Vi har startet på et nytt nådeår. Kalenderen viser 2026. Vi vet ikke hva året vil bringe av «gleder og av savn», men jeg vet at Guds nåde er ny hver morgen.
Det gamle året ble et merkeår for meg personlig. Jeg vil nevne to hendelser. Den første skjedde i januar. Da kom første opplag av boka mi «Forkynn ordet» fra trykkeriet. Jeg har lenge skrevet om ulike predikanter og misjonærer på bloggen min. Det var ikke planen at dette skulle bli noe bok, men så ble det slik likevel – på oppfordring. Noen av portrettartiklene av forkynnere og misjonsledere ble samlet, og etter en lang prosess høsten 2024 var den altså klar i januar.
Dette var første boka fra min hånd. Det vil si, jeg fikk i 2020 utgitt et hefte om predikanten Ole Kallem, men det kan knapt kalles bok. «Forkynn ordet» ble trykket i et opplag på 300. Dette ble utsolgt og forlaget EB-media ved Birger Helland bestemte at et nytt opplag på 300 skulle trykkes tidlig på forsommeren. Dette opplaget er der enda mange bøker igjen av. Tiden vil vise om det kommer flere bøker. Foreløpig er det ingen planer. Takk til alle som har kjøpt boka.
Den neste hendelsen i året som ligger bak var at jeg ble pensjonist fra 1. juli med ferie fra 2. juni. Jeg var da blitt 65 år og en pensjonsveileder hadde forklart meg at jeg ville få en akseptabel pensjon ved å slutte på dette tidspunktet. Etter en flott markering på Moi bedehus søndag 1. juni, skrev jeg en takke-artikkel til misjonsfolket på bloggen min. Her forklarte jeg også hvorfor jeg gikk av ved 65 år og ikke ved 67. Årsaken var ikke at jeg ville forlate NLM, men jeg sluttet fordi jeg opplevde det vanskelig å være ansatt etter vedtaket om kvinner i hovedstyret som ble gjort på GF i 2022. Dette vedtaket skulle settes ut i live under GF 2025.
Avisen Dagen leste denne artikkelen. De tok kontakt og sa at de ville skrive om dette, men ønsket helst å gjøre et intervju med meg. Jeg svarte ja i håp om å få styre litt hva som kom på trykk. Intervjuet var greit, men jeg var lite glad for overskriften. Den sa med store bokstaver at jeg sluttet i protest. Jeg er altfor glad i misjonsfolket til å protestere. Jeg valgt å ta konsekvensen av misjonsfolkets vedtak og slutte som ansatt forkynner, men jeg er fortsatt NLMer og er med i arbeidet lokalt og tar også noen møter på frivillig basis. I tillegg til NLM vil jeg også ta noen møter for Misjon Sarepta. Jeg vil igjen få si hjertelig takk til alle misjonsvenner jeg har fått tjene sammen med i de 39 år jeg har vært ansatt i NLM.
Nytt år under nåden
Så ligger året 2025 bak og vi er så vidt i gang med 2026. Det er mange mørke skyer både på den politiske og den åndelige himmel. Da er det ubegripelig stor å vite at «jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer». Om jeg får være frisk også dette året eller om sykdom vil gjeste meg, er jeg «sikker i Jesu armer». Om krigen i verden også vil nå vårt land, eller om vi fortsatt får være velsignet med fred og frihet - «hele veien går Han med meg». Om jeg får eie troens visshet eller møte anfektelse og åndelig mørke, lever jeg i løftet om at «hvordan det føles og hvordan det går, barn skal jeg enda få være».
Jeg får hvile i Jesu frelsesverk. Bibelverset som har fulgt meg siste del av høsten gjelder også i dette nye året: «For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget» (Heb 10:14). I Jesus er jeg for alltid fullkommen for Den hellige Gud. I Jesus blir jeg helliget og får vokse i liv og tjeneste. Her går «det smått, ja, stundom rent på tvers». Min gamle natur, verden og djevelen gjør hva de kan for å forføre meg. Men jeg skal få vise dem til Golgata og glede meg over at det er Jesus ved Den Hellige Ånd som gir den åndelig vekst og også den rette syndserkjennelse. «Bli i Jesus vil du bære frukt, grene kan ei leve skilt fra stammen.»
Godt og velsignet nytt
år!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar