Det er alltid inspirerende og spennende å komme til nye steder for å forkynne Guds ord. I uke 39 fikk jeg for første gang besøke Kragerø og Drangedal.
Telemark var inntil for tolv år siden en egen krets, kalt Skien krets. Da NLM innførte den omfattende strukturendringen i 2010, ble Skien krets slått sammen med Agder krets til Region Sør. Regionkontoret ligger i Kristiansand. Skien krets hadde leirstedet Norsjø, som ble solgt for få år siden.
To møter på Kammerfoss bedehus
Turen min til Telemark startet tirsdag 27. september, med avreise fra Jørpeland kl.11.30. Turen startet i fint vær, men etter Kristiansand var det kraftig regn. Det er fint med slike lengre kjøreturer, for da er det god tid til å høre radio, fin kristen sang og taler. Talere denne gang var Carl Fr. Wisløff som talte om «De helliges samfunn», og Hans Erik Nissen som hadde emne «Nåden er nok».
De to første møtene i møteuka skulle være på Kammerfoss bedehus, noen kilometer nordvest for Kragerø sentrum. Etter litt leting, fant jeg fram til bedehuset, som bokstavelig talt lå langs den smale vei. Bedehuset og forsamlingen på Kammerfoss er frittstående, og får talere fra ulike organisasjoner. Det er samlinger hver torsdag, ofte uten predikant, men noen ganger får de besøk, og da har de også samlinger andre dager enn torsdag. Høsten program viser at de får besøk både fra NLM, Misjon Sarepta, Orientmisjonen, Lys over Land og ELM.
Det er Tom Eftevand som er kontakt og som ledet og sang på første møtet. Det var omtrent ti frammøtte på begge samlingene, der Jesu forsoningsverk var det sentrale. Predikanten fikk bo hos Maichen og Tom Eftevand, som har hus på en nydelig og veiløs strand-eiendom i Kragerø. Siste etappe gikk derfor med båt. Torsdag formiddag fikk jeg besøke Maichens foreldre, Magnar og Oddbjørg Sandvær. Magnar er fra Sandvær, ei lita øy utfor Sandnessjøen, mens Oddbjørg er fra Klungland ved Flekkefjord. Magnar har vært emissær i DISM og lekmannsmisjonen og var mange år forstander i Frikirkene i Flekkefjord, Raufoss og Kragerø. Vi hadde mange felles kjente og drøsen gikk godt.
Langhelg i Kjosen
Etter møtet på onsdag, kjørte jeg fem mil nordvest, og kom til Kjosen i Drangedal kommune. Formann for NLM her, er Jørn Åsulf Vrålstad. Han og mora Kjellaug kom på møtet på Kammerfoss, og loste meg vel heim til Kjellaug og mannen Magne Vrålstad, hvor jeg skulle bo resten av uka. Mens Kragerø ligger ved sjøen, er Kjosen ei skogsbygd. Det var tidligere flere små garder i bygda, men nå er det kun en bonde, som slår de fleste jorder. Skogen er ellers hovednæringsveien i bygda, men mange pendler til jobb i Skien/Porsgrunn og Kragerø.
Magne er utdannet teolog og har virket som prest i ulike menigheter, lengst tid i Flatdal i Telemark. De siste årene har de bodd på Kjellaug sin heimplass og Kjosen bedehus er deres åndelige heim. Kjellaug har også lagt ned mye dugnadsinnsats på Norsjø leirsted, og for henne var det vemodig at leirstedet ble solgt.
Det var møter torsdag til lørdag kl.19.00 og søndag formiddag kl.11.00. Søndag var det også nattverd på slutten av møtet. Møteflokken her var på omtrent 25 på hver samling. Det var en god blanding fra fire barn under tre år og til de grå hår. Tom Eftevand sang på fredag, mens Torhild Risnes sang på søndagen. Fredag kveld ble det servert nydelig heimelaget pizza etter møtet. Lørdag ettermiddag fikk jeg være med storfamilien Vrålstad på grillmiddag hos Gunnhild (f. Solsvik) og Jørn Åsulf.
Underveis er det tid for predikanten til å gjøre litt kontorarbeid, gå tur og å lese. Utenom skriften gledet jeg meg over å lese boka «Omkring den korsfestede», skrevet av sju av lærerne på Indremisjonsselskapets bibelskole i Staffeldtsgate, og utgitt i 1941. Til avkobling stod Ove Røsbak sin biografi om Alf Prøysen på menyen. Spennende var det også å høre om emissæren Ole Brattekaas som skrev sangen «Ren og rettferdig himmelen verdig», mens han var gardsgutt i Drangedal.
Det var oppmuntrende å treffe misjonsvenner i Telemark og kjenne på det åndelige fellesskap. Jeg er takknemlig for at det enda er noen som kjenner på trang og kall til å samles om Guds ord. Vi lever i ei vanskelig åndelig tid, og mange merker at det røyner på både med situasjonen i verden og i misjonen. Da er det godt å vite at «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.» (Heb 13:8) Så trenger vi hverandre mer enn noen gang.
Torhild Risnes sang en flott sang til avslutning søndag formiddag. Teksten er av E. S. Berg:
På nåden vil eg leva, på
nåden vil eg døy.
På nåden vil eg fara frå
denne sorgens øy.
På nåden i Guds hjarta,
der kan eg kvila ut.
Den reinsa kan mitt
hjarta så eg får skåda Gud.
I blodet fann eg
reinsing, i blodet fann eg fred.
I blodet er eg salig for
tid og evighet.
Om blodet vil eg syngja
og tala her på jord,
For blodet skal me vere
kring lammets brydlaups bord.
Å tenk på dette møtet,
min søster og min bror
Nå me i lag skal site ved
Lammets brydlaups bord
Og Frelsaren vel kjenner den
kjøpte bruri si
Og arven skal me dele for
me er evig fri.
Må ingen bli tilbake,
mens døra opi står
Kom unge, ja, kom gamle
til Jesu blod og sår.
Høyr Åndi og høy bruri:
Dei båe kallar deg
For hjartans dør står
Hyrden. Han ventar svar av deg.
Å, du min bror og syster
som ut i kampen står.
Gløym aldri at du alltid
er lækt i Lammets sår.
Hans dyre blod åleine kan
løyse sjeli di.
Difor kan du deg kvile
hjå Jesus venen din.
Så kjeme siste dagen, min
Faders stemme ly`r.
Kom ut mitt barn av
trengsla og heim til Salems by.
Der skal du meg få skoda som
før du trudde på.
Den siste tåra turkast og
heime er me då.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar