Illustrasjonsfoto. Fra en ungdomsleir i Namdal.
Staten har de senere årene gitt tilbake en del av skattepengene, til barne- og ungdomsarbeid i de kristne organisasjonene. Gjennom bl.a. de såkalte ”frifond” midlene har mange foreninger og lag fått et kjærkomment håndslag til aktiviteter, turer og lignende.
Disse midlene fås, dersom vi gjør som staten sier. Dette
gjelder noen formelle krav som bl.a. medlemskontingent, men også politiske krav
som medbestemmelse. Vi merker den sosialistiske enhetstenkningen, der parolen
er at alle får støtte, bare de tenker og gjør som oss.
Formelle krav er nødvendig for bl.a. å hindre juks med
medlemstall. Politiske krav burde ikke bli stilt i et demokrati. Da opplever vi
at flertallet overkjører mindretallet. Dette skjer stadig oftere i landet vårt.
VI har en stat som er utrolig mektig og som bestemmer gjennom bevilgninger,
langt mer enn forsvarlig er i et demokrati.
For 25 år siden fikk ikke kristne barne- og ungdomslag
statlig støtte. En kunne søke om noen kroner fra kommunale kulturmidler, og
enkelte fylker støttet i beskjeden grad BU-arbeid som gikk over flere kommuner.
Det betydde at i praksis alt BU-arbeid skjedde på frivillig
basis og med egne midler. Dette arbeidet var langt mer omfattende på den tid
enn nå, selv om en måtte klare seg uten statlige midler. Tilbakegangen i
BU-arbeidet skyldes ikke de statlige midlene, men dette viser at det går godt
an å klare seg uten.
NLMs hovedstyre arbeider nå med et forslag om å innrette seg
etter statens krev til organisering, for å sikre noen millioner i statlig
støtte. Forslaget er ikke ferdig utarbeidet, men signalene bl.a. gjennom Utsyn,
tyder på at en vil skille ut BU-arbeidet som egen organisasjon på landsbasis.
En egen BU-GF vil da velge styret for BU-organisasjonen, ikke generalforsamlingen som
nå. Det vil i statuttene komme klart fram en binding mellom moderorganisasjonen
og BU-organisasjonen. Omorganiseringen vil kun få konsekvenser på landsbasis,
ikke for arbeidet i regionene, hevdes det.
Jeg vil ikke uttale meg om forslaget før det foreligger, men
rent prinsipielt synes jeg det er betenkelig at vi skal organisere oss slik
staten forlanger, kun for å få noen kroner i offentlig støtte. Vi må organisere
oss slik vi har tro for ut fra Guds ord og vårt særpreg, ikke etter hva
skiftende regjeringer måtte mene.
Guds ord sier at de unge skal underordne seg de eldre. Det er
et bibelsk prinsipp som det følger velsignelse med å følge. Tjenestedeling er
et annet viktig prinsipp i Guds ord, som kommer i strid med statens krav om
likestilling.
Denne saken arbeides det nå på spreng med for å få ferdig til
årets GF. Jeg vil advare mot en slik forhastet saksgang. Det er viktige
prinsipp for arbeidet vårt det står om, da må vi ikke la pengene styre oss til
forhastede avgjørelser. Guds velsignelse er avgjørende for vårt arbeid, det er
ikke noen statlige kroner, selv om de er aldri så kjærkomne.
”I Guds rike som elles skal dei unge vera dei eldre
undergjevne. Dette er Guds prinsipp, og vi ynskjer å gjennomføra det i vårt
ungdomsarbeid med sine respektive styre…Vik vi frå denne guddommelege orden,
vik Guds velsigning frå vårt arbeid” (Tormod Vågen i ”Veien Fram s.126)
1 kommentar:
sedEg er så samd!!
Solveig
Legg inn en kommentar