Vranglærere er ikke velkomne

Fangekasa bibelcamping har invitert den liberale biskopen Atle Sommerfelt til å tale på et oppbyggelig møte i sommer. NLMs ledelse, både på landsplan og i regionen beklager dette sterkt.

Vranglæren brer om seg

I ei tid der læren er i oppløsning i mange kristne sammenhenger, der vekkelsene har stilnet og den åndelige søvn brer om seg, er det om mulig enda viktigere enn før å være nøye på å forkynne sannheten tro i kjærlighet.

Vi lever i de siste tider. Svermeriet fra karismatiske bevegelser brer om seg. Liberal teologi er i frammarsj. På MF lærer nå nesten halvparten at det er OK med homofilt samliv. Dette på presteinstitusjonen som nettopp ble opprettet som en motvekt mot liberal teologi.

Har de Jesus-vitnesbyrdet?

I denne forførende tid må vi være nøye med hvem vi slipper til på våre talerstoler. Bibelen taler om å prøve åndene. Vi må lytte etter Jesus-vitnesbyrdet. Vi må spørre: Har de rett lære i de vesentlige punkt? Har de kall og nådegave fra Gud?

Bibelen sier at troen kommer av forkynnelsen vi hører. I den siste tid skal folket bli matlei. Vi ser det i bygd og by. Det er få som kommer til samlingene om Guds ord.

Får de som kommer høre det gamle budskap enkelt og klart? Får de høre et budskap som avslører synden? Får de høre en innbydelse til å komme til Jesus? Får de hjelp og veiledning til å innrette livet etter Guds ord? Får de høre oppbyggelig vitnesbyrd gjennom sang?

Vi trenger å ransake oss selv og vår virksomhet. Vi trenger å rope om nåde og ydmykhet innfor den levende hellige Gud. Vi trenger å be om å få ha blikket festet på Jesus, og en virksomhet som maler Kristus for øynene på folket.

Slipp nye nådegaver til!

Så må vi også legge til. Det er viktig å slippe ungdommene til på våre bedehus. Vi må framelske vitnesbyrdet. Vi må framelske nye ledernådegaver. Vi må framelske natur og nådegaver til å synge om Jesus. Dette betyr at vi som har levd noen flere år med Jesus, noen ganger må være villige til å trø litt til siden for at andre kan slippe til. Så må vi også være villig å gå noen skritt sammen med de unge i veiledning og oppmuntring.

Ikke velkommen

Men den som lærer i strid med Guds ord eller innretter livet sitt i strid med Hans bud, de slipper vi ikke til på våre talerstoler. Kjærlighetens apostel Johannes sier: ”Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.” 2 Joh 1,10-11

Atle Sommerfelt er en vranglærer. Han lærer i strid med Guds ord når det gjelder det 6. bud og flere andre lærepunkt. Han er derfor ikke velkommen som taler på våre møter. Det forventes derfor at Fangekasa trekker invitasjonen tilbake.

(Revidert utgave av tidligere artikkel på mi heimeside.)

For sein til Titanic

Titanic (wikipedia)

I april 1912 gikk to fortvilte søstre på kaien i Southampton. De hadde nettopp kommet med båt fra Stavanger og skulle videre til USA, men de nådde ikke amerikabåten.

Det var søstrene Ingeborg og Josie(Giske) Handeland fra Sauda som var på flyttefot. Ingeborg hadde emigrert allerede i 1909. Nå var hun påvei tilbake til Iowa etter et besøk i gamlelandet. På returen fikk hun med seg søsteren Giske, som senere skiftet navn til Josie.

Søstrene hadde vokst opp på Handeland i Hellandsbygd, Sauda. De siste årene før hun emigrerte var Josie tjenestepike i Stavanger. Hun var født i 1895, og var altså kun 17 år da hun emigrerte fra Norge.

Billettene både fra Stavanger til Southampton og fra England til USA var kjøpt. Av ukjent årsak ble båten fra Stavanger noe forsinket. Dette førte altså til at når Josie og Ingeborg kom til Southampton, var amerikabåten gått. Båten de skulle tatt var på jomfrutur til Amerika og het Titanic.

Etter å ha fordøyd skuffelsen over å ha kommet for sent, fikk de ny billett noen dager senere på skipet Olympic, som var eid av samme rederi som eide Titanic, White Star Line. Underveis fikk de beskjed om at Titanic hadde gått på et isfjell og sunket, og at over tusen var omkommet.

Søsknene f.v. Thor, Serina, Eli og Bertel Nag(Naig)

Heime i Sauda satt noen redde foreldre og lurte på om de to døtrene var gått ned sammen med Titanic. Jubelen var stor da de to uker senere mottok brev fra Josie og Ingeborg om at de var kommet vel fram til New York med et annet skip.

Josie sine barn forteller i heftet ”Our Norwegian Roots” at Jossi snakket mye om denne hendelsen, og hver gang hun snakket om den begynte hun å gråte.

Vel framme i Iowa flyttet Josie inn hos en tante. Hun lærte seg raskt å snakke engelsk og fikk jobb som serveringsdame på universitetet i Iowa. Hun ble gift med Edward Peterson, opprinnelig fra Tysvær. De fikk fire barn, tre av dem vokste opp. Edward døde allerede i 1924.

I 1930 gifter Josie seg på ny. Denne gang gifter hun seg med en 28 år eldre enkemann som stammet fra Nag ved Jørpeland. Han het Bertel Naig og var bror til mi oldemor, Eli Fjelde. Bertel emigrerte til USA på slutten av 1880-tallet. I første ekteskap hadde han elleve barn. Disse var voksne når han giftet seg med Josie og ble stefar til hennes tre gjenlevende barn. I tillegg fikk Josie og Bertel fire barn. Da det siste ble født, var Bertel 68 år gammel. Han var altså far til 15 barn og stefar til tre.

Bertel og Josie Naig med barna Bertha, Berger, Joseph og Silas

Denne historien har fasinert meg helt siden jeg  hørte den første gang for over tjue år siden. Den har minnet meg om at ingen ting skjer tilfeldig i denne verden. ”Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer.”

Den har også minnet meg om at i min frelsessak blir aldri ”for sent” et lykketreff. Den som på den siste store dag ikke har tatt imot Jesus som sin frelser, vil gå evig fortapt. Det er ikke noen ”ny båt” som gir ny mulighet til frelse. Den saken må avgjøres her i tiden, ellers blir det evig for sent. Men i dag er nådens tid, i dag er Gud å finne!

Forkynnelsen som nådemiddel

Hvorfor er det så viktig med forkynnelsen av evangeliet? Er ikke andre virkemiddel like viktige, som det å forkynne Guds ord?

Det handler om menneskets frelse. Hvordan blir et menneske frelst? Har ikke Gud mange veier for å nå mennesker med sin frelse? Strengt tatt skjer det bare på ett vis, nemlig gjennom Guds ords budskap om "ordet om korset". Det skjer gjennom det talte og leste Ord og gjennom Ordet og vannet i dåpen.

Hva sier Bibelen

”For jeg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet.” 1 Kor 4,15. ”For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir.” 1 Pet 1,23. ”Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.” Rom 10,17

Ikke all forkynnelse frelser

”Forkynnelse er det talte Ord som lyder i vitnesbyrd og forkynnelse og i sjelesørgeriske samtaler på tomannshånd.” (Øivind Andersen) Når Guds ord sier at forkynnelsen er et nådemiddel, betyr ikke det at all forkynnelse kan gjenføde et menneske. Det er mang slags forkynnelse i dag. Mye berører emner på det mellommenneskelige plan. Andre konsentrerer seg mest om livet som kristen, og hvordan en skal oppdras til å bli gode kristne. Andre har spesialisert seg på viktige emner som Jesu gjenkomst, psykologisk sjelesorg og Israels plass i historien.

Ord du kan bli frelst ved

Hele Guds ord skal opp på talerstolen. Det er viktig med en rett bredde. Men hvilket budskap kan gjenføde et menneske? Det er bare evangeliet. Det er evangeliet som har evnen ved Guds Ånd, å skape troen i hjertet. Lovens forkynnelse avslører mennesket som synder og driver til Jesus. Evangeliet om Han som ”gikk for meg en blodig sti, for at jeg som syndig var går fri” er det budskap som skaper troens tillit i synderens hjerte slik at han blir født på ny, blir frelst.

”Kristi kors er ikke noe spørsmål eller tema som forkynnelsen skal ta opp blant mange andre tema. Derimot er det slik at Jesu korsdød er den grunnsannheten i åpenbaringen som alltid skal prekes. Det vil si at sannheten om Jesu Kristi soningsdød for våre synder og hans oppstandelse for vår skyld, alltid skal anvendes (direkte eller indirekte) til å belyse alle de tema vi tar opp i vår forkynnelse. Gjøres ikke det, blir forkynnelsen falsk.” (Aksel Valen-Sendtad)

Forkynnelsens plass i Guds forsamling

Martin Luther sa en gang: ”Forkynnelsen er det viktigste i gudstjenesten. Det er bedre å utelate alt annet enn å utelate Guds Ord.” Derfor er det alltid kamp om forkynnelsen og forkynnelsens plass. De falske røster nedtoner forkynnelsens plass og innhold. Det er et søvnens tegn når forkynnelsen nedprioriteres og uttynnes i forsamlingen.

”Så lenge forkynninga er nummer ein i vårt arbeid, har vi ein arbeidsdag. Så lenge vi forkynnarar eig ein bodskap frå Gud og får verka til vekking, så lenge eig Kinamisjonen ein framgong. Stansar denne friske livsens straum, set vi att med ein mekanisme som ikkje kan smørjast og haldast gåande med menneskelege midlar.” (Tormod Vågen)

Mange gode kandidater

Hovedstyrets formann Lars Gaute Jøssang

Valgnemnda for årets generalforsamling for NLM på Lillehammer har avgitt sin innstilling. Kandidatene til hovedstyret ble presentert i Utsyn 23.03.2012.

Det er denne gang fire medlemmer som skal velges. Av de fire som går ut av HS, er det kun en som stiller til gjenvalg. I tillegg er nåværende 1.varamann kandidat. De tre som ikke er på valg er Terje Eggebø, Region Sørvest, Thor Fremmegård, Region Nord og Roald Guldbransen, Region Øst.

Valgnemnda har funnet mange gode kandidater som er solid plantet i NLM. Utsyn har stilt kandidatene noen spørsmål, men disse spørsmålene og svarene fra kandidatene gir ikke stort grunnlag for å prioritere. Noen er mer klare enn andre i spørsmål om tjenestedeling, ellers er svarene nokså like naturlig nok.

Formann i HS

Det var tidligere i vinter en del støy rundt at valgnemnda først hadde valgt og ikke stette opp nåværende HS-formann til gjenvalg, men senere valgte å snu. Det må være lov for ei valgnemnd å foreslå at formannen ikke skal gjenvelges, men da bør den ha gode grunner til det. Slike grunner er det ikke med nåværende formann, tvert i mot. Jeg ser derfor ingen grunn til at ikke formannen skal gjenvelges, og er glad for at valgnemnd snudde.

Geografi

Ved valg av HS bør ikke geografi være det viktigste punktet. Men ved jevnt gode kandidater, bør vi prøve å få en viss geografisk spredning. Denne gang er det tre kandidater fra Bergen og omegn. Her er det naturlig at vi konsentrerer oss om formannen, uten forkleinelse for de andre fra området.

Region Sørvest står for omlag 1/3 av arbeidet i NLM, både i antall foreninger og økonomi. Det er derfor naturlig at denne regionen har to medlemmer i HS.

Region Midt-Norge og Nordvest og ofte byttet på å få inn kandidater. Nå har Nordvest hatt et medlem i 6 år. Det er derfor naturlig at det denne gang er trøndernes tur.

Ansatte er valgbare

I nevnte Utsyn sier valgnemnda at de ikke ønsket å spørre ansatte til valget av HS. Dette har de selvsagt full rett til, men jeg beklager likevel at de dermed ekskluderer ei stor gruppe misjonsvenner. NLMs grunnregler gir ansatte full rett til å bli valgt. Jeg har heller ikke hørt noe forslag om at dette skal endres. Det er derfor beklagelig at valgnemnda er mer restriktiv enn grunnreglene. Skulle dette prinsippet vært fulgt, ville vi gått glipp av mange gode ledere som for eksempel Tore og Josef Tungland, Vegard Svensen og Gisle Espeland.

Helt konsekvent har valgnemnda heller ikke vært. To av kandidatene er ansatt ved Norsk lærerakademi. Denne institusjonen er NLM medeier i.

Mine kandidater

Ut fra presentasjonen i Utsyn, litt googling på internett og personlig kjennskap til kandidatene, er min anbefaling å stemme på følgende: Lars Gaute Jøssang, Reidar Bøe, Arild Melberg og Malvin Torsvik.

Noen ord om dåpen

Dåpen er et nådemiddel som gir den døpte syndenes forlatelse, frir fra døden og djevelen og gir den evige salighet til alle som tror dette, slik som Guds ord og løfte lyder.

Det er Erik Pontoppidan som skriver dette i si bok ”Sannhet til gudfryktighet”. Dette er bibelske sannheter som det er viktig å repetere med jevne mellomrom.

Jeg vil gjerne ta med noen flere sitat fra Pontoppidan, som er med og belyser hva dåpen er:

Har ikke Kristus fridd oss fra synd, død og djevel? Hvorfor sier vi da at dåpen gjør det? Fordi det er gjennom dåpen vi kommer inn i samfunnet med Kristus og får del i alt det han har gjort for oss. (Gal 3,27 og Rom 6,3-4.)

Hva er det gode dåpen gir oss del i? Evig liv og salighet. Dette følger med syndsforlatelsen hos de døpte, troende kristne. (Mark 16,16)

Hva består saligheten i? At en blir forent med Gud og får kjenne hvor god han er.  (Joh 17,21-27)

Blir alle som er døpt, salige? Nei, bare de som tror. For Kristus sier at den som ikke tror, skal bli fordømt. Dåpen hjelper ham da ikke.

Men kan de små barn tro? Ja, Den Hellige Ånd kan virke troen i dem uten at de selv vet det eller forstår seg på det. (Luk 1,15, Salme 22,10-11, Salme 8,3, Matt 18,6, Matt 19,14)

Hvordan kan vann gjøre så stor ting som å fri menneskene fra synden, døden og djevelen og gi dem evig liv? Selve vannet gjør det ikke, men Guds ord, som er i og med vannet, og troen, som stoler trygt på dette Guds ord som er føyd til vannet. For uten Guds ord er vannet bare vann og ingen dåp. (Tit 3,4-7)

Skal den som vil omvende seg, døpes om igjen? Nei, langt fra. Om mennesket bryter pakten, så gjør ikke Gud det. Han fortsetter å være trofast selv om mennesket er troløst. (Rom 3,3)

Er dåpen det eneste gjenfødelsesmiddelet? Nei, Ordet har den samme kraft og virkning. (1 Pet 1,23)

Adam og Noah har levd

I vl.no 13.3.2012 forkynner biskop Halvor Nordhaug at det er umulig for opplyste mennesker å tro at fortellingen om Noa er historisk.

Han tror heller ikke på bibelens skapelsesfortelling, og dermed heller ikke at Adam og Eva har levd. ”Mennesket er blitt til gjennom en lang evolusjon..” hevder han.

De liberale teologer som driver med historisk-kritisk forskning, har lenge hevdet det samme som Nordhaug. Men deres store mistak er at de ikke tror at hele bibelen er Guds Ord. Vi kan ikke omtolke eller stryke deler av Guds Ord etter som det passer forskningen eller en selv, slik som disse gjør.

Syndefallet startet med at slangen spurte Eva: "Har Gud virkelig sagt?" Dette spørsmålet blir stilt også i dag, og har ført til at mange teologer i strid med Guds Ord fornekter Adam og Evas historisitet, jomfrufødselen, Jesu legemlige oppstandelse, den evige fortapelse, og at de motsier bibelens nei til homofil praksis, kvinnelige eldster og fosterdrap for bare å nevne noe.

Har Adam og Eva levd? Ja, for bibelen sier det! Gjennom hele bibelen forutsettes det at fortellingen om Adam og Eva er noe som faktisk fant sted. I Romerbrevet kap.5 framstilles Adams og Jesu betydning for oss mennesker. Ved Adam kom fallet, som førte til død og dom for alle mennesker. Ved Jesus kom oppreisningen for dette fall, og evig frelse for den som tror på Ham. Her er aldri snakk om Adam som legendarisk person, men historisk - på samme måte som Jesus Kristus.

Har Noah levd? Ja, for bibelen sier det. Jesus sier i Luk 17,27: ”De åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte - like til den dag da Noah gikk inn i arken. Så kom vannflommen og ødela dem alle.” I Heb 11,7 framstilles Noah som et trosvitne: ”Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett. Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro.”

Jeg er glad for at vi ikke trenger verken teologer elle biskoper for å forklare oss Guds Ord. Bibelen er gitt til hver enkelt, og vi skal få tro den slik som det står.

Bekjennelsesskriftet C.A. sier: "Når de(biskopene) lærer eller fastsetter noe som strider mot evangeliet, da har menigheten en befaling fra Gud som forbyr å lyde dem.."

Vi kan stole på Guds ord. Takk og lov for det!

Egen barne- og ungdomsorganisasjon?

Illustrasjonsfoto. Fra en ungdomsleir i Namdal.

Staten har de senere årene gitt tilbake en del av skattepengene, til barne- og ungdomsarbeid i de kristne organisasjonene. Gjennom bl.a. de såkalte ”frifond” midlene har mange foreninger og lag fått et kjærkomment håndslag til aktiviteter, turer og lignende.

Disse midlene fås, dersom vi gjør som staten sier. Dette gjelder noen formelle krav som bl.a. medlemskontingent, men også politiske krav som medbestemmelse. Vi merker den sosialistiske enhetstenkningen, der parolen er at alle får støtte, bare de tenker og gjør som oss.

Formelle krav er nødvendig for bl.a. å hindre juks med medlemstall. Politiske krav burde ikke bli stilt i et demokrati. Da opplever vi at flertallet overkjører mindretallet. Dette skjer stadig oftere i landet vårt. VI har en stat som er utrolig mektig og som bestemmer gjennom bevilgninger, langt mer enn forsvarlig er i et demokrati.

For 25 år siden fikk ikke kristne barne- og ungdomslag statlig støtte. En kunne søke om noen kroner fra kommunale kulturmidler, og enkelte fylker støttet i beskjeden grad BU-arbeid som gikk over flere kommuner.

Det betydde at i praksis alt BU-arbeid skjedde på frivillig basis og med egne midler. Dette arbeidet var langt mer omfattende på den tid enn nå, selv om en måtte klare seg uten statlige midler. Tilbakegangen i BU-arbeidet skyldes ikke de statlige midlene, men dette viser at det går godt an å klare seg uten.

NLMs hovedstyre arbeider nå med et forslag om å innrette seg etter statens krev til organisering, for å sikre noen millioner i statlig støtte. Forslaget er ikke ferdig utarbeidet, men signalene bl.a. gjennom Utsyn, tyder på at en vil skille ut BU-arbeidet som egen organisasjon på landsbasis. En egen BU-GF vil da velge styret for BU-organisasjonen, ikke generalforsamlingen som nå. Det vil i statuttene komme klart fram en binding mellom moderorganisasjonen og BU-organisasjonen. Omorganiseringen vil kun få konsekvenser på landsbasis, ikke for arbeidet i regionene, hevdes det.

Jeg vil ikke uttale meg om forslaget før det foreligger, men rent prinsipielt synes jeg det er betenkelig at vi skal organisere oss slik staten forlanger, kun for å få noen kroner i offentlig støtte. Vi må organisere oss slik vi har tro for ut fra Guds ord og vårt særpreg, ikke etter hva skiftende regjeringer måtte mene.

Guds ord sier at de unge skal underordne seg de eldre. Det er et bibelsk prinsipp som det følger velsignelse med å følge. Tjenestedeling er et annet viktig prinsipp i Guds ord, som kommer i strid med statens krav om likestilling.

Denne saken arbeides det nå på spreng med for å få ferdig til årets GF. Jeg vil advare mot en slik forhastet saksgang. Det er viktige prinsipp for arbeidet vårt det står om, da må vi ikke la pengene styre oss til forhastede avgjørelser. Guds velsignelse er avgjørende for vårt arbeid, det er ikke noen statlige kroner, selv om de er aldri så kjærkomne.

”I Guds rike som elles skal dei unge vera dei eldre undergjevne. Dette er Guds prinsipp, og vi ynskjer å gjennomføra det i vårt ungdomsarbeid med sine respektive styre…Vik vi frå denne guddommelege orden, vik Guds velsigning frå vårt arbeid” (Tormod Vågen i ”Veien Fram s.126)