I denne siste artikkelen om prester i Strand i perioden 1790-1930 møter vi to veldig forskjellige prester.
I Strand kommune har vi vært velsignet med mange myndige lekfolk som handlet etter sin overbevisning, selv om presten hevdet noe annet. Det var mange og gjennomgripende vekkelser som preget kristenlivet. De to siste prestene i denne serien hadde nok helt ulik forståelse for denne åndelige situasjonen.
Ivar Olaf Holsvik
Det var Ivar Holsvik som overtok som sogneprest i Strand da Arne Scheie dro til Snåsa. Holsvik var Sunnmøring. Han ble født i Volda 30. januar 1875. Foreldrene hans var lærer og kirkesanger Botolf Andreas Holsvik og kona Gjertrud Petrine Elisabeth Følsvik. Ivar tok artium i Ålesund i 1895 og fortsatte på teologiske studier i Oslo. Han tok teologisk embetseksamen i 1901.
Hans første kall som prest ble som personalkapellan for sogneprest J. N Brun på Sagene i Oslo. Her var han ansatt fra 1902-1907. Deretter fortsatte han som hjelpeprest for Hartvig Halvorsen i Vålerenga i ett år, før han ble generalsekretær for Santalmisjonen i 1908-1911. Deretter fortsatte han som hjelpeprest i Uranienborg i ett år og så to år i Oslo Indremisjon fram til 1915.
I 1903 var Ivar Holsvik prest for en villstyring av en konfirmant i Sagene kirke. Denne konfirmanten het Robert Karlsen og hadde vokst opp i en heim der faren ofte var full, og moren mange ganger måtte ta med barna og flykte fra sin berusede mann. Mor formante sin små om å holde seg borte fra alkoholen, men Robert handlet mot mors vilje. Konfirmasjonstiden betydde lite for Robert, som kom til å leve et tøft liv som raller. Da Holsvik kom som prest til Strand, møtte Robert en dag opp på prestekontoret med sin utkårede for å lyse til bryllup. Dette var i mars 1918. Hvordan det gikk med gjensynet mellom presten og konfirmanten sier historien lite om, men overraskelsen var nok stor for Holsvik. Det kan ellers nevnes at Robert ble radikalt omvendt i 1926 og begynte som evangelist noen år senere.
Ivar Holsvik fant kona si på Sunnmøre. Her ble han kjent med Marie Solem fra Ålesund. Marie var datter til Erik Solem som var en av de stor lekmannshøvdingene inne Indremisjonsforbundet og NLM. Maries bror Johannes ble senere borgermester i Ålesund og også han var en markert og radikal lekmannshøvding innen de nevnte organisasjonene. Johannes var en av forloverne da Ivar og Marie giftet seg 10. august 1902. Marie var to år yngre enn Ivar. De fikk ikke egne barn, men hadde en periode to pleiebarn.
Marie og Ivar Holsvik kom til Strand som prestepar i 1915 og ble i sognet til sommeren 1920. I tillegg til prestegjerningen var han også forfatter. Mens han var i Strand skrev han ei hjelpebok for religionsundervisning som han kalte «Kristentro og kristenliv», Han skrev også 50-års jubileumsskriftet for Santalmisjonen i 1917. Dette historieskriftet het «Festskrift i anledning Santalmissionens 50-aars juilæum». Han var også fast skribent i tidsskriftet Norsk Kirkeblad fra 1917.
Da han forlot Strand etter fem år, skrev han at «5 lykkelige år har jeg tilbragt her, og har mødt meget hjertelag og megen kjærlighet.» Neste stopp for ekteparet Holsvik var Paulus kirke i Oslo hvor Ivar var residerende kapellan fram til 1933. En periode var han i tillegg også hjelpeprest ved Ullevål sykehus. Den siste bolken fram til pensjonsalderen var han sogneprest og senere prost i Asker.
Ivar Olaf Holsvik pensjonerte seg i 1945. Han mistet kona 17. februar 1958, mens han selv døde 22. november 1969. Marie ble 81 år gammel, mens Ivar levde til han var neste 95 år. De bodde i Bærum som pensjonister.
Martin Stensaker
Det var den 26 år gamle Martin Stensaker fra Drammen som overtok som sogneprest i Strand etter Ivar Holsvik. Stensaker ble født 9. november 1894 og foreldrene hans var Helmine og Mathias Rasmussen Stensaker. Mathias var maskinist. Kort tid etter at Martin ble født flyttet familien fra Drammen til Bergen. Martin tok realartium ved Bergen katedralskole i 1914 og fortsatte med teologistudiet i Oslo. Han var ferdig utdannet teolog i 1919. Det følgende året tok han først praktikum, og var deretter stiftskapellan i Hålogaland et halvår, med tjeneste i Salangen, Berg og Torsken i Troms. Han ble så utnevnt til sogneprest i Strand og var dermed helt fersk som prest da han kom Rogaland like før jul i 1920.
Martin Stensaker kom ikke alene. Han rakk akkurat å bli gift med Hjørdis Neumann Bennetter fra Oslo før han dro vestover. Hjørdis var født i 1899 og bryllupet sto 10. november 1920. Da var altså Hjørdis 21 år og Martin som nevnt 26 år. De fikk fire barn, hvorav tre ble født i Strand. Barna het Halldis (f.1921), Sonja(1924), Jan Martin (f.06.11.1925) og Liv Unni.
Martin kom til Strand med ungdommelig iver. Noe av det første han startet med var å få bedehuset på Jørpeland omgjort til kapell. Dette var noe bedehusstyret med formann Rasmus Larsen Tungland var sterkt imot. Saken om bedehusets framtid kom opp til avgjørelse på bedehusets årsmøte i 1921. Både Stensaker og bedehusfolket hadde mobilisert kraftig. Det viste seg at bedehusfolket var i mindretall. Da saken skulle tas opp til avstemming, reiste Rasmus L. Tungland seg og gikk fra møtet. Store deler av bedehusfolket fulgte etter. Dermed ble det gjort vedtak om å gjøre om bedehuset til kapell, mot kun tre stemmer. Dette betydde at bedehusfolket trakk seg fra styre og stell av kapellet, og de kom ikke tilbake før mot slutten av 1930-tallet.
Dette var med på å sette enda sterkere skille mellom det radikale bedehusfolket og presten og hans folk. Mange var fortvilet over at presten fikk «verden med seg og tok bedehuset!» Bedehuset ble fremdeles brukt til møtevirksomhet for misjonsorganisasjonene, men mange av disse ville ikke ha noe med styre og stell av huset før neste 20 år var gått. De som gikk ut den gang, ble aldri mer med i styret for Langeland kapell.
Stensaker fikk startet to ungdomsforeninger tilsluttet KFUM/KFUK, en på Jørpeland og en på Tau, men ingen av disse fikk noen lang levetid. Han var ellers praktisk anlagt og la ned et stort arbeide på prestegården. Han var også drivkraften i en restaurering av Strand kirke som ble foretatt i hans presteperiode. Han søkte om tillatelse til å få kjøre motorsykkel, men dette ble avslått. I 1929 søkte han på nytt, denne gang om å få lov til å kjøre bil. Søknaden ble innvilget av kommunestyret. Martin Stensaker var nestformann i skolestyret i Strand og på fritiden hadde han kunstmaling som hobby.
I november 1929 var familien Stensaker sin tid i Strand over. Han ble da utnevnt til residerende kapellan i Øvre Eiker vest for Drammen. I perioden 1946-1954 var han sogneprest i Strømsgodset menighet i Drammen, før han avsluttet sin prestetjeneste som residerende kapellan i Fagerborg menighet i Oslo i 1954-1962. Under krigen gikk det rykter om at Stensaker ikke hadde sagt opp lønnen fra Nazi-regimet slik de fleste andre prestene i Norge gjorde. I et brev til menighetsrådet i Haug tilbakeviste han imidlertid dette og gav sin fulle tilslutning til bekjennelsesskriftet «Kirkens Grunn». Martin Stensaker døde i Oslo 15. desember 1972 og ble 80 år gammel. Kona Hjørdis ble 90 år gammel og døde først 20. mars 1989.
Etter Stensaker har
følgende vært faste prester i Strand: Erling Laland (1930-1939), John
Richard Ofstad (1940-1961), Arne Meinich Gundersen (1962-1971), Adolf Nielsen
(1971-1985), Sigurd Skjelsbæk (1985-2002), Jeffrey Huseby (2002-2010) og Martin
Ivar Arnesen (2010-). På Jørpeland: Ingvar Dragsund (1979-1999), Geir Øy
(1999-2014), Bård Boye (2014-2021) og Michael Skappel Zülow (2022-).
Kilder
Anders Gjerdi: En
biografisk skissebok (1977)
Anders Langangen: Elever
ved Kristiania katedralskole (2020)
August Steinhamar:
Norderhov (1914)
Elin Grubba Rabben:
Etterkommere av Markus Fredrik Bang (2000)
Ernst Berge Drange:
Tysnes gards- og ættesoge (1989)
Haagen Krog Steffens:
Norske slekter 1915 (1915)
Holger Barkved: Soga um
Strand (1975)
Jan Alsvik: Folk i Strand
(1995)
Jan Alsvik: Strand
bygdebok (1991)
Jens M. Alm: Moen (1995)
Jens Petter Nielsen: I
Kopperverkets tid. Kåfjord kirke 150 år. (1987)
Johan Veka: På skulebenk
i eldre tider (1980)
Jon Bergsåker: Høle
gjennom hundreåra (1964)
Jorunn Ingrid Engen:
Eidskog bygdebok (1985)
Jörg Ulric Kunzendorf:
Dverbergfolket og kirka (1993)
Karl Leewy: Kristiansands
bebyggelse og befolkning i eldre tider (1980)
Martin Nag: Brev fra
Ryfylke (1980)
Martin Nag: Steingjerde
(1990)
Martin Nag: Det indre
lys: Strand-kvekerne (1983)
Olaus Haneberg: Sokndal
kirke og dens klenodier (1953)
Ole Rambech Bugge:
Familien Rambech (1907)
Oluf Løwold:
Præstehistorier og sagn fra Ryfylke (1891)
Ove Sandvik: Ole Kallem
(2020)
Melding frå
Nord-Trøndelag historielag 1922
N. F. Leganger: Norges
geistelighet og andre norske teologiske kandidater i fast stilling i 1925
(1925)
Ragnvald Jacobsen:
Sørøysund lokalhistorie (1983)
Ragnvald Jacobsen:
Bankens virke byens vekst (1974)
Reidar Bolling: Oddernes
kirke gjennom 900 år (1948)
Reidar Brandsberg:
Sogndal ladested (1988)
Sigleif Engen:
Forsandboka (1989)
Torgny Birkeland:
Randesund gjennom 100 år (1964)
Trygve Brandal:
Fjordafolk (2002)
Øyvind Midbøe: Eilert
Sundt og samen (1973)
Egil-Henrik Bjørlo: «Ei
fydla – og resultatet av den» (Sydvesten nr.4 2010)
Årbok Hadeland 2014
Årbok Bergen museum 1912
Digitalarkivet.no
Facebook siden til FB ELS
Ottesen Museum
Lokalhistoriewiki.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Ove Sandvik blogg: https://blogg-ove.blogspot.com/
Ove Sandvik blogg: https://oveslekt.blogspot.com/
Spydeberghistorien FB
Wikipedia.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar