Tryggheim på Nærbø og Tau

Nybygg Tryggheim Nærbø 1920. (Bilde fra boka "Mot høgare mål -

Tryggheim gjennom 100 år")

Lørdag 19. oktober 2019 feiret Tryggheim skular på Nærbø sitt 100-års jubileum med en flott fest. På Tau har Tryggheim Strand drevet i fem år.

Mye flott ble sagt om Tryggheim Skular på jubileumsfesten. Jeg vil framheve noen få ting, og også trekke tråden til den nye skolen på Tau.

Frukt av vekkelseskristendom

Generalsekretær Øyvind Åsland understreket i sin tale at skolen vokste fram blant vekkelsesfolket. Det er viktig å merke seg. Misjonsfolket var opptatt av at de unge måtte bli frelst. Også for hundre år siden, var det mange som kjempet om de unges sjel. Misjonsfolket så at en Ungdomsskole kunne være en god arena for å nå ungdommen med Guds ord.

På den tid var den offentlige skole sterkt preget av kristen tenkning. Misjonsfolket valgte derfor å starte en skole for de som var ferdig med grunnskolen. I vår tid drives mange av de offentlige skolene veldig godt, men det kristne verdigrunnlaget er så godt som borte. Derfor har vår tids misjonsfolk satset på bygging av nye kristne grunnskoler. Disse skal gi elevene en fullverdig utdannelse etter norsk lov, men har det kristne livssyn som verdigrunnlag. Derfor er Tryggheim Strand og de andre grunnskolene så viktige!

Satset i tro

Den første rektoren på skolen på Nærbø het Torstein Flottorp. Da skolen feiret 40 års jubileum, skrev han noen minner fra starten da han som helt uerfaren ungdom, ble kalt til rektor: «Jeg husker ikke at noen nevnte at det kostet penger å starte en ny ungdomsskole…. Skolen startet jo bokstavelig talt på bar bakke. Vi hadde ingen penger, ingen lokaler, ingen undervisningsmidler, ikke inventar, ikke lærere og tjenere, og heller ikke en eneste innmeldt elev. Og det var få uker til skolen skulle begynne….»

Skolen ble vedtatt startet på kretsmøtet på Nærbø 23. juni 1919 og skolestart var 13.10.1919. Skolen drev det første året i leide lokaler, men tomt ble anskaffet og en kjempestor dugnad organisert. Dermed kunne skolens første egne lokaler tas i bruk 17.10.1920. I dag kreves det langt mer av byggeprosesser, forskrifter for undervisningsbygg og det er helt andre kostnader for nybygg. Tryggheim på Tau har nå drevet i leide lokaler i fem år. Planene for nybygg er klare og vedtak i regionstyret og hovedstyret er ventet før jul 2019. Misjonsfolkets kall står ved lag: «Dei unge i Noreg må vinnas for Gud!»

Slik planlegges Tryggheim Strand sine lokaler

Kommunen i ryggen

Det var veldig flott og oppmuntrende å høre hilsenen fra ordføreren i Hå. Han kunne ikke rose Tryggheim skular nok. Skolen betyr mye for kommunen. Både kommunestyret og administrasjonen i kommunen heier på og snakker opp friskolen, som har vært i kommunen i 100 år. Kommunen viste sin takknemlighet ved å stille med både ordfører og rådmann på festen. Her har dessverre Strand kommune mye å lære av Hå kommune. Jeg tror imidlertid at når Tryggheim Strand og KF-skolen på Jørpeland har fått drevet en stund, vil også Strand kommune innse at friskolene er et positivt supplement til den offentlige skole, og ikke en brysom konkurrent og «utgiftspost».  

Regjeringen stilte med Olaug

Også regjeringen var representert på jubileumsfesten. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad holdt et svært engasjert innlegg hvor hun takket for alt det Tryggheim har fått bety gjennom disse hundre årene. Hun understreket også viktigheten av at friskolene må få ha tilsettingsfrihet. Skal skolene kunne drive etter det som er målsettingen, må den ha personale som kan stå inne for de verdiene skolen står for.

Det var veldig inspirerende å høre på Olaug, og det viser også at det nå er den lagelige tid for å satse på nybygg for Tryggheim Strand. Det er en kjensgjerning at med et annet flertall på Stortinget, vil friskolene ha mindre politiske støtte.

Verden for Kristus

Verden for Kristus, er NLM sitt mål. Generalsekretæren understreket i sin tale at det kun er den som tror på Jesus som blir frelst. «Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn» (Joh 1:12) – var teksten for talen. Tryggheim på Nærbø har fått være et redskap til at mange unge er blitt frelst og blitt bevart i troen. For Guds ord får lyde på skolen, og personalet har omsorg ikke bare for det faglige, men også for elevenes evige vel.

Tryggheim Strand har samme målsetting som skolen på Nærbø. Det er andakter i klasserommene og fellesandakter. Det er egne timer med kristendomsundervisning, og også i andre fag skal skolens verdisyn prege undervisningen. Det er kun Gud ved Den Hellige Ånd og Guds Ord, som kan frelse og bevare de unge i troen. Ånden er avhengig av at Guds ord får lyde, og dette Ordet preger våre skoler. Derfor er de så viktige.

Gratulerer Tryggheim skular på Nærbø med de 100 år. Og gratulerer til Tryggheim Strand med fem års drift. De små trenger mer omsorg enn vi som har levd lenge. Tryggheim Strand er enda i oppstartsfasen. Jeg håper og tror at misjonsfolket også viser omsorg, forbønn og økonomisk støtte til skolen vår på Tau!

Hinder for utbredelsen av evangeliet?

I siste nummer av Utsyn fremsettes en tanke som gav grunn til ettertanke og ransakelse. Er jeg til hinder for utbredelsen av evangeliet?

Den som blir intervjuet blir spurt om sitt forhold til tjenestedelingsprinsippet. Hun mener at det ikke er et rett prinsipp og at det er til hinder for utbredelsen av evangeliet. Selv er jeg overbevist om at Bibelen taler om at hyrde- og eldstetjenesten er tillagt menn med nådegave til en slik tjeneste, og har kjempet for at NLM skal være tro mot Guds ord på det lærepunktet. Har jeg tatt feil og dermed vært med å hindre utbredelsen av evangeliet? Jeg kan ikke se at det er grunnlag for en slik alvorlig påstand.

Kvinners tjeneste

Gud har skapt menn og kvinner som fullt ut likeverdige. Se Gal 3,28. Samtidig lærer Guds ord at mannen skal ha ansvaret for hyrde- og lærefunksjonen i menigheten. Derfor er kvinnelige prester og kvinnelige hyrder i strid med Guds ord. Dette bryter totalt med tidsånden som forkynner full likestilling på alle områder. Før 1960 var det nesten ingen kristne som åpnet for kvinner som prester og hyrder. I dag blir slike standpunkt stemplet og hetset med.

Dette har ført til at de fleste som bekjenner seg som kristne har forlatt bibelens tale til fordel for tidsåndens tale om likestilling. Vi som enda mener at Bibelens anordning er rett og best for både kvinne og mann, er blitt redde for å holde fram Guds tale om dette. Sjelden tar vi det fram i forkynnelsen, og ellers i offentligheten dysser vi det helst ned i frykt for strid og splid. Selv det å bli fotografert som gruppe av bare mannlige hyrder, blir en belastning. Når staten setter inn økonomiske sanksjoner for å kneble Guds ord, er det lett å føye seg for ikke å tape statens støtte.

Guds ord er klar i sin tale også på dette punkt. Bibelen taler om en lang rekke nådegaver som både menn og kvinner får av Gud. Men lære og hyrdenådegaven har Gud tillagt menn: «En kvinne skal ta imot læren i stillhet, hun skal underordne seg. Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet.» (1Tim 2:11-12) Se også bl.a. 1 Kor 14,33-34. Her er aldri tale om forskjell i likeverd, nei, det er ingen forskjell på menn og kvinner overfor Gud i så måte.

Frimodig på Guds ords grunn

Gud er himmelens og jordens skaper. Han vet hva som er til beste for oss mennesker, og Hans vilje finner vi i Guds ord. Synden har derimot gjort oss mennesker hovmodige og tvilende til Guds tale. Også vi som er frelst bærer den gamle natur. Den siste tid før Jesu gjenkomst skal være ei spesiell vanskelig tid, med mye åndelig søvn.

Som Guds folk trenger vi å hjelpe hverandre til frimodig tillit til Guds ord. Hans tanker er mye høyere enn våre tanker. Vi skulle derfor frimodig bekjenne Guds vilje også i saker som kolliderer fundamentalt med tidsånden. Guds ord formaner oss til å la lyse skinne og ikke gjemme det bort. Vi kan være trygge på at Guds velsignelse følger Guds ord. Fornekting av Ordet fører derimot ikke velsignelse med seg, tvert imot.

«Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferds lov fast.» Sal 119:160

Andreas Nebdal – første emissær i Stavanger krets

Da Stavanger krets av NLM ble stiftet i år 1900, valgte kretsstyret å ansette en blid sørlending som den første og eneste emissæren i kretsen. Hans navn var Sesias Andreas Nebdal.

Til vanlig kalte han seg for Andreas, og skrev seg ofte kun for A. Nebdal. Hvem var denne karen, som fikk det krevende kallet å være første forkynner for den da lille og kontroversielle misjonsorganisasjonen Det Norske Lutherske Kinamisjonsforbund?

Haugianervekkelse på Kvås

Garden Åmlia i Kvås, like nord for Lyngdal, var hovedsete for haugianerne i Kvås og bygdene rundt. I 1835 fikk Lyngdal besøk av den kjente haugianerpredikanten Elling Eielsen fra Voss. Han hadde tatt båt til Troms i 1832 og startet derfra på en flere år lang preiketur gjennom Norge. I 1835 kom han altså til Lyngdal-traktene og det brøt ut vekkelse.

En av dem som ble frelst i denne vekkelsen var den 20 år gamle odelsgutten fra Nebdal i Kvås, Ole Olsen Nebdal. Ole hadde mye kontakt med Lyngdalspresten Gabriel Kielland etter omvendelsen. Kielland var brødrevenn og hjalp Ole til et mer frigjort kristensyn enn det mer loviske haugianske. Ole overtok etter hvert heimegarden på Nebdal, og denne heimen ble en markert kristen heim i bygda. Ole ble gift med ei jente fra Bakke i Sira, som het Anne Tolene Thorsdatter Sandsmark. Anne var seks år yngre enn Ole.

Mange omreisende bibelbud og predikanter var innom heimen på Nebdal. Under folketellingen i 1875 bodde predikant Reinert Pedersen i heimen. En annen som var godt kjent i heimen til Anne og Ole Nebdal var Tormod Rettedal. Både Rettedal og Reinert Pedersen var også godt kjent med folket på Hebneshalvøya i Ryfylke. I 1879 var Rettedal på preiketur i Kjølvik, hvor han tok inn hos ungkaren Holger Kjølvik, som nylig hadde passert 30 år.

-Det er ikke meining i at du skal gå enslig, sa Rettedal til vennen Holger Kjølvik. Jeg kjenner ei jente i Lyngdal som vil passe godt for deg, fortsatte han. Dermed dro han fram et bilde av Sisilia Ånonsdatter fra Kvås. Sisilia var blitt frelst i unge år, og var en varm kristen. Hun var datter til søster til Ole Olsen Nebdal. Holger takket for hjelpa, og i 1880 ble de gift og ble sentrale misjonsfolk i Ryfylke.

Cesilia og Holger Kjølvik

Oppvekst på Nebdal

Anne og Ole Nebdal fikk åtte barn, hvorav en jente døde som nyfødt, og to gutter døde i unge år. Den yngste i søskenflokken fikk navnet Sesias Andreas. Han ble født 16. desember 1863 og døpt 2. juledag samme år. I kirkeboka er navnet Sesias innført som Cecias. Dåpen skjedde i Kvås kirke, og her ble han også konfirmert 6. oktober 1878. Av presten fikk han da attesten «meget god».

Andreas vokste som nevnt opp i en kristen heim. Han ville være en kristen også i ungdomstiden, men kjempet med troen og falt fra Gud. En kort periode var han fritenker. Han var da flyttet ut av heimen og nærmere sentrum av Lyngdal, på Austad. Her var det et rikt kristenliv, som påvirket fritenkeren fra Nebdal.

I 1885 forsterket kampen seg i Nebdals indre. Kampen ble så tøff, at Andreas vurderte seriøst å ta sitt eget liv. Han gikk ned til stranden og tenkte å binde en stein rundt foten, for så å kaste seg på sjøen. Før han kom så langt, hørte han en stemme bak seg som sa: «Det er en Gud!» Han snudde seg for å se hvem det var, men så kun en busk og noen blomster. Da var det som disse blomstene talte til han: «Er det rimelig at vi har skapt oss selv?» Der og da ble Nebdal overbevist om at det finnes en Gud. Han bøyde kne og ba: «Herre du som har skap alt, lær meg å kjenne deg.»

Om kvelden gikk han på møtet og hørte en gammel mann tale om hvordan Guds ånd førte folk til Jesus, og om frelsen i Jesus som var fri, for syndere som tok imot Ham. Etter møtet gikk Nebdal til predikanten og spurte om det var sant det han hadde sagt i kveld. Predikanten svarte ja, og Nebdal fortsatte å spørre: Kan jeg tro det slik som jeg er nå, at Kristus døde for meg og har betalt min skyld? Ja, det kan du trygt, svarte predikanten. Da var det som et dekke ble tatt fra Nebdals øye, og han ble løst og fri.

Andreas Nebdal

Familieliv på Vanse og Lista

Ikke lenge etter at han ble radikalt omvendt, fant han henne som han ville dele livet med. Hun het Karoline Amalie Korneliusssen, og var fra Hundingsland i Austad, Lyngdal. Hun brukte bare Amalie i dagligtale. Amalie og Andreas fikk fire barn: Olaf Anselm (f.1888), Rebekka Edwarda (f.1891), Otto Trygve (f.1893) og Signe Alfhild (f.1900).

Familien ble boende på Hundingsland fram til 1894. Da flyttet de til garden Skjoldnes på Vanse, hvor Andreas bygde nytt hus. I 1907 gjorde familien oppbrudd nok en gang, og kjøpte et gardsbruk på Eikevåg på Lista. Her ble familien boende fram til 1918. Da kjøpte familien et stort hus i Bukta ved Farsund for kr.3400,-. I tillegg til si egen jord, leide han også flere jorder av naboer.

Andreas var mye på farten, så mye av gardsdriften falt på kona og barna i de periodene han var på preiketurer. På sine eldre dager var han noe involvert i styre og stell i bygda. Han var blant annet varaordfører i Lister kommune og medlem av forstanderskapet i Lyngdal Sparebank.

Fra Agder 08.02.1980

Bibelbud og forkynner

Det tok ikke lang tid etter omvendelsen, før Andreas Nebdal begynte å vitne om sin frelser. Han reiste i perioder som bibelbud for Lutherstiftelsen. Det betydde at han reiste rundt og solgte bøker, og samtidig forkynte Guds ord. Sener ble han bokselger også for Jakob Traasdahl i Bergen og Laurits Nilsen i Mandal. I Mandal fikk han tett kontakt med en gryende misjonsvekkelse. Ungdommene Laurits Johnsen og Henrik Seyffart hadde begge misjonærkall og var blant de første Kinamisjonærene som reiste til Kina for det nystartede Kinamisjonsselskapet i 1891. Kontakten med misjonsvennene i Mandal gjorde at han gikk inn i Kinamisjonen i 1891.

Han opplevde å få være redskap til mange store vekkelser. Da familien flyttet til Lista, brøt det ut en stor vekkelse der, som resultat av Nebdals forkynnelse. Andreas sin mor kom fra Sandsmark på Sira, og han var ofte innom der for å forkynne Guds ord. Også her opplevde han flere vekkelser. I 1897 var han også hos søskenbarnet sitt i Kjølvik og forkynte Guds ord i bygdene i daværende Jelsa kommune.

Andreas Nebdal var varsom i ord og gjerning. Det ble sagt om han at han aldri sa noe vondt om ting han trodde var fra Gud. Han hadde et vekkende budskap i forkynnelsen. Han kom ofte ruslende langs veien med kalosjer, veske og paraply. Det var en fest å få han i hus, for han hadde stor sans for humor.

F.v G. Skuland, S.Tobiassen, G. Birkeland, A. Nebdal, K.Kristensen. 

Bak P S Eikrem, O. Syrstad, O. Sæth, Thv. Ladstein

Første forkynner i Kinamisjonen Stavanger krets

Kinamisjonen ble stiftet i 1891, men det gikk noen år før det ble dannet egne kretser for organisasjonen. I Rogaland ble Andreas Nebdal bedt om å reise rundt for å arbeide for danning av Stavanger krets våren 1900. En komite som arbeidet for denne saken, utstyrte han med en attest underskrevet av B. Høiland Gustav G. Gundersen og Ingvald M. Bowitz:

«Hermed bevidnes at emissær A. Nebdal er utsendt fra Stavanger bestyrelse for Det norsk lutherske Kinamisjonsforbund for å virke i distriktene omkring Stavanger, og kan anbefale ham som en kjær broder i Herren, at virke for saken ved oppbyggelse og broderlig omgang.» Kretsen ble stiftet sommeren 1900, og Andreas Nebdal ble ansatt som den første og eneste ansatte forkynner.

Den første reiseruta hans var Tungenes, Fjørenes, Jæren, Gjesdal og Høyland. Sener ble det turer i hele Rogaland. Han opplevde mange vekkelser i disse årene, blant annet i Avaldsnes, Bore, Time og Randaberg. I 1901 ble det en stor vekkelse på Klepp. Her var det spesielt mange ungdommer som ble frelst. Han fikk også startet forening for Kinamisjonen. Vekkelsen vakte sterk motstand, ikke minst fra presten på Klepp og fra rektor ved Klepp folkehøgskule.

Siden Nebdal var eneste ansatte forkynner i Kinamisjonen i perioden 1900-1903, ble organisasjonen ofte forbundet med ham. De som ble frelst ved vekkelsene han sto i, ble kalt for «de nebdalske», et navn som ofte også ble brukt på Kinamisjonsfolket generelt de første åra.

Andreas hadde også møter hos søskenbarnet på Kjølvik og på Jelsa. Ryktene om disse møtene nådde også Årdal og Hjelmeland, og Nebdal ble bedt om å komme dit og ha møter. Høsten 1901 ble det vekkelse både i Årdal, på Randøy og i Askvik. Han fikk også ei misjonskvinne i Årdal til å starte barnelag. I Hjelmeland sto haugianerne sterkt, så han tenkte å reise forbi den bygda i frykt for strid. Etter sterke oppfordringer valgte han likevel å reise dit i desember 1901.

I Hjelmeland var det en ung prest, Mikael Hertzberg, som var sterk motstander av Kinamisjonen. Han møtte opp på møtet og etter at møtet var avsluttet, tok han ordet. Det ble en krass ordstrid mellom presten og Nebdal. Presten beskyldte Kinamisjonen for å være uluthersk i lære og kirkesyn. Midt i ordskiftet reiste flere av tilhørerne seg og gikk fra samlingen. Etter møtet skrev Hertzberg til Brandtzæg: «Jeg henstiller til Dem, som formand for Kinamissionsforbundet, at Nebdal eller andre emissærer i Forbundet ikke atter kommer til Hjelmeland (hovedsogn og Årdal anneks, Fister derimot undtaget). Dersom denne min henveændelse ingen frugt bringer, er jeg bange for at jeg kommer til at påklage forholdet offentlig i dagsavisene, hvilket jeg herved vil søge undgået». Presten hadde nok ikke fotfolket med seg, for ikke lenge etter ble det startet flere foreninger for Kinamisjonen i både Hjelmeland og Årdal.

Første møte med Andreas Nebdal annonsert i Aftenbladet

19.05.1900

Nye forkynnere

I 1903 var det kommet heim fra Amerika en nyfrelst ungdom med glød for å vinne ryfylkebuen med evangeliet. Ungdommen het Sven Foldøen, og reiste som forkynner uten å være tilknyttet noen organisasjon. Foldøen hadde slekt på Ombo, som fikk han til å tale på samlinger der. Det brøt ut vekkelse på øya. Litt lenger inne i fjorden, på Jelsa, sto Andreas Nebdal i vekkelse. Han fikk høre om denne friske ungdommen som sto i vekkelse på Ombo, og da møtene på Ombo ble avsluttet, fikk han Sven til å være med seg på Jelsa. For disse møtene fikk Sven kr.10,- i godtgjørelse. Etter dette ba Nebdal kretsstyret i Kinamisjonen innstendig om å kalle også Foldøen til forkynner i organisasjonen. Han ble hørt, og Foldøen skulle bli selve «Ryfylkebispen», og fikk være redskap til veldig mange og store vekkelser.

På Sørlandet hadde Nebdal blitt kjent med en annen ungdom som åpenbart hadde ei markert forkynnernådegave. Det var Johannes Daasvand fra Åseral. Han oppfordret misjonsvennene i Agder til å ansette Daasvand, men de ment han var for ung. Nebdal tok derfor Daasvand med seg til Rogaland, og her ble han ansatt som forkynner i 1906.

Andreas Nebdal

Langt liv som forkynner

Selv om Nebdal fikk oppleve mange og store vekkelser, var det også tunge tider innimellom. En gang han var på Sira og talte, var alt tungt og stengt for han. Han avbrøt derfor møtene og begynte å gå heimover mot Lista. Underveis møtte han ei myndig misjonskvinne fra Kvinesdal som han kjente godt. Hun het fru. Bie. Hun spurte Nebdal hvor han skulle reise. Han svarte at han ville reise heim, for han var trett og så ingen frukt av virksomheten. -Du tror vel du er ydmyk nå? svarte fru Bie. Ja, svarte Nebdal. Nei, nå er du nok ikke ydmyk, men du er for stolt til å reise omkring med det lille du har, svarte fru Bie. Dette vakte Nebdal og han reiste tilbake til Sira. Vel tilbake på Sira, brøt vekkelsen ut.

I Grimstad bodde den utflytta Hidra-buen Marie Tønnesen. Hun hadde hatt slag og var kommet på gamleheimen. Hun hadde imidlertid fått det for seg at hun skulle heim til Hidra en gang til før hun døde. Hun fikk ei venninne til å følge seg. I Kirkehamn tok hun inn hos herr og fru Nilsen. En dag de satt i stua, kom plutselig Nebdal inn. Da sa Marie: «Ja so, var det deg Far sende. Eg har bede han om å senda ein so me kunne få eit godt møte, men eg visste ikkje kven han ville senda. No må du Ida springa og seia ifrå at det blir møte på bedehuset i kveld.» Nebdal hadde gått på båten i Flekkefjord og tenkte seg heim til Farsund. Men båten gikk kun til Hidra den dagen. Han visste det, men hadde ikke sanset seg. Dermed kom han ikke lenger enn til Hidra, og denne gang som gamle Marie Tønnesen sitt bønnesvar.

Huset Andreas Nebdal kjøpte i 1918

Etter 1910 reiste Andreas Nebdal også mye som forkynner i andre deler av landet. Også her ble det ofte vekkelser. Han var blant annet i Fen, Hella, Sønderled og Ulefoss i Telemark. Under folketellingen i 1910 var han i Valestrand i Hordaland. Her bodde han hos misjonsmannen Ole Olsen Lindaas.

I 1936 overlot Andreas garden i Farsund til sønnen Anslem. De andre barna var bosatt i Oslo, Sauda og på Åkra på Karmøy. Andreas døde hos datteren på Åkra, 13. oktober 1949 og ble begravet i Farsund 21. desember. Han ble 86 år gammel.

Fra Aftenbladet 17.10.1949

Kilder

Josef Tungland: Ryfylkebispen Svend Foldøen

Karsten Ådna: Kristenliv i Telemark

Inge Særheim: Kleppkyrkja 1846-1996

Arne Prøis: Vekkelsens budbærere

Johan Veka: Glytt frå kristenliv i Rogaland

Odd Salen: Lyngdal sparebank 100 år

Norges Matrikkel: Lister og Mandal

Kåre Rudjord: Listaboka Gard og folk

Oscar Handeland: Det Norske Lutherske Kinamisjonsforbund gjennom 50 år

Oscar Handeland Vårløysing

Oscar Handeland: Kristenliv på Agder

Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland

Reinert Ersdal: Bakke kyrkje. Krosskyrja 200 år

Trygve Vasvik: I Livets tjenest

Trygve Brandal: Hjelmeland Bygdesoge 1800-1990

Lars Gaute Jøssang: Aks i vekst

Oddleif Lian: Kvås  Gard og folk

Olaf Golf: Elling Eielsen

Lars Aase: Meister til å lokka fram smilen og låtten. Agder 08.02.1980

Digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Aftenbladet.no

Dagen.no

Loshavnsidene.net

Geni.com

Bjørn Eidsvåg sin teologi

Bjørn Eidsvåg har vært en profilert artist i mange tiår. Han er presteutdannet og tydelig i sin teologi. Spørsmålet er bare om det er Bibelens teologi han forkynner.

I denne artikkelen vil jeg ikke si noe om hans musikalske kunst. Han musikkstil er ikke min favoritt, men han treffer tydeligvis mange med sin musikk og samler stadig fulle hus på sine konserter. Men Bjørn Eidsvåg er ikke bare musiker. Han forkynner også en teologi gjennom sine sangtekster og sine mange intervjuer.

Biskop Halvor Nordhaug konkluderte på følgende vis, etter å ha lest en selvbiografi av Bjørn Eidsvåg: "Hans (Eidsvåg) alternative kristendomsforståelse strider med det som praktisk talt hele den kristne kirke har stått og står for."

Ved å søke litt på google finner vi mange eksempler på nettopp dette. Her er noen få sitat:

Forestillingen om helvete/fortapelsen er av hedensk opprinnelse og har ikke bibelske røtter, men kirken grep disse beskrivelsene for å skremme til seg tilhengere og holde dem i tøylene. En bevegelse som startet med Jesus sin forkynnelse av gudsriket som et kjærlighetsrike ble av makthungrige prelater og predikanter utviklet til en bevegelse som frontet fortapelse og frykt. (Bjørn Eidsvågs FB side)

Men en ting er sikkert. Jeg tror ikke vi våkner opp og blir dømt til helvete. (VG 12.06.2016)

Men vi kan si at min Jesus er mer jordvendt frigjører enn himmelvendt frelser, sier Eidsvåg. (rbnett.no 23.11.2016)

– Men Satan eller Djevelen finnes ikke, mener du? Nei, ikke i mitt univers. Satan er bare et bilde på det som er vondt. (Dagbladet 11.09.2016)

Tror vi på en skapende og levende kraft, må vi hente inspirasjonen der vi ser at rettferdighetskreftene er i sving. De er ikke i sving i kampen for at homofile og lesbiske ikke skal få gifte seg i kirken, der råder feighet og unnfallenhet, etter mitt syn. (Bjørn Eidsvåg på FB)

Det er den oppstandne Kristus kirkene har tatt til seg. Det betyr ikke at det bare er én forståelse av hvordan oppstandelsen skal tolkes. Noen forstår fortellingen som et guddommelig drama, hvor Jesus viser seg å være Gud fra begynnelsen av tiden og til evig tid, en som skal komme igjen for å dømme levende og døde og frelse hver den som tror. Andre forstår den som en fortelling om håp. Håp om at livet seirer. At kampen for rettferdighet og fred ikke slutter. At visjonen om Gudsriket slik Gud viste oss det i Jesus sine visjoner og handlinger ikke er død. For Guds kjærlighet overvinner døden så livet og håpet fortsetter selv om vi dør, om ikke i himmelen så på jorden. (VG 26.03.2016)

Bjørn Eidsvåg i Verdidebatt, Vårt Land 2020

Hvis det er sånn at syndefallet blir borte og arvesynden ryker, da ryker også den, for meg, kompliserte og vanskelige tanken om at Gud drepte sin egen sønn for våre synder. (Sambaandet 01.10.2016)

Hva slags evangelium er det så Eidsvåg har på hjertet? Svar på dette spørsmålet ble formidlet meget klart i en debatt i Litteraturhuset i Oslo, i anledning teaterfremstillingen (26.09.2016). Her avviser Eidsvåg at Jesus Kristus døde for menneskenes synder, og hevdet ellers at Jesus døde for den visjonen han trodde på. «… Jeg synes det er veldig ugreit at Gud drepte sin egen sønn», uttalte Eidsvåg, ifølge Vårt Land. (Arne Helge Teigen om Bjørn Eidsvåg i foross.no 16.10.2016)

Mye mer kunne vært nevnt, men dette er nok til å se at det ikke er Bibelens lære han forkynner. Det viser også at det er en annen nåde enn Bibelens nåde han synger om. At det ikke er Bibelens forsonigslære han forkynner når han synger «eg er død til liv for deg». Han bruker bibelske ord om noe som ikke er bibelsk lære.

For en tid siden ble Alv Magnus nektet av biskop Sommerfeldt å tale i Østfolds kirker, som en reaksjon på en tale der han forkynte som Guds ord om livets to utganger og alvoret med å leve et liv i strid med Guds ord. Jeg har ikke hørt om noen kirker som er stengt for Bjørn Eidsvåg, selv om altså biskop Nordhaug sier hans lære er i strid med det "den kristne kirke har stått for". 

Bibelen sier: « Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen!» (2 Joh 10)

Bertine Eriksen Netland - Fra Kopervik til Kina

Bertine Everine Eriksen

En av de første norske misjonærer til Kina kom opprinnelig fra Kopervik på Karmøy. Hun reiste til Kina uten tilknytning til noe misjonsselskap, og fikk kun to år i Kina før hun ble syk og døde.

I norsk kinamisjonshistorie blir det ofte sagt at det var åtte Kina-misjonærer som forlot Stavanger i 1891, men det var faktisk ni. De åtte var utsendinger for det nystartede Kinamisjonsforbundet (NLM). Men i deres følge var det med ei ung kvinne fra Stavanger, som opprinnelig kom fra Karmøy. Hun skulle også til Kina, for å gifte seg med sokendølen Sigvald Netland, som var ankommet Kina som misjonær året før.

Kopervik (Lokalhistorie Rogaland FB)

Barneår i Kopervik

Tore Eriksen var sjømann og bosatt i Kopervik. Han vokste opp på husmannsplassen Åsen under Grinde i Tysvær. Foreldrene hans kom opprinnelig fra Kvinnherad, og her ble Tore født i 1840. Fire år etter at Tore ble født, flyttet foreldrene sørvestover, og slo seg ned som husmenn på Åsen. For å livberge seg, valgte Tore å bli sjømann. Da var det praktisk å bosette seg i Kopervik.

Tore og Bergitte Grevine Eriksen (Fra Barstad)

Her traff han ei jente som han giftet seg med i 1865. Jenta het Bergitte Grevine Amundsdatter, og hadde vokst opp i Kopervik. Bergittes far var opprinnelig fra husmannsplassen Haukåstre i Tysvær, mens mora hadde røtter fra Kopervik og Stangeland på Karmøy. Bergitte og Tore fikk et familieliv preget av at Tore var mye borte på grunn av arbeidet som sjømann. Første nyttårsdag 1866 fikk de sin førstefødte, som fikk navnet Everine Bertine. To år senere (1868-1868) kom Adolf Johan, mens barn nummer tre ble født i 1870 og fikk navnet Theodora Birgitte Andrea. Det neste barnet ble født i 1874. Da var familien flyttet til Stavanger. Hennes navn var Anna Johanna. Minstemann fikk navnetTore Bertinius (1877-1877).

Bertine Eriksen arbeidet i klesforretning og var alltid fint kledd.

Kinavekkelse i Stavanger

Nøyaktig når familien Eriksen flyttet fra Kopervik til Stavanger, vites ikke, men det må være en gang mellom 1870 og 1874. Kanskje var flyttingen begrunnet i at det var enklere for sjømannen Tore å bo i Stavanger, med tanke på utreisene hans. Tore var stadig på farten. I 1885 var han bortreist da folketellingen i byen ble foretatt. I 1891 var det ny folketelling. Da var Tore i havn i Demara, nåværende Guyana, helt nord i Sør-Amerika. Tore var en varm kristen. Han hadde ofte andakt om bord på de skip som han seilte med. Datteren Bertine Eriksen hadde i 1885 fått seg jobb i «Madam Hobrestad modeforetning» i Stavanger. Det heter om henne at hun alltid gikk fint kledd.

Bertine og søsteren Theodora. (Foto fra Barstad)

I Stavanger hadde Ole Næstegard d.e. og Sivert Gjerde vært med å tenne en misjonsild med tanke på å nå kineserne med evangeliet. De hadde lest i Hudson Taylors skrifter, om de mange millioner kinesere som ikke hadde hørt evangeliet. Dette kallet til å nå Kinas befolkning med Guds ord, ble først og fremst vakt blant de unge kristne i Stavanger. I 1887 startet tre kvinner den første misjonsforeningen for Kinamisjonen i Stavanger. Stiftelsen skjedde i et hus i Løkkeveien 90, men de hadde senere samlingene sine i heimen til en av dem, Kristine Johansen, som bodde i Tomsehagen.

Kort tid etter at foreningen var startet, ble fire nye ungdommer med i foreningen. To av disse var menn, og to kvinner. Den ene av disse to kvinnene var Bertine Eriksen. Hun hadde vokst opp i en kristen heim, men var ukjent for noen i kinaflokken. En av dem tenkte litt skeptisk, første gang Bertine kom i samlingen: «Har vi fått en av de fine med oss?» Men da den 21 år gamle Bertine ba til Gud, forsvant all skepsis. Bertine var en varm kristen som levde nær Gud. I tillegg til samlinger om Guds ord og misjonen, arrangerte også foreningen basarer. 28. januar 1889 var Bertine Eriksen en av innbyderne til «bazar» til inntekt for kinamisjonen.

Annonse i Stavanger Amtstidende og Adresseavis 24.01.1889

Sigvald Netland var en ungdom fra Sokndal som gikk i skomakerlære i Stavanger. Han hadde egentlig tenkt å bli emissær, men møtet med ungdommene som brant for kinesernes frelse, vakte misjonskallet til Sigvald. Det var derfor naturlig at han hadde omgang med medlemmene i Kinaforeningen. Etter hvert ble det varme følelser mellom han og Bertine Eriksen, og de ble forlovet, antakelig på vårparten 1889.

Sigvald og Bertine Netland

Med kurs for Kina

Det ble snart bestemt at den nyforlovede Sigvald Netland skulle reise til England, med tanke på forberedelse til utreise som misjonær for et landsdekkende norsk kinamisjonsforbund som var under planlegging. Sigvald hadde også fått en venn i Egersund til å starte en misjonsforening med tanke på støtte til hans misjonærtjeneste. Vennene i Stavanger ville holde avskjedsfest, og fikk selveste Lars Oftedal til å tale på festen.

13.oktober reiste så Sigvald til England og han hadde reisefølge med Ole Næstegård d.y. Næstegård kom etter hvert til at han ville reise videre til Amerika, for å få norskamerikanere til å støtte han i hans misjonærtjeneste i Kina. Sigvald valgte å slå følge med Næstegård, og dermed ble han ikke utsending for Kinamisjonsforbundet, som ble stiftet i 1891.

Ole Næstegard d.y. sittende. 

Bak f.v. kinamisjonærene Knut Stokke og Ole Mikkelsen Sama

I Amerika slo Nestegård og Netland seg ned i Minnesota og reiste sammen rundt i norskamerikanske miljø og forkynte Guds ord og talte om kallet til Kina. De hadde kontakt med «Haugesynoden», men denne organisasjonen var ikke klar for å sende misjonærer til Kina. Noen medlemmer lovet likevel å støtte dem og dannet senere «The Norwegian Evangelical Lutheran China Mission Society of America (NELCMSA)». Etter en tid slo disse to organisasjonene seg sammen igjen.

Sigvald Netland og Ole Næstegard d.y. forlot Amerika 17.oktober 1890 og ankom Kina nærmere jul. De reiste inn i landet til byen Hankow for å lære kinesisk, noe som fylte mye av tiden til Sigvald det neste året.

Jaoakim Grude sitt hus i Løwoldsgate 28 Stavanger, 

hvor Bertine og familien leide i mange år.

Heime i Stavanger ble planene endret også for Bertine, da Sigvald valgte å reise ut, uten noen organisasjon i ryggen. Den nye kinamisjonen ble stiftet i Bergen i pinsen 1891 og åtte ungdommer var klar til å reise til Kina for denne organisasjonen. Bertine var ikke blant dem, men hun hadde god kontakt med flere av utsendingene og fikk lov å slå følge med dem til Kina.

27 september 1891 var det stor fest i heimen til Joakim Grude i Løwoldsgate 28 i Stavanger. Bergithe og Tore Eriksen var leieboere hos Grude, og han var en varm misjonsvenn som gjerne stilt huset til disposisjon for en avskjedsfest for misjonærer. På denne festen var i tillegg til Bertine, også de åtte misjonærene fra Kinamisjonen som hun skulle følge til Kina. Det ble nok mange tårer felt den kvelden, for avreisen til England var allerede to dager etter.

Bertine Eriksen har ankommet Kina!

Sogns Tidend 22.01.1892

Kun to år i Kina

Fem av Kinamisjonens utsendinger skulle stanse igjen ett år i Amerika for studier. De tre andre fortsatte mot Kina nokså direkte etter ankomst til Amerika. Det gjorde selvsagt også Bertine. De tre fra Kinamisjonen, var Sigvald Netland sitt søskenbarn Gjertine Årrestad, hennes kommende ektemann Ludvig Johnsen og Johannes Brandtzæg. 18. november 1891 stevnet Kina-båten mot kai i Shanghai. På kaien sto selvsagt en spent Sigvald Netland. Endelig sulle han få treffe igjen sin kjære Bertine. Det var godt å treffe søskenbarnet Gjertine også, men det var bruden han ventet på. Sigvald hadde nemlig avtalt bryllup allerede dagen etter at Bertine ankom Shanghai. 19. november 1891 ble Bertine og Sigvald mann og kone.

Brev fra Bertine til søsteren Theodora i januar 1892, 

to måneder etter ankomst Kina. (Fra Barstad)

Bertine og Sigvald reiste tilbake til Hankow og «bydelen» Wuchan for videre språkstudier og misjonstjeneste. Knapt to år senere, 26. oktober 1893 fikk de ei datter, Sigfrida Birgit, kalt «Freda». Lykken var stor, men skulle ikke vare lenge. Kort tid etter fødselen ble Bertine syk av tropisk feber og delirium. Dette var sykdommer som tok livet av mange misjonærer. Bertine ble stadig dårligere, og etter en vel en måneds sykeleie, sovnet hun stille inn i Wuchan, 8. desember 1893. Hun fikk dermed kun to år i Kina, og ble bare 28 år gammel.

Oline Hermanson Netland med barna Freda (t.v) og Amanda.

(foto els-history.org)

Sigvald fikk seks år i Kina

Dette ble et hardt slag for Sigvald, som var blitt enkemann 26 år gammel og far til ei nyfødt jente. I januar 1893 var det kommet en enslig kvinnelig norskamerikansk misjonær til Hankow. Hun het Oline Hermanson og hadde fått misjonærkallet under Sigvald Netlands talerstol i 1890. Etter at Bertine døde, bestemte Oline og Sigvald seg for å inngå ekteskap. De ble viet våren 1894. To år senere, 16. juni 1896, fikk de ei datter, som fikk navnet Amanda.

Like etter at hun ble født, ble Sigvald syk av dysenteri. Livet sto ikke til å berge og han døde i Wuchan 9. august 1896. Han ble 28 år gammel. Igjen satt Oline med sin nyfødte datter og ei stedatter på knapt tre år. Oline reiste heim til Amerika etter at Sigvald døde. Men kallet sto ved lag. I 1901 returnerte hun til en ny periode i Kina. Det ble i alt fire misjonærperioder for Oline. Siste gang hun kom heim fra Kina, var i 1927.

Oline Netland og jentene i Kioshan, Kina i 1902

Bertine og Sigvald sin datter, Sigfrida Birgit (Freda), ble gift to ganger, andre gang med Fredrik (Fred) Kaufmann. Hun døde 27. juni 1979, mens han døde i 1967.  Oline og Sigvald sin datter, Amanda, ble gift med John Skepstad. Hun døde i Minnesota USA 16. juni 1989. Mannen døde samme året.

Bertines far, TOre Eriksen, døde i 1926.

(Aftenbladet 13.01.1926)

Familien i Norge

Mor til Berine, Bergitte Grevine, døde i 1902. Faren ble en gammel mann. Han døde 10. august 1926, 86 år gammel. Da bodde han i Lyder Sagensgate 26. Han ble begravet fra Ladegaar kapell i Stavanger.  Hennes to søstre ble begge gift i Stavanger. Theodora ble gift med Albert L. Barstad. Han var direktør i Stavanger Blikktrykkeri og Maskinverksted. Den andre søsteren, Anna, ble gift med Fredrik Vølstad og var bosatt på Tasta.

Bertine og Sigvald Netland sin datter Freda, 

sammen med sin mann Fred Kaufmann

Kilder

Slektsforum Karmøy

Ætt og heim 1998: Gunnar A. Skadberg: Joakim Greve

http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/download/1214/1203

Josef Tungland: Egersund misjonsforening hundre år. Fast Grunn nr.6 1990

Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland

Arne Tiltnes: Norsk Luthersk Misjonssamband 50 år Bind II

Emil Birkeli: Liv i vekst. NMS Stavanger Krets 1842-1942

Nils Dybdal-Holte: Blogg: gudsfolket.blogspot.com

Steinar Skaraas m.fl.: Sokndal gard og ætt bind 6

Misjonæralbumet NLM, Gry forlag 1962

Lars Gaute Jøssang: Aks i vind

Torbjørn Greipsland: Helt til jordens ende

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

Aftenbladet.no

Digitalarkivet.no
Inger Katrine Barstad: Ærbødigst, Alb. L. Barstad

Olav Uglem: O. M. Sama