fredag 13. april 2012

For sein til Titanic


Titanic (wikipedia)

I april 1912 gikk to fortvilte søstre på kaien i Southampton. De hadde nettopp kommet med båt fra Stavanger og skulle videre til USA, men de nådde ikke amerikabåten.

Det var søstrene Ingeborg og Josie(Giske) Handeland fra Sauda som var på flyttefot. Ingeborg hadde emigrert allerede i 1909. Nå var hun påvei tilbake til Iowa etter et besøk i gamlelandet. På returen fikk hun med seg søsteren Giske, som senere skiftet navn til Josie.

Søstrene hadde vokst opp på Handeland i Hellandsbygd, Sauda. De siste årene før hun emigrerte var Josie tjenestepike i Stavanger. Hun var født i 1895, og var altså kun 17 år da hun emigrerte fra Norge.

Billettene både fra Stavanger til Southampton og fra England til USA var kjøpt. Av ukjent årsak ble båten fra Stavanger noe forsinket. Dette førte altså til at når Josie og Ingeborg kom til Southampton, var amerikabåten gått. Båten de skulle tatt var på jomfrutur til Amerika og het Titanic.

Etter å ha fordøyd skuffelsen over å ha kommet for sent, fikk de ny billett noen dager senere på skipet Olympic, som var eid av samme rederi som eide Titanic, White Star Line. Underveis fikk de beskjed om at Titanic hadde gått på et isfjell og sunket, og at over tusen var omkommet.


Søsknene f.v. Thor, Serina, Eli og Bertel Nag(Naig)

Heime i Sauda satt noen redde foreldre og lurte på om de to døtrene var gått ned sammen med Titanic. Jubelen var stor da de to uker senere mottok brev fra Josie og Ingeborg om at de var kommet vel fram til New York med et annet skip.

Josie sine barn forteller i heftet ”Our Norwegian Roots” at Jossi snakket mye om denne hendelsen, og hver gang hun snakket om den begynte hun å gråte.

Vel framme i Iowa flyttet Josie inn hos en tante. Hun lærte seg raskt å snakke engelsk og fikk jobb som serveringsdame på universitetet i Iowa. Hun ble gift med Edward Peterson, opprinnelig fra Tysvær. De fikk fire barn, tre av dem vokste opp. Edward døde allerede i 1924.

I 1930 gifter Josie seg på ny. Denne gang gifter hun seg med en 28 år eldre enkemann som stammet fra Nag ved Jørpeland. Han het Bertel Naig og var bror til mi oldemor, Eli Fjelde. Bertel emigrerte til USA på slutten av 1880-tallet. I første ekteskap hadde han elleve barn. Disse var voksne når han giftet seg med Josie og ble stefar til hennes tre gjenlevende barn. I tillegg fikk Josie og Bertel fire barn. Da det siste ble født, var Bertel 68 år gammel. Han var altså far til 15 barn og stefar til tre.


Bertel og Josie Naig med barna Bertha, Berger, Joseph og Silas

Denne historien har fasinert meg helt siden jeg  hørte den første gang for over tjue år siden. Den har minnet meg om at ingen ting skjer tilfeldig i denne verden. ”Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer.”

Den har også minnet meg om at i min frelsessak blir aldri ”for sent” et lykketreff. Den som på den siste store dag ikke har tatt imot Jesus som sin frelser, vil gå evig fortapt. Det er ikke noen ”ny båt” som gir ny mulighet til frelse. Den saken må avgjøres her i tiden, ellers blir det evig for sent. Men i dag er nådens tid, i dag er Gud å finne!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hei, Ove,
Greetings from America! Josie was my grandmother. The story has been handed down two generations. We are all grateful for God's grace. Thank you for writing this. Donna Egland Wagner

Ove Sandvik sa...

Hallo Donna. Thank you for greetings. It was nice to hear from Josies granddaughter. Was your grandfather Josies 2. husband Bertel Naig or her 1. Edward Peterson? I`ve never met my relatives in USA, but some of them met my uncle many years ago. The story of Josie is fascinating. Ove