lørdag 23. august 2014

Børre Knudsen til minne

 
Børre Knudsen fikk hjemlov søndag 18. august 2014. Ei profetrøst har stilnet. Ingen har med styrke og omkostninger talt de ufødte barns sak som han.

Børre Knudsen var omstridt langt inn i de kristnes rekker. Mange ropte høyt om upassende virkemiddel, men hadde selv lite og ingenting å si om alle de forferdelige drap som skjer på Norske sykehus med statens velsignelse.

Børre Knudsen prøvde å hindre drapene. Han prøvde med gjerninger. Han prøvde med tale. Han prøvde med sang. Og hans budskap nådde ut til folket. De fleste reagerte med sinne og hoderysting. Noen av oss er takknemlige for at han fikk være de ufødte barnas røst.

Børre Knudsen var også forkynner. Jeg fikk høre han noen ganger i den perioden jeg var kretssekretær i Troms og Finnmark.  Selv om kirkesynet skilte oss, kjente jeg igjen Kristus-røsten i forkynnelsen. Denne kommer også fram i oppbyggelige bøker han har gitt ut.

I dag har jeg sett filmen om Børre Knudsen. Hjertelig takk til NRK som viste filmen og som lar den være tilgjengelig en måneds tid framover:


Dette var et sterkt portrett av Børre og familien. Kampen har kostet, ikke minst for kona og barna. De måtte lide for farens og mannens handlinger og forkynnelse. Her er mye til ettertanke.

Nå har de ufødte barnas sterkeste røst i Norge stilnet. Må Gud hjelpe oss til ikke å tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv! (Jo, den rammer hver og en av oss!!)

1000 personer møter opp på Jæren til minneseremoni over en hund som ble skutt. En katt som ble drept i Haugesund får førstesideoppslag i media. Men det er ikke mange som bryr seg om at 15 000 barn blir drept hvert år i Norge, på offentlige sykehus!
 
Gud innbyr i dag til omvendelse:

Jeg bød mig frem for dem som ikke spurte; jeg var å finne for dem som ikke søkte meg; jeg sa til et hedningefolk som ikke var kalt med mitt navn: Se, her er jeg, her er jeg! (Jes 65,1)
Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. (Jes 1,18)

Fred over Børre Knudsens minne!


Ingen kommentarer: