisjon.

Familien flyttet tilbake til Fjotland etter tiden i Flekkefjord Frikirke. Han tok opp igjen arbeidet som maler, og reiste mye på kveldstid som forkynner. Han malte både kirka i Fjotland og kommunelokalet i bygda.

Andreas Kvinlaug forkynte Guds ord i hele 57 år, men mot slutten av livet fikk han flere slag. Siden han da ikke lenger kunne forkynne Guds ord, ble bønnetjenesten en viktig oppgave for han. Kvinlaug fikk heimlov i november 1964.


Kilder:
Lars Gaute Jøssang: Aks i vind
Lakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Oscar Handeland: Kristenliv på Ager
Andreas Holm m.fl. Kristus er Herre Den evangelisk Lutherske Frikirke 1877-1977
Kvinesdal Historielag årsskrift 2012. Utdrag fra artikler av Ole Severin Tveiten i «Budbæreren» 1967 ved Turid Stakkeland
digitalarkivet.no
Muntlig overlevering fra Olav Handeland via Kjell Trodahl







Ingen kommentarer: