En mandag i desember 2025 fikk jeg være sammen med mannsforeningen til NMS på deres (foreløpig) siste møte. Her fortalte jeg om den rike historien som Det Norske Misjonsselskap har i Strand kommune.
I denne artikkelen vil jeg gi et kort resyme av det jeg fortalte.
Det Norske Misjonsselskap (NMS) ble stiftet i 1842, men NMS sin i historie i Strand strekker seg faktisk tilbake åtte år før NMS ble en landsorganisasjon. I 1834 ble nemlig Strand misjonsforening stiftet. Leder var den unge Ole Thoresen Svines. I Strand var det tidlig ei gruppe med haugianere. I perioden 1826-36 vikarierte Finnøy-presten Gabriel K. Kielland som prest i noen perioder, mens den faste presten var på Stortinget og ellers ved ulike høve. Han fikk mange gode venner i kommunen. Kielland tilhørte Brødrevennene som hadde syn for ytremisjon noe haugianerne ikke hadde. Kielland var en drivkraft til at misjonsforeningen i Strand kom i gang som Norges tredje misjonsforening.
I 1839-40 reiste en ungdom fra Farsund langs Norskekysten med tanke på å stifte nye misjonsforeninger og å arbeide for at disse ble samlet til en landsorganisasjon. I Strand ble han begeistret for misjonsengasjementet og besøket resulterte i at foreningen ble delt i to, Nordre Strand og Søndre Strand. Dette fordi det da ble lettere å ha flere møter siden avstanden ble kortere mellom medlemmene.
I 1842 ble så NMS stiftet i Stavanger og begge foreningene i Strand var representert. Ole T. Svines som da hadde skiftet navn til Ole T. Barkved, representerte Sør, mens presten Jæger representerte Nord. I tillegg var det også en representant for Kolabygda, Torgeir Meling. Samtidig med at NMS ble stiftet, ble det vedtatt å starte egen misjonsskole. Sterke krefter i NMS ville etter kort tid legge denne ned, for de ville at Den Norske Kirke skulle utdanne misjonærene.
Dette falt ikke i god jord hos det myndige lekfolket i Strand. De sendte et skarpt brev til ledelsen i NMS der de avsluttet med følgende: «Teologiske kandidater kan man vel få, men om det hos disse alltid finnes det for misjonssaken så uunnværlige trosliv, i en ekte ydmyk kristelig ånd, forenet med deres teori, det synes ikke alltid å være tilfelle.» «Og hvis ikke selskapet kommer til noen selvstendig standpunkt, som det vi gudskjelov har evne til…, så vil vi ikke lenger bli i selskapet, men tre ut av det.» Resultatet ble at skolen fortsatte etter en pause.
Kvinneforeningene har vært sentrale i alt misjonsarbeid i Norge. Jeg har ikke nøyaktig årstall for når den første kvinneforeningen kom i gang i Strand, men tror det var i 1848. Det året ble Nordre Strand kvinneforening stiftet. I løpet av kort tid var det foreninger i de fleste bygder i Strand. Det var kvinneforeninger, mannsforeninger, misjonsåkerforeninger og skillingsforeninger.
Den første emissæren fra Strand som reiste utenfor kommunens grenser var Ole Haagensen som senere ble kjent som Ole Kallem. Han vokste opp på Jøssang og Langeland og ble frelst i 1836. Han begynte først å synge på samlingene senere talte han også. Han flyttet fra Strand i ca. 1850 og ble en landskjent forkynner og avholdstaler. Halvor Halvorsen Langeland var neste forkynner ut. Han var opprinnelig fra Numedal i Buskerud, men flyttet til Strand. Han ble ansatt som emissær i NMS i 1863 og fikk tjene i 40 år.
I perioden 1836-1872 var Ditlef Ephraim Jæger og Samuel Leganger prester i Strand. Begge disse kan kalles misjonsprester og var aktivt med i NMS sin virksomhet. De to neste prestene derimot kom på kant med lekfolket. Denne striden skulle prege kristenlivet i Strand de neste årene. Rundt 1870 tok emissærvirksomheten seg opp i Norge, og i Strand ble det flere vekkelser bl.a. ved emissær Reinert Pedersen. Flere i Strand ble også gode venner med den kjente presten Lars Oftedal og beholdt vennskapet også etter Oftedals fall.
Tre av NMS sine misjonærer rundt århundreskiftet 1900 var fra Strand eller hadde røtter herfra. Den første ble født i Stavanger, men far hennes var født og oppvokst i Strand. Faren het Haagen Haagensen og var bror til nevnte Ole Kallem. Haagen sin datter Martha dro til Madagaskar for NMS i 1885 og ble der gift med Martin Julius Meeg. Neste misjonær var Erik Tou fra Tau. Han dro først til Amerika, men reiste i 1889 til Madagaskar som misjonær for NMS. Han gikk senere over i et norskamerikansk misjonsselskap. Den tredje misjonæren var Martha Tou. Hun var sju år i Kina for NMS i 1919-1926.
De første tiårene av 1900-tallet var tunge år for NMS. Da var det Kinamisjonen som hadde vind i seglene og fikk oppleve mange vekkelser i Strand, ikke minst ved Sven Foldøen og Olaus Østebø. I 1928 kom Ola Sandvik (fars tremenning) og John Ulland til Langeland kapell for å ha møter. Det brøt ut en stor vekkelse som ble til fornyelse for NMS sitt arbeid på Jørpeland. I 1938 kom en ny vekkelse, denne gang ved NMS sine forkynnere Tor Ånestad og Ola Schrøder. Mange ungdommer ble frelst i den vekkelsen.
I denne perioden fikk NMS tre nye forkynnere fra Stand, eller som var bosatt i Strand. Det var Gotvald Havn, Sigurd Amdal og Sem Vetteland. Etter krigen har NMS også fått sende ut flere misjonærer: Torunn Lunde (Kamerun), Ingeborg Aslaksen Edland (Madagaskar), Kari og Dag Vestbøstad (Taiwan), Dorthe Tronstad Høyland (Frankrike) og Ingfrid Mulen (Frankrike).
NMS har hatt fast
møtevirksomhet på Jørpeland bedehus siden det første bedehuset i Strand kom i
1899. De senere årene har imidlertid virksomheten avtatt, og NMS har vedtatt å
flytte virksomheten fra bedehuset til Jørpeland kirke fra januar 2026.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar