Brytninger i misjonen

Nylig valgte et medlem av GFs valgnemnd å trekke seg fra nemnda på grunn av noe han oppfattet som uryddighet i organisasjonen.

Mye kunne vært sagt om dette. Jeg vil bare kommentere tre ting helt kort.

1. Det hevdes at den nye ungdomsgenerasjonen i NLM tenker annerledes enn eldre generasjoner, og at de ønsker mer organisatorisk ryddighet. En slik påstand blir alt for unyansert. Den unge generasjon i NLM ser ulikt på mange saker, akkurat som min generasjon gjør. De unge tenker ikke likt. Å ta "ungdommen" til inntekt for et spesielt syn i misjonen blir derfor et overtramp.

2. Vi har dessverre den siste tiden, sett flere eksempler på at misjonsvenner som ikke får det slik de ønsker, trekker seg i protest, for så å gå til media med saken. Dette er en praksis jeg beklager. Vi har lang tradisjon for uenighet om mange saker i NLM. Men hvorfor trekke seg i protest? Hvis saken rammer samvittigheten, kan det være en aktuell handlemåte. Men hvis det angår organisatoriske spørsmål og saker som ikke tvinger en til å handle i strid med sin samvittighet, må det kunne gå an å handle på annet vis.

Noen ganger må vi leve med uenighet, leve med at en er i mindretall. Andre ganger bør uenighet og organisatoriske overtramp tas opp med organ høyere opp i systemet. Hvis alle skulle trekke seg når en opplever krevende saker som går en imot, vil det bli vanskelig å leve sammen i en organisasjon. Det kan dessverre se ut som om en slik framgangsmåte blir brukt som et «maktmiddel» for å få igjennom sitt syn.

3. Et medlem av valgnemnda har valgt å brette ut fortrolige samtaler og vedtak i media. Dette er graverende. Ei valgnemnd og et styre vil bli handlingslammet, hvis en kan risikere at fortrolige opplysninger i ei nemnd eller et styre, står på trykk i avisen dagen etter. At et medlem i valgnemnda avslører hvordan et annet medlem har tenkt og handlet internt, er direkte ufint.

Det blir krevende å fungere i slike styrer, om ikke det blir respektert at det som vi på forhånd er enige om skal være fortrolig, forblir fortrolig. Hvis det er ting som bør følges opp, må dette tas opp internt overfor de personer eller overordnede organ som saken angår.

Et nytt bibelsyn i NLM

I Utsyn 13.01.2012 har Inger Rismyhr en artikkel om tjenestedeling ut fra Guds ord. Rismyhr er misjonær og tidligere ansatt ved NLMs hovedkontor.

Rismyhr har flere ganger tatt til orde for at kvinner skal kunne ansettes i flere lederstillinger i misjonen. I denne artikkelen kommer hun med en prinsipiell begrunnelse. I artikkelen såes det tvil om Paulus sin apostelautoritet og om hans troverdighet teller like mye som de andre forfatterne av bibelen. Hun sier bl.a.:

”Når Paulus skriver om en fordeling av oppgaver mellom kvinner og menn, er han ikke konsekvent”. Videre om hvorfor Maria Magdalena ikke er nevnt i 1 Kor 15: ”Kanskje det var fordi han var en mann av sin tid og ikke regnet kvinner som troverdige vitner?” Og: ”Hvis vi tolker allmenngyldig det Paulus skriver om hvilke oppgaver kvinner og menn kan ha i menigheten, blir det mer begrensende enn både det Jesus sier og gjør, og det som var tilfelle i GT.”

Dette er et annet bibelsyn enn det som NLM forfekter. Enda viktigere, det er et bibelsyn i strid med Guds ord. Paulus kjempet mang en kamp for å overbevise om at hans skrifter er inspirert av Gud. Det er ikke Paulus sitt ord, eller hans lære. ”Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet,” 2 Tim3,16.

Herren sier videre gjennom Peter: ”For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.” 2 Pet1,21. Og Jesus sier: ”For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.” Matt 5,18.

Det bærer galt av sted hvis vi spør med slangen i paradis: Har Gud virkelig sagt alt det Paulus har skrevet i sine brev? Hele skriften fra 1 Mosebok til Johannes åpenbaring er Guds ord. Det ordet bøyer vi oss for, vi diskuterer ikke med det.

Rismyhrs argumentasjon er preget av den historisk kritiske metode. Jeg vil advare mot en slik tilnærming til ordet. Den fører galt av sted. Fruktene av den måte å lese Guds ord på er skremmende.

Det en stor velsignelse at vi har fått Guds ord og at dette Ordet er Sannhet. Vi skal slippe å granske for å finne ut hva som er Guds ord og hva som ikke er det. Hvilke av løftene som gjelder og hvilke som bare er menneskeord. Vi kan stole på at Jesu liv, lidelse, død og oppstandelse gjelder til frelse for hver den som tror. Jesus bekrefter det ved å kalle seg selv både Sannheten og Ordet. ”Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.” (Luk21,33) Heller ikke ordene om tjenestedeling mellom mann og kvinne.

Kirkefade Augustin har sagt følgende om vår holdning til Ordet: ”Ved inngangen til Skriften er det så lavt at en må bøye seg.” La oss bøye oss i takknemlighet. Vi kan ha full tillit til hele Bibelen.

Den fagre skatten

Å være frelst, betyr at du eier den største og fagreste skatt som finnes. En skatt så stor at vår forstand ikke kan fatte rekkevidden.

Guds ord sier at evangeliet er denne skatten. Evangeliet er et budskap om et fullført frelsesverk. Alle mennesker med ett unntak, er syndere. Vi står under Guds dom med våre liv, og er på vei mot en evig fortapelse.

Synda er så alvorlig at det finnes ingen utvei for i egen kraft å kunne unngå Guds dom.  Tankelivet er gjennomsyret av synden. Tungen og våre gjerninger er det samme. Selv den beste gjerning jeg har gjort, mangler mye på å holde mål innfor den hellige Gud.

Men en skatt er gitt oss fra himmelens Gud. Han sendte sine egen Sønn til jord. Denne Sønnen, Jesus, ble menneske og var villig til å åpne en frelses vei for syndere.

Han levde et fullkomment liv fra unnfangelse til sin død. Han tenkte aldri en uren tanke. Han elsket alltid Gud av et helt og rent hjerte. Han løy aldri, selv ikke noen hvit løgn. Han hedret sin far og sin mor på fullkomment vis. Han misunte aldri sin neste. Han var fullkommen i tanker ord og gjerninger.

Denne fullkomne mann, som hater synd like sterkt som Gud Fader, var villig til å bli gjort til synd for din og min skyld. Hver eneste av mine synder tok han på seg. Hver eneste av dine synder. Alle Stalins, Hitlers og Maos synder. Alle Davids, Peters og Judas sine synder. Det finnes ikke en eneste synd som ikke ble lagt på Ham.

Den fagre skatten som jeg har fått del i, er at Jesus har gjort en byttehandel med meg. Han har tatt alle mine synder. Ikke ei ble glemt. Alle syndene bar Han til korset og ble rammet av Guds vred i stede for meg. ”Straffen lå på Ham”. ”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.” (Kol 2,14)

I bytte for mine synder, gav Jesus meg et fullkomment liv. Hans eget. ”Kristus, vårt liv.” (Kol 3,4). Den herligste byttehandel som gjøres kan! For meg betyr det at jeg har en kvittering som viser at straffen for mine synder er sonet. Jeg har et liv som er hellig, ulastelig og ustraffelig (Kol 1,22) for den tre ganger hellige Gud. Han ser meg i Jesus like rein og fullkommen som Jesus selv er rein.

Derfor er jeg himmelen verdig. Derfor er jeg frelst. Derfor er jeg salig. For alt dette har jeg fått ufortjent og uforskyldt av ren nåde. Fremdeles er jeg en synder i meg selv. Det merker både jeg selv og de jeg omgås så alt for godt, dessverre.

Men jeg har fått et nytt liv som teller for Gud. Der er det ingen som kan anklage meg på et eneste punkt. ”Å kor rik eg er, eg har Jesus.” Denne sannhet gjelder like mye i 2012 som i 2011. For ”Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.” (Hebr 13,8)

Halleluja!

Vi er rike som tror på Jesus

1. juledag 1979 skrev far et lite notat om det å være rik i Gud. Far var da 55 år. Dette skal være min julehilsen på bloggen i år.

”Me er rike me som trur på Jesus:

Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død – om jeg bare kunne nå fram til oppstandelsen fra de døde! Fil 3,7-11

Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse. 1 Pet 1,7 Troen på Jesus er mer verd enn all verdens rikdom.

Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen. Hebr 11,26

Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. 2 Tim 4,7 Slutten på Paulus sitt liv.

For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? For hva kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel? Mark 8,36-37

I dag er en frelser født. Takk og lov!”

God jul!

Visdoms nådegave

Sigrid og Hartvig Skartveit ca.1990

Misjonslederen Hartvig Skartveit rundet 90 år 14. desember 2011. Helsa hans skranter, men tanken er klar.

Hartvig er fra Halsnøy i Ryfylke. Han har reist som forkynner i Stavanger krets av NLM og var kretssekretær i Namdal krets i noen år. De siste årene før han ble pensjonist, var han foretningsfører ved kretskontoret i Stavanger.

På Hartvigs 90 års dag hilste Kåre Eidsvåg jubilanten. Han sa blant annet at Hartvig hadde visdoms nådegave. Det har jeg også erfart. Hartvig var god å rådføre seg med. Han var klartenkt ut fra Guds ord.

Jeg har samlet noen sitat etter Hartvig, som kan være vel verd å grunne på:

* Det er Guds Ord som er autoriteten, ikke forkynneren. Dette skal gi forkynneren stor frimodighet, men også ydmykhet.

* Det er viktig at vi ikke kutter ut Gud i forkynnelsen: ”Og dette er det evige liv, at de kjenner Gud, og Han som Han utsendte, Jesus Kristus.” Mange forkynner ”bare” om Jesus, men ikke hvorfor vi har bruk for Jesus; Fordi vi har med en hellig Gud å gjøre.

* Mye av forkynnelsen er bare opptatt av livet på denne siden av grava. Guds ord er mest opptatt av evigheten. Dette savner jeg i forkynnelsen.

* Vi må ikke miste vekkelsestonen i forkynnelsen.

* Vi kan lære nesten alt. Vi kan lære Bibelen utenat, vi kan lære troslæren og kristelig vandel. Men vi kan ikke lære vitnesbyrdet. Det er noe vi må erfare i livet! Vi kan heller ikke lære oss til ei nådegave, den er gitt de troende av Gud.

* Djevelen anklaget og uroet meg om natten slik at jeg ikke fikk sove. Nå har jeg funnet en ny sovemedisin. Jeg viste anklageren til Kristus og ba han ha seg vekk fra meg. Djevelen er avvæpnet ved at lovens krav til meg ble utslettet på korset.

Et dårlig råd

Avisen Agder gir på lederplass 16.12.11 tre kristne menigheter i Flekkefjord et klart råd. Men rådet er særdeles dårlig.

De tre menighetene arbeider for å etablere en kristen grunnskole i Flekkefjord. Dette faller avisens leder tungt for brystet. Rådet avisen gir menighetene, er å droppe planen om en kristen skole. Begrunnelsen er at en slik skole ”vil være fullstendig ødeleggende for den offentlige skole.” Oppfordringen er videre at uenigheten (om kristne spørsmål) heller må ”bli en del av voksenopplæringen.”

I følge menneskerettighetene, og også Guds ord, er det foreldrene som har hovedansvaret for barnas opplæring og oppdragelse. Derfor er foreldre i sin fulle rett til å gi barna en annen skolegang når det offentliges tilbud strir mot foreldrenes ønsker.

Den offentlige skole er ikke noen kristen skole, men allmennreligiøs. Det betyr ikke bare at kristendomsundervisningen er byttet ut med religionsundervisning der alle religioner presenteres som like sanne. Det preger også all annen undervisning, som for eksempel naturfag og historie. Det er enda mange gode lærere i den offentlige skole, som prøver så godt de kan, å gi en kristen opplæring. Men de har lovverket imot seg.

At avisen vil at barna skal oppdras i allmennreligiøsitet, for deretter selv å velge religion når de blir voksne, tyder på manglende innsyn både i pedagogikk og kristen lære. Den opplæring og oppdragelse barna får som små, er med å prege dem for livet. Som kristne ønsker vi at barna skal få en kristen oppdragelse, ikke humanetisk eller allmennreligiøs.

Det er derfor naturlig at kristne grunnskoler nå dukker opp flere steder i landet. Det er godt at foreldrene tar på alvor den rett de selvsagt har overfor sine barn. Jeg vil derfor takke de menighetene som har tatt dette initiativet, og ønske dem lykke til. Det er barna som må være i sentrum, ikke den ytre organiseringen av skolen.

Så må det være deprimerende for lærerne i den offentlige skolen å lese hvor lite tro Agder har på den jobben de gjør. Agder skriver rett ut at hvis det blir opprettet en kristen grunnskole, vil det være fullstendig ødeleggende for den offentlige skole. Det er nesten ikke til å tro.

Erfaringen viser heldigvis noe helt annet. Opprettelsen av kristne skoler virker skjerpende på den offentlige skole. I tillegg viser også erfaringen at mange ikke kristne foreldre ønsker barna sine inn på kristne skoler. Resultatet blir derfor ikke splittelse, men et bedre tilbud for de ulike foreldres ønsker.

Vi kan stole på Bibelen!

Bibelen er ei helt spesiell bok. Den er skrevet av mange ulike forfattere, men innholdet er Guds. Fra første bokstav i Det gamle testamentet til siste bokstav i Det nye testamentet er innholdet gitt av Gud selv.

Denne sannhet har djevelen satt alt inn på å fornekte, helt fra Adam og Evas tid. Han sådde tvilen i deres sinn, ved å spørre ”har Gud virkelig sagt?” Den onde frukt av dette spørsmålet er syndefallets dramatiske realitet.

Gjennom hele historien etter Adam, har spørsmålet vært like forførende. Guds menighet har i alle år måttet ta oppgjør med vrang lære. De siste 150 år har den liberale teologi stått fram med sin bibelkritikk, og vunnet stadig større terreng. De aller fleste teologiske læresteder har en undervisning preget av den historisk kritiske metode. Her bøyer en seg ikke for Bibelen som Guds ord, men forsker på Bibelen som ei hvilken som helst lærebok i historie.

Fruktene er nedslående. Bibelens tale om himmel og helvete blir fornektet. Jomfrufødselen og Jesu legemlige oppstandelse blir av mange benektet. At kvinner ikke kan være hyrder og lærere(eldste), har Guds folk vært samstemt om fram til moderne tid. Bibelfornektelsen har snudd opp ned på dette, slik at det i dag er få som lærer i samsvar med Guds ord på dette området.

Bibelkritikken har også slått sterkt inn over etikken. Selv om Guds ord sier at seksuelt samliv hører til i ekteskapet mellom en mann og ei kvinne, og bare der, lærer stadig flere at heterofile og homofile samboerforhold er akseptabelt ut fra ”kristen tenkning”.

Et siste eksempel på vantroen mot Guds ord, er behandlingen av selve teksten. Deler av innholdet blir karakterisert som legender. Andre hevder at Bibelen inneholder Guds ord, men er ikke Guds ord i sin helhet. Vi må lete etter tekster som er sentrale for vår tro, mye av det andre kan vi bare la ligge, er en holdning vi stadig møter.

Hva sier Guds ord selv? Bibelen sier at ikke en tøddel av Guds ord skal forgå.(Mat 5,18) Jesus kalles selv for Ordet(Joh 1,1; Åp 19,13) Videre sier Bibelen: ”Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet” (2 Tim3,16) Hele skriften!

Hva med vanskelige tekster som det er ulike tolkninger til? Bibelens anvisning er at uklare tekster skal tolkes i lys av klare (2 Pet 1,20-21). Et eksempel er spørsmålet om gjengifte. Her er alle tekster, bortsett fra en, helt klare på at gjengifte ikke er tillat (f.eks Mark 10,11-12, Luk 16,18; Rom 7,3; 1 Kor 7,11). En tekst (Mat 19,9) kan muligens synes å åpne for gjengifte når den ene ektefellen har vært utro. Da må dette verset sees i lys av de mange klare.

Guds ord er blitt til ved at profeter og apostler har fått en helt spesiell autoritet til å skrive ned Bibelens ord, inspirert av Den Hellige Ånd. Derfor er det Gud selv som taler gjennom sitt ord. Han kommer med sterke advarsler mot å trekke fra eller legge til. (Åp 22,18-19)

For Guds folk er det en stor velsignelse at vi har fått Guds ord og at dette Ordet er Sannhet. Vi skal slippe å granske for å finne ut hva som er Guds ord og hva som ikke er det. Hvilke av løftene som gjelder og hvilke som bare er menneskeord. Vi kan stole på at Jesu liv, lidelse, død og oppstandelse gjelder til frelse for hver den som tror. Jesus bekrefter det ved å kalle seg selv både Sannheten og Ordet. ”Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.” (Luk21,33)

Kirkefader Augustin har sagt følgende om vår holdning til Ordet: ”Ved inngangen til Skriften er det så lavt at en må bøye seg.” La oss bøye oss i takknemlighet. Vi kan ha full tillit til Bibelen.