lørdag 1. juni 2013

En herlighet full av nåde


 
For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde. Joh1,16

Et fantastisk ord. I Jesus får syndere en gave, hele Jesu fylde, og vi får det av nåde over nåde. Nåde som følger på nåde, på ny nåde, og slik fortsetter det gjennom hele livet og inn i evigheten.

Det samme skildres også så fint i v.14 Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.  En herlighet full av nåde og sannhet! Det er ikke noe mindre du har fått del i, du som er frelst. Tenk en herlighet full av nåde! Vi kan ikke helt forstå det. Det er som å stå i en stor foss. Vannet tar aldri slutt. Det kommer og kommer. Slik er det for Guds barn med nåden. En herlighet full av nåde, nåde over nåde.


Dette hadde profeten Jesaja også fått se inn i. Han skriver bl.a. Jes 40,1-2. Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder. Dobbelt for alle dine synder. Jesu blod som rant for deg på korset, er ikke slik at det kun dekke så vidt over dine synder. Det hadde i seg selv vært et fantastisk under. Nei, det er nåde i rikt mål. Ja, Paulus vitner om den som er frelst at han har adgang til nåden han står i! Du står i nåde. Er omgitt av nåde. Jesu hans sønns blod renser fra all synd!        

Derfor er Jesus sentrum for et Guds barn. Du har alt du trenger i Han. Denne nåden over nåde, denne herlighet full av nåde ser vi litt inn i blant annet i Efeserbrevet kapittel 1. Her står det noe om hva du har, du som har fått del i denne herlighet:

-All åndelig velsignelse(v3)
-Utvalgt fra evighet(v4)
-Hellig og ulastelig(v4)

Det er nesten for stort til å være sant. Jeg med all min synd og urenhet står hellig og feilfri for den hellig Gud i Jesus.

-Barnekår(v5)
-Forløsning ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom(v7)
-Himmelen som arv(v.11)
-Den Hellige Ånd som pant(v13)

Vi kan gjerne synge: Å, kor rik eg er, eg har Jesus. Eg for Gud er kjær gjennom Jesus. Og videre: Å, kor rein eg er, eg har Jesus. Kvar en syndeflekk, blodet vaskar vekk. Å, kor rein eg er.  For av hans fylde har vi alle fått, og det er nåde over nåde.

Har du del i dette? Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. 1 Joh 5,12-13. Velkommen til Jesus!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Nåde vil de ha de som ser synden som et problem i samvittigheten.

Derfor handler det om å omvende seg fra synden også. - Bot og bedring etter man har fått nåde som den synder man er.

Det er de som er syndere i samvittigheten som vil søke evangeliet.

I liberale menigheter hender det det sies at "folkekirken" er for alle syndere og folk, og det er sant nok, men her er ikke omvendelse fra synden med siden kirken skal være en folkekirke for alle syndere inkludert dem som ikke tar Bibelen på kornet i samvittighet/åndelig bevissthet.

Men å ikke ville ta Bibelen på kornet/alvor slik, er ikke å ville ta et oppgjør med hva Bibelen og kristendommen beskriver som synd (Husk at Herren/Ordet er den samme/hellig til evig tid), så da er man ikke en synder (som må ha nåde).

Dessuten må man huske på at kirken ikke er folkets hus åndelig sett, men det helliges, Herrens og bønnens hus til hjelp for oss og da for ære til Gud.

Kristendommen er ingen lek og heller ingen livsstil, men hellig (sann).

Anonym sa...

Det er samvittigheten i hovedsak Jesus er kommet for å lege ved syndsforlatelse, og ikke da i sin selvfølge å skape milde overenskommende bånd der det er "pedagogisk og biologisk" riktig.

Matt. 10,34: Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.
35 Jeg er kommet for å sette skille:
Sønn står mot far,
datter mot mor,
svigerdatter mot svigermor,
36 og en manns husfolk er hans fiender.
37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. 38 Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verd. 39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det!

Det dreier seg om å sette sitt samvittighetsforhold til Jesus høyest, høyere enn andre forhold slik at man ikke velger vekk Ham eller sidestiller Ham. Velger man vekk Jesus fordi det er mest behagelig eller minst ubehagelig, ja da har man ikke valgt Jesus, men foretrukket Ham etter situasjonen.

Bare hos Jesus får man være en synder (fullt ut), siden Han er sannheten (for oss fullt ut).

Da kan man elske Jesus/Gud høyest.

Hos Herren er det sann legedom å finne.


Å ikke være en synder i samvittigheten er å satse på løgnen/lovgjerninger.

1. Tim. 1,14: Og vår Herres nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg tro og kjærlighet i Kristus Jesus. 15 Det er et troverdig ord, vel verdt å ta imot: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere; og blant dem er jeg den største.

Herren virker alltid i det samvittighetsmessige, og samvittigheten virker ved det bevisste siden det ikke finnes unnskyldninger, så derfor er det ikke av det gode disse åndelige strømninger man finner i enkelte karismatiske kretser der folk besvimer av åndelige opplevelser.