Gud signe vårt dyre fedreland

Stavanger Aftenblad kunne nylig melde om at det er reist et alter for Åsatroen på Kvalvåg i Strand, og at folk fra andre steder i landet strømmer til for å delta i dyrkelsen av Odin og Tor. 

For over 30 år siden satt jeg på toget fra Drammen til Ål. Jeg havnet ved siden av en mann med langt hår og langt skjegg. Han var en veldig trivelig kar og praten gikk livlig. Han kunne fortelle at han var medlem i en berømt motorsykkelklubb. Han spurte så meg hva jeg drev på med, og jeg fortalte at jeg var på vei til Ål for å tale på et kristent møte. Da responderte min reisevenn med å si at han for sin del trodde på og dyrket Odin og Tor.

Jeg dro tydelig på smilebåndet, fordi jeg trodde han spøkte. Jeg hadde ikke truffet noen som dyrket den gamle åsatroen før. Vi fortsatte samtalen i god tone og han bekreftet at det ikke var spøk, men alvor. Jeg har ikke glemt den togturen senere. Først og fremst med en vond følelse av min mangel på respekt for annerledes troende og for mine fordommer. Jeg kunne ikke se for meg at medlemmer i slike til dels kriminelle motorsykkelgjenger kunne være så trivelige å prate med. Og jeg burde ikke dra på smilebåndet av andres overbevisning.

Etter den togturen har jeg ikke truffet noen flere Åsa-troende, men jeg har hørt og lest at det er stadig flere som slutter seg til dette som jeg vil kalle avgudsdyrkelse. At det skulle komme et alter for denne religionen på lille Kvalvåg var imidlertid overraskende å lese. Dette sier også noe om frafallet fra Guds ord i vårt land.

Da evangeliet nådde vårt land for omtrent 1000 år siden, skjedde en forandring i landet vårt. Denne skildret kirkeminister og salmedikter Elias Blix i vår Fedrelandssalme: «Vaart Heimland i Myrker lenge laag, Og Vankunna Ljoset gøymde. Men Gud, du i Naade til oss saag, Din Kjærleik oss ikkje gløymde: Du sende ditt Ord til Norigs Fjell, Og Ljos yver Landet strøymde.»

Spesielt har Norge de 200 siste årene vært preget av mye levende kristendom og også en stor respekt for Guds ord blant de som ikke bekjente seg som kristne.  De siste 50 årene har imidlertid vekkelsene stilnet. Mens fellesskolen før skulle hjelpe foreldrene med en kristen oppdragelse, er den nå blitt «nøytral». Men slik nøytralitet finnes ikke. Enten lærer du barna å tro på Jesus, eller så lærer du dem til ikke å tro.

Jesus sa en gang: «Når den urene ånd har forlatt et menneske, flakker den om i tørre trakter og leter etter et hvilested, men finner det ikke. Da sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg gikk ut av. Når den så kommer dit, finner den det ledig, feid og pyntet. Da går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og bor der. Og for det mennesket blir det siste verre enn det første. Slik skal det også gå med denne onde slekt.» (Matt 12:43-45)

Åsatroen med Odin og hans sønn Tor med hammeren

var sentral religon i tidlig vikingtid. Før "ljos yver 

landet strøymde" (tegning: snl.no)

Er det dette som er i ferd med å skje i landet vårt og i Europa i dag? Ikke bare at folk vender seg til fremmede avguder som ikke kan hjelpe med tanke på evigheten. Men det får også konsekvenser for det gode livet her på jord, at Guds bud blir forkastet. 13 000 ufødte barn blir tatt livet av hvert år i Norge. Noen taler for å tillate drap helt fram til fødselen. Andre snakker om å gjøre det lovlig å ta livet av eldre og skjuler det bak «fine» ord som «dødshjelp». Mørket er i ferd med å sige inn over landet vårt igjen.

Jeg ønsker av hjertet å respektere annerledes troende. Men det betyr ikke at jeg ikke ber for de som tror annerledes eller ønsker å innby dem til å komme til Jesus. For jeg er overbevist om at Jesus er veien og sannheten og livet og at ingen kommer til Faderen uten ved ham.» (Joh 14:6) Jeg er også overbevist om at «det er ikke frelse i noen annen (Jesus). For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» (Apg 4:12)

Har du tenkt deg til himmelen, er det ingen hjelp å finne hos Tor og Odin, Muhammed og Allah, Buddah, Mammon eller hvilket navn avgudene bærer. Deres tro fører til fortapelse. Men det er frelse å få hos Jesus. Han innbyr i dag: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.» (Jes 1:18)