Etter at sogneprest Henrik Bauer Moses flyttet fra Stand, var det tre ulike prester i embetet de neste 18 årene. Nils Fredrik Christian Bruun Skaar var første mann ut.
Jeg har i fem tidligere artikler omtalt prestene i Strand fra 1789-1895. I denne artikkelen vil jeg gi en noe korter presentasjon av de tre mennene som var sogneprester i Strand i perioden 1896-1914.
Omkring århundreskiftet 1900 var de kirkelige forhold i Strand helst mørke. De to siste prestene hadde kommet på kant både med kristenfolket og bygdefolket generelt. I 1899 var biskop Heuch på Visitas og var helst tung på labben i etterkant: «Denne menighet (Strand) er, selv om den ligger omgitt av meget interesserede menigheter, så sløv og likegyldig som noen i stiftet. Det merkes øyeblikkelig. Visitasmøtet, som på disse kanter stadig pleier å være meget tallrikt, så det ofte er vanskelig å skaffe de fremmøtte plass, bestod i Strand av 3 medhjelpere og kirkevergen; ikke en av Indremissionsstyrets eller Skolestyrets menn hadde innfunnet seg…
De kirkelige forhold har alltid været dårlige i Strand, men aldri som nå. Det er, som man ikke mer kan finne menigheten. Derimot antar jeg, at den uvilje, som denne menighet i årrekker har hatt til sine prester, danner grunnlaget for den ukirkelighet, hvorav et tiltagende fabrikkliv med derav følgende sosialistiske impulser formår å frembringe en likefrem religiøs indifferentisme, som ellers er ukjent på disse kanter. Men sikkert er det, at Strand ligger som en avsvidd flekk i en blomstrende have. Å reise tvers over fjorden til Rennesøy er som å komme til en annen jord.» (Språklig revidert)
Det sto nok noe lysere til med lekmannsarbeidet, men også i de kretser ventet man på vekkelse. Hvem var så neste prest ut?
N. B. Skaar – prest i
Strand 1896-1906
Den som overtok presteembetet i Strand etter Henrik Bauer Moses var nevnte Nils Fredrik Christian Bruun Skaar. Han skrev seg helst for N. B. Skaar. Nils var sønn av den kjente biskop i Hålogaland og Nidaros Johannes Skaar og Cathinka Wilhelmine Pauline Hansen. Johannes Skaar gav ut ei egen salmebok og skrev også et stort verk om salmenes historie.
Nils ble født 13. august 1858 i Nord-Aurdal i Valdres, men foreldrene flyttet til Skien i 1862. Her gikk Nils på Skien lærde- og realskole fra 1866 og Skien latinskole i 1876. I 1867 ble han alvorlig syk og lå til sengs i et halvt år. Sykdommen førte til at han mistet hørselen på det ene øret og at han de neste 20 årene periodevis hadde store hodesmerter. Han ønsket å utdanne seg til en militær karriere, men sykdommen satte en stopper for det.
Han begynte derfor i stedet på presteutdannelse og ble ferdig utdannet teolog i 1882 og tok praktikum i 1885. Etter at han var ferdig med teologien i 1882 var han de neste tre årene lærer ved U. Phils pikeskole i Oslo og assistent ved Sjømannsmisjonens hovedkontor. I 1885-1889 var han personalkappelan hos presten Krogh i Fana, før han en sjuårs periode var kateket i Langesund.
Nils ble gift i Gamle Aker kirke 2. februar 1889 med Marie Elisabeth Olsen som var to år yngre enn brudgommen. De fikk fire barn, de to første i perioden de bodde i Fana, nummer tre i Langesund, mens minstemann ble født etter at prestefolket kom til Strand. Navnet på barna er Eilef (f.1889), Ingrid (f.1889), Johannes (f.1891) og Torvald (f.1898). «Strandbuen» Torvald ble gift med Anna Elisabeth Collett Børs og var lege bl.a. på Rikshospitalet og Ullevål sykehus.
Nils Skaar og familien kom til Strand i 1896 og han var prest her til 1906. Han fikk i gang gudstjenester på Fiskå og Jørpeland. På Jørpeland ønsket han at det nye bedehuset på Langeland som sto ferdig i 1905 skulle bli kapell, men det fikk han ikke gjennomslag for. I et tilbakeblikk på den åndelige situasjonen fram til årsskiftet 1904-05, skrev han at «Strand havde i længere tid hørt til Lars Oftedals faste borge. Deraf forstaaes, at forholdet til kirken og det geistelige embetet ikke i det hele og store var særlig intimt.»
Ved neste årsskifte var det imidlertid kommet nye toner. Da hadde det vært en dyptgripende vekkelse på Jørpeland ved Andreas Kvinlog og også vekkelse i Nordre Strand. Skaar noterte følgende: «Saavel i Nord- som i Sørbygden har det været betydelige og glædelige vækkelser, der særlig i dette aar (1905) har øget nadverdsgjæsternes tal i ikke uvæsentlig grad. Men paa begge steder følger tilbøielighed til splittelse inad, og Gud give visdom og naade til at holde flokken sammen.»
N. B. Skaar var formann i både skolestyret og fattigstyret i Strand. Da han flyttet fra kommunen i 1906 fikk han denne attesten, gjengitt i Vestlandsposten: «At løfte folkeoplysningen til det høiest mulige er for ham en hjertesak, derfor gik ogsaa folkeskolen her i Strand hurtig fremover under hans ledelse, saa den nu staar blant de beste i amtet… Som prædikant er han den klare, hjertevarme forkynder av korsets evangelium.»
Etter ti år i Strand fortsatte Nils Bruun Skaar som residerende kapellan i Norderhov menighet ved Hønefoss fram til 1913. Da ble han forfremmet til sokneprest, og i 1914 til prost i samme menighet. Her var han fram til sin død. I denne perioden sørget han for at Lunner kirke ble restaurert og foretok selv innvielsen 20. juli 1924. Han satte også i gang med bygging av kapell i Ask, men kapellet ble ikke ferdig før i 1927, to år etter at Skaar var død. Prost N. B. Skaar døde 3. november 1925 og ble 67 år gammel. Kona Marie døde 26. oktober 1930 og ble 70 år gammel.
John Kristian Simonsen
1906-1909
Den som kirkedepartementet ansatte som N. B. Skaar sin etterfølger var en 58 år gammel mann fra Rana. Han het John Kristian Simonsen og var født 15. mai 1848. Foreldrene hans var husmenn på Storlia i Langvassgrenda nord for Mo i Rana og het Simon Johnsen og Elisabeth Gabrielsdatter. Faren var i tillegg fisker. John Kristian vokste opp i fattigdom og fikk kun 24 ukers folkeskole. Men det var pågangsmot i unggutten. 13 år gammel ble han med faren på vintersildefiske og dette ble gjentatt de to neste årene.
I 1864 og i tre år framover var John Kristian lærer i folkeskolen i Dunderlandsdalen før han i 1867 tok et lærerkurs i Mosjøen. Etter lærerskolen flyttet han til Trondenes ved Harstad og var huslærer hos distriktslegen der fram til 1875. Da satte han kursen mot hovedstaden, hvor han tok et toårig forberedende studie ved Universitetet og fortsatte deretter to år med ordinære studier. I 1879 var han blitt 31 år gammel og fikk jobb som styrer ved Melsomvik borgerskole utenfor Tønsberg. Etter fem år i denne stillingen begynte han på teologistudiet ved Universitetet og var ferdig utdannet i 1888 og med praktikum i 1890.
Selv om han nå var ferdig utdannet prest, fortsatte han likevel som lærer. Først fire år ved ungdomsskolen i Bø (1890-94) og deretter ett år i Mandal. I Mandal traff han Marie Andrea Salvesen som var 11 år yngre enn John Kristian. De ble gift 1. januar 1895 og da var brudgommen blitt 47 år og bruden 38 år. Etter et halvt år som mann og kone brøt Marie og John Kristian opp fra Mandal og flyttet til Hitra hvor John Kristian endelig hadde fått en stilling som residerende kapellan. Han ble på Hitra i 10 år fram til 1906. Her var han blant annet formann i skolestyret, vergerådet og kirketilsynet.
Da sognepreststillingen i Strand ble ledig etter N. B. Skaar i 1906, var det John Kristian Simonsen som ble ansatt som Skaar sin etterfølger. Han var da blitt 58 år gammel og fikk bare ett par år i stillingen før han ble syk av kreft. I 1908 var han innlagt på Stavanger sykehus, men frisknet såpass til igjen at han kom tilbake til Strand. Men det tok ikke lang tid før kreftsykdommen igjen tok tak og han fikk et langt sykeleie før «døden befridde ham fra lidelsene». Han døde 21. august 1909 61 år gammel og ble begravet på Strand kirkegård 26. august. I et minneord om John Kristian het det at han hadde «en utrættelig energi og noget af det, vi her sørpaa vil kalde for den nordlandske seighed..». Et annet minneord sa det slik: «Hr. Simonsen var en dyktig og nidkjær prest, men sykdom hindret ham i å virke slik som han gjerne ville.»
På selveste julaften i 1896 fikk presteparet på Hitra sitt eneste barn. Det ble en gutt som fikk navnet Arvid. Han og mor Marie flyttet til Stavanger i oktober 1909 og her ble de boende. Arvid Simonsen ble gift i 1927 med Dagmar Kristine Ramsland fra Stavanger og de fikk minst to barn, Marie og Kristian. Marie Simonsen døde 17. april 1936 og ble 77 år gammel.
Arne Scheie 1909-1914
John Kristian Simonsen rakk ikke å sette særlige spor etter seg i Strand. Han var bare tre år i stillingen og disse årene var preget av sykdom. Den neste presten i Strand tålte dårlig det fuktige klimaet i Rogaland og søkte seg bort etter fem år i stillingen.
Den nye presten het Arne Scheie og var fra Kristiansand. Han ble født 30. mai 1868 av foreldre megler Otto Gustav Scheie og Katarina Elisabeth Christensen. Arne tok Katedralskolen i Kristiansand og fortsatte på teologistudiet ved Universitetet i Oslo. Her tok han teologisk embetseksamen i 1891. Før han startet opp som prest, var han lærer i åtte år. I perioden 1891-1899 var han først lærer i Grimstad, deretter i Sandefjord før han fortsatte som assistent ved den kongelige arbeiderkommisjon.
Arne Scheie ble gift med Johanne Marie Johannesen 7. september 1896 og de fikk til sammen ti barn, hvorav ett døde som liten. Barna var Audhild (f.1897), Eva (f.1898), Elisabeth (f.1899), Ida (f.1901), Arne (f.1903), Johanne (f.1904), Kaare (f.1905), Birgit (f.1907), Peder Andreas (f.1909), Wanda (f.1910). Johanne Marie var fra Kristiansand og var fem år yngre enn mannen Arne.
I 1899 ble Arne Schei utnevnt stil sogneprest i Gimsøy i Lofoten. Etter fem år i Gimsøy fortsatte han fem nye år i Bindal helt sør på Helgeland før han og familien kom til Strand i 1909. Også her var han kun i fem år før han søkte nytt kall. Som nevnt innledningsvis var klimaet en viktig årsak til at han dro fra Strand. Han skrev selv: «Det nokså rå klima har ikke vært heldig for helbreden, idet gigten som både min hustru og jeg har pådraget os i de første vanskelige tider på Gimsø med dårligt hus, her i Strand heller har tiltaget, væsentlig af denne grund har jeg ment det rigtigst at måtte flytte herfra, hvor her ellers er lett og godt at være.»
Scheie kom til Strand samtidig med at Sven Foldøen begynte sitt «tokt» gjennom Strand. Hele denne perioden var derfor preget av vekkelser og et vekkelsesfolk som ikke sto Statskirken nær. Hvordan Scheie forholdt seg til vekkelsene har jeg ikke funnet opplysninger om.
I 1914 ble Scheie ny sogneprest i Snåsa i Nord-Trøndelag. Her var han til 1921 da flyttelasset gikk til Brandval i nærheten av Kongsvinger. Hans siste prestekall var som prost i Skedsmo i Akershus i perioden 1928-1938. De fleste steder han var prest, også i Strand, var han formann i skolestyret i gjeldende kommune. Han flagget offentlig at han støttet partiet Venstre og oppfordret i leserinnlegg i ulike aviser andre til å stemme som ham.
Prost Arne Scheie døde på post 4. september 1938 i prestegarden på Skedsmo. Han ble 70 år gammel. Kona Johanne døde 1. august 1950, 77 år gammel.
Kilder
Anders Gjerdi: En
biografisk skissebok (1977)
Anders Langangen: Elever
ved Kristiania katedralskole (2020)
August Steinhamar:
Norderhov (1914)
Elin Grubba Rabben:
Etterkommere av Markus Fredrik Bang (2000)
Ernst Berge Drange:
Tysnes gards- og ættesoge (1989)
Haagen Krog Steffens:
Norske slekter 1915 (1915)
Holger Barkved: Soga um
Strand (1975)
Jan Alsvik: Folk i Strand
(1995)
Jan Alsvik: Strand
bygdebok (1991)
Jens M. Alm: Moen (1995)
Jens Petter Nielsen: I
Kopperverkets tid. Kåfjord kirke 150 år. (1987)
Johan Veka: På skulebenk
i eldre tider (1980)
Jon Bergsåker: Høle
gjennom hundreåra (1964)
Jorunn Ingrid Engen:
Eidskog bygdebok (1985)
Jörg Ulric Kunzendorf:
Dverbergfolket og kirka (1993)
Karl Leewy: Kristiansands
bebyggelse og befolkning i eldre tider (1980)
Martin Nag: Brev fra
Ryfylke (1980)
Martin Nag: Steingjerde
(1990)
Martin Nag: Det indre
lys: Strand-kvekerne (1983)
Olaus Haneberg: Sokndal
kirke og dens klenodier (1953)
Ole Rambech Bugge:
Familien Rambech (1907)
Oluf Løwold:
Præstehistorier og sagn fra Ryfylke (1891)
Ove Sandvik: Ole Kallem
(2020)
Melding frå
Nord-Trøndelag historielag 1922
N. F. Leganger: Norges
geistelighet og andre norske teologiske kandidater i fast stilling i 1925
(1925)
Ragnvald Jacobsen:
Sørøysund lokalhistorie (1983)
Ragnvald Jacobsen:
Bankens virke byens vekst (1974)
Reidar Bolling: Oddernes
kirke gjennom 900 år (1948)
Reidar Brandsberg:
Sogndal ladested (1988)
Sigleif Engen:
Forsandboka (1989)
Torgny Birkeland:
Randesund gjennom 100 år (1964)
Trygve Brandal:
Fjordafolk (2002)
Øyvind Midbøe: Eilert
Sundt og samen (1973)
Egil-Henrik Bjørlo: «Ei
fydla – og resultatet av den» (Sydvesten nr.4 2010)
Årbok Hadeland 2014
Årbok Bergen museum 1912
Digitalarkivet.no
Facebook siden til FB ELS
Ottesen Museum
Lokalhistoriewiki.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Ove Sandvik blogg: https://blogg-ove.blogspot.com/
Ove Sandvik blogg: https://oveslekt.blogspot.com/
Spydeberghistorien FB
Wikipedia.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar