Kommunestyret i Strand vedtok på sitt møte 5. oktober å utrede retningslinjer for å hindre diskriminering ved tildeling av kommunale tilskudd.
Bakgrunnen for forslaget var blant annet et vedtak som Kleppe kommune har fattet. Her ble det bestemt at det ikke skal gis kommunal støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner som ikke er åpne for homofilt samlevende på alle plan. Dette vedtaket rammet i hovedsak kristne barne- og ungdomsforeninger.
Nå er det viktig for Arbeiderpartiet i Strand å få vedtatt et tilsvarende forbud også i Strand kommune. Forslaget om utredning av dette, ble fremmet av Aps Leif Nieuwejaar, og fikk støtte fra alle parti med unntak av KrF. Så langt jeg vet er det kun små beløp som kommunen støtter kristne barne- og ungdomslag med. Driften av disse lagene er ikke avhengig av kommunal støtte, men det er jo alltid kjærkomment med litt oppbakking fra kommunale myndigheter til søndagskoler, barnelag og ungdomsforeninger. Jeg antar at flere hundre barn og unge i Strand deltar på slike aktiviteter.
Det var trasig å høre innleggene til Nieueejaar, Aslaug Heng Fosse (AP) og ordfører Irene Heng Lauvsnes (H). Representanten fra kommunistpartiet Rødt sitt innlegg, kan godt forbigås i stillhet. Det var utenfor all folkeskikk. Argumentene til forslagsstillerne fra AP, var at de ville ha en kommune som ikke diskriminerer noen, og et samfunn som har plass til alle. Med slike argument, er det merkelig at de fremmer et forslag som gir tydelige signal om at kanskje 10 % av kommunens befolkning skal diskrimineres på religiøst grunnlag.
Jeg tror at også mange ikke-kristne har et mer nyansert syn på ekteskap og samliv, enn foreningen Fri og dens Pride-bevegelse. Men mange tier med sitt syn, for å slippe å bli offentlig uthengt slik de fleste blir, som ytrer seg mot denne autoritære ideologi.
Det foregår en «diskriminering» i så godt som alle meningsbærende organisasjoner. Og slik må det være. Alle forstår at Humanetisk Forbund ikke vil ha en konservativ kristen som sin talsperson. Det vil overraske meg, om Arbeiderpartiet vil sette en aktiv Fremskrittsparti-person på topp av sin liste til kommunestyrevalget. Foreningen som organiserer hønsebønder, ville selvsagt ikke vurdere å ansette som sin talsmann, en som er imot at dyr skal være innestengt, slik moderne husdyrhold drives.
Det ville vært utenkelig at en mann ble leder i Norske kvinners sanitetsforening, eller at Kvinnegruppa Ottar skulle få en mannlig leder som var totalt uenig med dem i deres kampsaker. Lista kunne blitt lang. Alle forstår at det må være lov å «diskriminere» ved ansettelser i slike interesseorganisasjoner og politiske parti.
Vi har mange trossamfunn i Norge. De som er medlem av disse, er det av religiøs overbevisning. De ulike trossamfunn har ulik lære. En muslim kan ikke bli prest i Den katolske kirke. Heller ikke en pinsevenn eller lutheraner. Ingen kristen organisasjon vil ansette en forkynner som selv ikke tror på den han skal forkynne for andre.
De fleste kristne trossamfunn har De ti bud som retningslinjer for sine ansatte. I de siste tiårene har noen kirkesamfunn forlatt dette trosgrunnlaget, og blant annet åpnet for homofilt samlevende i alle stillinger. Dette gjelder blant andre Den norske kirke. Det vil derfor være helt naturlig at homofilt samlevende som ønsker å engasjere seg i kristen virksomhet, gjør det i trossamfunn der det er åpning for dette.
Guds bud sier at vi «skal
elske vår neste som oss selv». Det gjelder uansett hudfarge, tro kjønn og
legning. Det betyr imidlertid ikke, at kristne menigheter ikke skal ha retningslinjer
tuftet på Guds ord, for hvem som kan ha åndelig lederansvar. Et vedtak som det
Strand Ap nå ønsker, fremmer ensretting, og ikke åpenhet og toleranse.
(Skrevet 18.10.22)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar