Spørsmålet om ordinasjon av misjonærer med et hyrdeansvar splittet Kinamisjonen (NLM) det første tiåret etter stiftelsen. I dag er det ikke mange som er opptatt av slike prinsipielle spørsmål.
Da NLM ble stiftet, samlet det lutherske kristne fra ulike grupper. Det var bedehusfolk som var opptatt av embetet og forholdet til Den norske kirke. Andre var fremmed for arbeidet på bedehuset, men kjente på et kall til å dra til Kina. Det store flertallet derimot var lekfolk preget av et radikalt vekkelses- og kirkesyn. De hadde et vel gjennomtenkt lekmannssyn ut fra Guds ord og valgte en annen kurs enn den kirkelige.
Det ble strid om spørsmålet om ordinasjon og liturgi fra første stund og denne striden toppet seg rundt århundreskiftet. Generalforsamlingen i 1899 vedtok at misjonærene ikke skulle ordineres og at det i misjonskirken i Kina skulle brukes minst mulig liturgi. Et stort flertall av misjonærene protesterte heftig mot dette. Etter et rådsmøte i januar 1901 sa halvparten av misjonærene og en misjonskandidat opp sine stillinger og fikk følge av noen frivillige tillitsmenn. Etter den tid har det vært ro om den saken.
Det som det imidlertid ikke har vært ro om i NLM, er spørsmålet om tjenestedeling mellom menn og kvinner. I de første 90 år etter stiftelsen var det aldri uenighet om at menn skulle være hyrder og tilsynsmenn. Det var heller ikke uenighet om at det var misjonens tilsynsmenn (hovedstyret) som skulle innvie misjonærene. Det ble stekt understreket av bl.a. lærer Nicolai Nilsen som da striden pågikk var nestformann i HS og den som talte sterkest mot kirkelig ordinasjon. Misjonsfolkets eldste (HS) skulle stå for misjonærinnvielsen.
Selve prinsippet om tjenestedeling ble først anfektet offentlig mot slutten av 1980-tallet. I 1997 fikk kvinner stemmerett i GF mot at eldste- og hyrdefunksjonen ble overført til Rådsmøtet i organisasjonen. Men overføringen ble bare et papirvedtak. I 2023 ble det vedtatt en omstrukturering der HS ikke lenger skal være hyrde- og tilsynsråd, men kun vær et administrativt sentralstyre. For å ta vare på det lille som var igjen av tjenestedelingstanken, ble det opprettet et eget tilsynsråd ved siden av HS.
Tilsynsrådet skal godkjenne ansettelser av enkelte sentrale stillinger. Ellers er det uklart hvilken funksjon tilsynsrådet skal ha. Selv spådde jeg at det ville bli et «supperåd» for å dempe uroen blant oss som fortsatt ville ha HS som et hyrdeorgan. I et intervju i Utsyn.no nylig blir det opplyst at misjonærinnvielsene ikke er tilsynsrådets ansvar, men det administrative sentralstyret. En helt ny praksis er dermed innført, uten at jeg har sett noen debatt om saken. Dette lover ikke godt.
I Ap.gj 13,1-3 ble Paulus og Barnabas tatt ut til å bli misjonærer og de ble bedt for med håndspåleggelse av de eldste (lærere og profeter). Hele menigheten var med i bønn, men utsendelsen var ledet av de fem ledende menn. Også i Ap.gj 15 leser vi om beslutninger bestemt av menigheten, men det var under «de eldstes» ledelse. Og i Guds ord er eldste menn.
Vi har i dag flere
teologisk solide medlemmer av tilsynsrådet for NLM. Jeg er ikke i tvil om at de
kjempe det de kan for å få så gode og bibelske ordninger som mulig. Men jeg er
redd for at de kjemper i kraftig motvind. Vi som ber, kan minne Herren om å
sende oss en bibelsk oppvåkning med tillit til Guds ord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar