...mister vi ikke motet!

Det er gode tider for den som vil male svart. Landet vårt avkristnes raskere enn mange kunne tenke.

Vi har ei regjering som gang på gang tilsidesetter de kristne verdier. Vranglæren brer seg i Den norske kirke. Den prest og biskop som forkynner som Guds ord møter trengsel og forfølgelse. Langt inn i bedehusets rekker, svekkes tilliten og respekten for Guds ord.

Vi er i nød.

Hvor skal vi hen med denne nød? Vi tenker så lett; Vi må ta oss sammen. Vi må be mer. Vi må lese mer i Bibelen. Vi må gi mer til misjonen. Vi må bli mer ivrige i tjenesten. Vi må finne på nye metoder som når folket i ei ny tid. Vi må, vi må…

Eller så tenker vi: Jeg gir opp. Jeg orker ikke mer av denne kampen og striden….

Ja, det er mye som trenger endres hos meg og hos oss som misjonsfolk. Hadde det vært opp til oss var det stor grunn for mismot. Men Jesus viser oss en annen vei i sitt ord.

”Derfor, da vi har denne tjenesten, i og med at vi har fått miskunn, mister vi ikke motet.” ”Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i skrøpelighet.”

Må ikke mismotets ånd få ta kvelertak på oss. Vi skal få hvile i Jesu fullbrakte verk. Også i dag er det nok det Jesus gjorde. Også i dag er Guds ord levende og skal ikke vende tomt tilbake. Også i dag vil Jesu kjærlighet prege den frelste synder slik at han ikke lenger lever for oss selv, men for han som døde og stod opp for oss.

Med blikket festet på Ham!