Vi venter på vekkelse

Illustrasjonsfoto.

 

Guds barn ber om og lengter etter vekkelse, ei tid der folk skal begynne å søke Gud og rope om frelse for si sjel.

Vi har hatt mange vekkelser i Norge opp gjennom tidene. Spesielle tider der Gud gjestet oss med mange og stor vekkelser der hele bygdesamfunn ble snudd opp ned. Slike tider er også kalt for besøkelsestider. Tider der Gud på en spesiell måte gjester et folk.

 

Vekkelsen ved Hans Nielsen Hauge er kanskje den mest kjente besøkelsestid i landet vårt. Folk ble frelst i store mengder, der han for fram med vitnesbyrdet om Jesus. I Rogaland er kanskje vekkelsene ved Svend Foldøen på begynnelsen av 1900-tallet mest kjent. Vekkelsen gikk fra bygd til bygd og hundrevis ble frelst.

Men ut over 1920-tallet ble det på ny åndelig mørkt. Vekkelsene stilnet og få ble frelst. Ludvig Hope var en av de mest kjente lederne i bedehus-Norge på den tiden. Han hadde selv stått i mange vekkelser, men nå var mismotet begynt å få overhånd. Det gikk så langt at han sendte oppsigelse til NLMs hovedstyre, men den ble ikke tatt til følge. I 1924 holdt han en tale, der han skildret noe av mørke som var seget inn over landet:

”Men når me nå legg øyra til folkesjela i Noreg, kva høyrer me då? Frå universitetet og frå mange preikestolar høyrer me at Bibelen er ikkje Guds ord, at Jesus var berre eit menneske, at alle religionar i sin inste grunn er noko nær like.

Frå mange skulestover vert det klaga over at borna får høyra for mykje om Gud og om kristendomen, og ikkje so få av våre lærarar ropar ut i sitt blinde mod at kristendomen gjerd dei små meir vondt enn godt.

Samstundes veks det opp i folket ein stor skare som klær seg i silke og lever som svin; dei forpestar samfunnet med sine sleipe tunger, sine ureine pennar og sitt heidenske liv.  Det let seg visst ikkje nekta at millom dei rike og dei som vil vera fine, veks gudløysa og umoralen. Dei har rå til å løyna råskapen, so han sjeldan kjem klårt fram i dagen, men difor tærer han like sterkt og sikkert på folkelukka og livslukka.” (”Mot målet” s.335)

Mye av det Hope skildrer ligner på vår tid. Jeg kjenner på noe av den samme sorgen, at folket vårt vender seg bort fra Gud. Men 6-8 år etter Hopes tale kom vekkelsen likevel. Det ble ei ny besøkelsestid og mange ble frelst. Store vekkelser gikk over hele landet i 1930-årene.

Det er noe spesielt når Gud gjester ei bygd. Jeg fikk oppleve det som ungdom på Jørpeland i 1981. En møteserie som begynte i januar ble forlenget til april. Nesten 40 bekjente at de hadde tatt imot Jesus som sin frelser og mange av disse ble bevart i troen. Hele bygda snakket om det som skjedde. På ferja og i butikker var vekkelsen samtaleemne. Folk som aldri hadde vist seg på bedehuset før, kom plutselig og overgav seg til Jesus.

Kan det samme skje i vår tid som skjedde på Hopes tid og på Jørpeland i 1981? Vi må sukke og be om det, selv om jeg må innrømme at menneskelig sett ser det mørkt ut. Vi må ikke glemme at Gud og Guds Ånd er den samme og Guds Ord er det samme. Middelet for vekkelse er det samme som før: «Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord.» Rom10,17 Det står om en evighet i himmelen eller i fortapelsen.

 

La oss ikke slutte å forkynne. La oss ikke slutt å be. Så er det kun Gud ved sin Ånd og sitt Ord som kan gi frukt. Og han er mektig.

 

 

 

Dommens dag

 

For noen år siden hørte jeg NRKs korrespondent i Israel skildret stemningen i landet på den tiden. Hun sa følgende setning: Jødene sier de opplever det som om hele verden er imot dem! Det er som et ekko av Guds ord. I de siste tider skal nemlig alle vende seg mot jødene.

Guds ord sier mye om hva som skal skje på jord før Jesus kommer igjen for å dømme levende og døde. Det som skjer med Israel er et viktig tegn på at Jesus kommer snart. Andre tegn som Bibelen nevner er at mange falske messiaser skal stå fram. Vrang lære skal bre om seg som aldri før. Guds folk skal oppleve store forfølgelser og evangeliet skal nå til jordens ender.

Mye mer kunne vært nevnt, men vi forstår ut fra Ordet at tiden er veldig nær for at Jesus skal komme igjen. Hva skjer da? Da skjer ett av to: «Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv. Matt 25,46

Fortapelsen

Når livet her på jorda er slutt, skal Jesus stå fram og dømme levende og døde. Menneskene er evighetsvandrere. Livet er ikke slutt når du legges i grav. Det er et liv også etter døden. Guds ord sier at da skal menneskene deles i to flokker.

Det er ikke slik at vi skal stå i ei lang rekke og dømmes en for en etter lange forhandlinger med dyktige advokater. Nei, det skjer i ett nu. Når Jesus kommer igjen skilles menneskene i to flokker. Som sauene og geitene samles hver for seg, skal de frelste og de fortapte samles hver for seg.

 

Hva blir så framtiden for de som går fortapt? «Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra meg, dere forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!» Matt 25,41. Det er et veldig alvorlig budskap. Gud hadde planlagt en himmel for alle mennesker. Men når satan fikk overtale mennesket til synd, fikk vi djevelen til far. Den som ikke tar i mot frelsen gjennom Jesus og hans soning for våre synder, må følge med djevelen og hans engler til den evige pine. Det er ufattelig å lese.

Det er derfor et veldig alvor Gud legger inn over oss. Ingen av oss vet om vi får noen flere dager eller om vi enda får mange år. En ting er sikkert - vi skal alle en gang inn i evigheten og da er der bare to utganger.

Oljeberget. "På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget,

som ligger midt i mot Jerusalem i øst." Sak 14,4

 

Himmelen

Hva så med de som blir frelst? De får høre noen herlige ord: «Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere min Fars velsignede! arv det rike som er beredt dere fra verdens grunnvoll blev lagt!» Matt25,34

For Guds folk er det en evig himmel i vente. Jesus har gjort i stand en evig salighet for sine. Den var tenkt for alle mennesker, men ved syndefallet vendte vi oss bort fra Jesus og hans himmel. Men Gud sendte selv Redningsmannen til jord.

«For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv;» Joh3,16 På grunn av dette Jesu frelsesverk skal Guds folk få arve Guds rike, himmelen.

Hvordan blir det så i himmelen? Vi får et lite glimt i Bibelens siste bok: «Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke hungre mere, heller ikke tørste mere; solen skal heller ikke falle på dem, eller noen hete; for Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livsens vannkilder, og Gud skal tørke bort hver tåre av deres øyne.» Åp 7,14-17

Tenk for en framtid for Guds folk. Det skulle glede og styrke oss i livet her på jord. Kun ei kort tid så er vi framme, "hva gjør det da om solen har oss brent". Uansett hvor godt vi har hatt det her på jord, er det ingenting som kan måle seg mot det vi har i vente.

Salighetens grunn

Hva er det Guds ord sier skal være "salighetens grunn"? Hvordan kan et menneske nå dette herlige mål, himmelen? «Den som har Sønnen, han har livet; den som ikke har Guds Sønn, han har ikke livet.» 1 Joh5,12

Jesus er veien, sannheten og livet. "Kristus død for mine synder. Oppreist i fra dødens blund. Levende for meg i himlen. Det er salighetens grunn" (TB) Jesus har ordnet alt som skal til for at du kan nå himmelen. Han har sonet synda di og levd ett fullkomment liv i ditt sted. Hvis du tar imot dette i tro, er du frelst. Det er ikke dine gjerninger det kommer an på, men hvordan ditt forhold til Jesus er.

Har du tatt i mot Jesus i tro, skal du ikke bli dømt på dommens dag, men få høre fra Jesu munn: Kom hit, du min Fars velsignede! Arv det rike som er beredt for deg fra verdens grunnvoll blev lagt!

Hvilken flokk tilhører du?

Hvilken flokk hører du til. Er du på vei mot himmelen, eller har du enda ikke fått orden på din frelses sak? Jesus innbyr deg i dag: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.» Jes1,18

Himmelsk mat eller....?

 

Ikke noe mat er mer himmelsk enn evangeliet. Det er en mat som kan frelse, lege og bevare. Denne maten finnes i overflod, men det er så få som bryr seg om den.

Jeg er livets brød

Jesus sammenlignet seg med mannaen i ørkenen. Manna var den maten som Gud gav Israelsfolket de 40 årene de vandret i ørkenen fra Egypt til Israel. Det som gir et menneske evig liv, og holder en kristen i live på veien mot himmelen, er ordet om korset.

Dette er virkelig himmelsk mat. Tenk en som er evig fortapt på grunn av synda, får en fullkommen frelse helt gratis. Gud selv sendte sin Sønn til jord for å ta straffen og domen for dine synder. Han gav sitt liv på korset. Han ble rammet av Guds vrede over di synd, og du får gå fri. Gjennom hele sitt liv levde han fullkomment i tanker, ord og gjerninger. Dette liv gir han deg, slik at du står rettferdig for Gud, som om du aldri har syndet.

Hvordan serveres maten?

Hvor og hvordan serveres så denne himmelmaten? Det gir giveren selv svar på i sitt ufeilbarlige ord, Bibelen. Der står det hvordan Gud fant det for godt å ordne med serveringen:

For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft; …For ettersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror, 1 Kor1,18 og 21

Så kommer da troen av forkynnelsen en hører, og forkynnelsen kommer av Kristi ord. Rom10,17

Han skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus. Apg11,14

Skal et menneske bli frelst, må det høre evangeliet forkynt. Så bruker Den hellige ånd det forkynte Ord til å frelse den som tror. Hvordan skal et kristent menneske bli bevart? På samme måte som det ble frelst, ved å høre evangeliet forkynt. Slik fant Gud det for godt å ordne med serveringen.

Mat-tyv

Ikke alle er glade for at denne himmelske mat blir servert. Djevelen gjør alt han kan for å få deg bort fra matbordet. For din gamle natur er den himmelske mat som gift. Derfor drar «gamleadam» og djevelen godt i lag.

Israelsfolket ble «inderlig lei denne usle maten» som Gud gav dem. Slik narres mange også i dag. Djevelen setter inn sitt angrep der maten serveres. Derfor er forkynnelsen av evangeliet en dårskap og et anstøt sier Guds ord.

Får ikke djevelen og din gamle natur deg bort fra forkynnelsen, prøver han å få forfalsket og uttynnet forkynnelsen slik at den mister sin kraft. Og mislykkes han også med det, prøver han å fortrenge forkynnelsens plass når Guds folk samles.

Annonseres det med helbredelsesmøtet, blir nok bedehuset fullt. Arrangeres det konsert, skjer det samme. Når ordet om korset forkynnes, samles kun en håndfull. Den maten er mange «så inderlig lei».

Hald du meg vakande her

Guds ord sier at det er en kamp å være en kristen. Ikke fordi det ikke er nok mat. Nei det er nåde i rikt mål, ja, nåde over nåde. Heller ikke fordi maten er «tungt fordøyelig». Evangeliet er så enkelt at «ikke dåren skal fare vill». «Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Sønnen har ikke livet.»

Men vår gamle natur hater denne maten. Den vil alltid det motsatte av det Gud vil. Den vil stadig finne på noe nytt for å få deg bort fra forkynnelsen av evangeliet. Og han har noen mektige kampfeller i verden og djevelen.

Profeten fikk beskjed fra Gud om å stå opp å spise, for ellers ville veien bli for lang for ham. Får djevelen føre oss bort fra Ordet, kan han siden føre oss hvor han vil, skal en ha sagt. I de siste tider før Jesus kommer igjen, skal mange føres vill på mange ulike vis. Og mange skal falle i åndelig søvn. Derfor trenger vi å be: «Hald du meg vakande her.»

Forkynn ordet

Paulus formante sin unge medarbeider Timoteus:

Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans åpenbarelse og hans rike; Forkynn ordet, vær rede i tide og utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære! For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende sig til eventyr. Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste! 2 Tim 4,1-5

Her er et stykke himmelsk mat:

Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud. 2 Kor 5,21

Takk for maten!

I dag

 

I dag går tusenvis i tog for å kjempe for retten til å ta liv.

I dag går tusenvis i tog i støtte for kvinners rett til å drepe 15 000 barn hvert år.

I dag går tusenvis i tog og tramper på andres samvittighet.

I dag åpner KrFs talsmann for å anerkjenne kvinnens urett.

I dag er det tid for å gråte.

I dag sier Gud: Du skal ikke slå i hjel.

I dag om dere hører Guds røst, så forherd ikke deres hjerter.

I dag og i går er Jesus den samme.

I dag innbyr Han til omvendelse og syndenes forlatelse.

 

-------

 

Olaug Vervik Bollestad:

Hei Ove! Jeg har ikke endret syn. Jeg og KrF mener at retten til liv også gjelder før uke 12. Så har jeg sagt til VL at slik loven er i dag så er det kvinnen som har det siste ordet. KrF er alene om å ville lovfeste retten til liv, og aborttallene er skremmende 15000 pr år og 600000 på de årene vi har hatt loven. Da er mitt mål å få ned disse tallene, fordi det er ikke politisk flertall for noe annet. Vi må legge til rette slik at kvinner velger å bære frem sine barn.

(Fra Facebook 8. mars 2014)

Talende taushet

 

Tjenestedeling mellom menn og kvinner i den kristne forsamling er utvilsomt det mest debatterte tema i Misjonssambandets 122-årige historie. Nå er det taust.

Tjenestedeling

Bibelen taler om at det er ingen forskjell på kvinner og menn når det gjelder frelsen og menneskeverdet. Samtidig taler bibelen om at det er en forskjell på et felt når det gjelder tjenesten. Mannen har fått tillagt et spesielt ansvar for hyrde og læretjenesten. Det gjelder i heimen og i menigheten. Dette er kalt tjenestedelingsprinsippet.

I NLM har det nesten ikke vært noe debatt om dette før på slutten av 1980-tallet. Det som er blitt debattert gjennom hele NLMs historie er hvorvidt utsendingene på generalforsamlingen (GF) skal være hyrder eller være en del av det allmenne prestedømmet, og dermed om kvinner skal ha stemmerett i GF eller ikke.

Prinsippet om en tjenestedeling mellom mann og kvinne, i kirkelige kretser kalt kvinneprestsaken, er et viktig lærespørsmål. Den kjente bibeltro biskopen, Bo Giertz, kaller saken et testspørsmål på bibeltroskap, et syn jeg deler.

Stemmerettsaken

Spørsmålet om kvinner skal ha stemmerett i NLMs GF har blitt debattert i organisasjonen i over 100 år. Med jevne mellomrom har saken kommet opp til behandling i GF. Men forslaget om å tillate kvinner å stemme i GF, fikk ikke nødvendig to tredjedels flertall før i 1997. Årsaken til at mange ikke ønsket å åpne for kvinnelig stemmerett, var som nevnt over, at de så på GF som en forsamling av lokale eldste.

Hver gang saken kom opp for GF var det stor debatt, også i ulike media. Saken kom opp igjen i 1988 og fram til forslaget om å gi kvinner stemmerett ble vedtatt i 1997, var debatten intens. Jeg har sikkert minst hundre utklipp av artikler om saken fra ulike aviser. I 1997 ble det altså vedtatt et kompromiss der kvinnene fikk stemmerett, og samtidig ble læreansvaret overført til rådsmøtet, som fortsatt skulle bestå av menn.

Fjellhaugsaken

I forlengelse av debatten om stemmerett i 1988 kom det fram at lærere ved Fjellhaug misjonsskole ikke delte NLMs syn på tjenestedeling. Så langt jeg vet, var dette første gang noen sentrale ledere i NLM lærte i strid med selve tjenestedelingsprinsippet. Det førte også til sterke reaksjoner og en ytterligere intensitet i debatten.

I forkant av GF i 1991 hadde hovedstyret(HS) vedtatt et dokument som slo fast at NLM sto ved det gamle syn på tjenestedeling og at ingen ansatt kunne hevde noe annet i sjelesorg, undervisning, forkynnelse og veiledning. Over 200 misjonsvenner ønsket at NLM skulle stramme inn ytterligere på dette, men etter en til dels bitter debatt på GF i 1991 fikk HS flertall for sitt syn.

I etterkant av vedtaket i GF  ble det samtaler med to av Fjellhauglærerne som lærte i strid med dette vedtaket. De gav uttrykk for at de ville være lojale mot NLMs syn og fikk derfor fortsette på Fjellhaug. Kort tid etter gav likevel en av dem ut en bok der han argumenterte for sitt syn. Han tok konsekvensen av det, ved å trekke seg fra ansettelsesforholdet i NLM.

Etter dette ble det mer ro om selve det teologiske prinsippet, men stemmerettsaken fortsatte man å debattere fram til 1997. I tiden etter 1997 har saken nesten ikke vært framme i avisspaltene.

Sammen i tjeneste

Til Rådsmøtet 2011 fremmet HS en revidert utgave av utredningen som ble godkjent av GF i 1991. HS ba om råd fra rådsmøtet og foretok en ytterligere revisjon i ettertid, før endelig vedtak ble fattet i HS. I denne reviderte utgaven holder HS fast på tjenestedelingsprinsippet, men signaliserer en liberalisering når det gjelder hvilke stillinger og tillitsverv som skal tillegges hyrde og eldstefunksjon. De bebudet en konkretisering av dette, og den kom i 2013.

Denne liberalisering er ganske dramatisk. Bl.a. er det kun tre stillinger på hovedkontoret som kun kan innehas av menn. På bibel og misjonsskolene er det kun rektor som skal ha spesiell hyrdefunksjon. Det anbefales at regionstyreformann skal være mann, men åpner samtidig for kvinnelig formann. Nestformannen kan være kvinne. På misjonsfeltene skal det vurderes fra sted til sted, men det åpnes for at kvinner kan inneha alle stillinger i feltledelsen. Når saken skulle presenteres, ble fokus lagt på at nå ønsker man flere kvinnelige ledere i misjonen.

Jeg har i en annen artikkel på bloggen min redegjort for mitt syn på dette. Jeg er urolig for det foreliggende dokumentet, og mener at vi nå nærmest sitter igjen med læresetninger som knapt får konsekvenser i praksis. Det er også uforståelig at HS omgjør et vedtak fra GF, uten å få det godkjent av Rådsmøtet, som nå er GF i lærespørsmål.

Talende taushet?

Mens det for 20 år siden var en intens debatt når spørsmålet om tjenestedeling ble anfektet, er det nå så langt jeg har registrert helt taust. Med ett unntak. En tidligere kvinnelig misjonær som ønsker full likestilling.

Er det en god taushet? En taushet fordi alle er enige? Jeg tror dessverre det er en resignert taushet. En mismotets taushet. Kanskje ikke minst en søvnens taushet. Og den er talende.

Vi i NLM er som arbeidslag i nød. Vi trenger å vekkes opp. Vi trenger en syndevekkelse og et fornyet møte med Jesus. Vi trenger en bibelvekkelse, med fornyet tillit til og respekt for Guds ord. Jeg trenger det mest av alle.

På vei inn i ei hedensk natt?

Tormod Vågen flankert av Trygve Bjerkrheim og Øivind Andersen (t.h.)

-Når skolen avkristnes, da er målet nådd. Jeg underskriver den uttalelsen. Slik skriver Tormod Vågen om forholdet til statskirken og utviklingen i skolen.

I Utsyn 20. mars 1960 har daværende generalsekretær i NLM Tormod Vågen en lederartikkel han kaller for «Veien». Han starter artikkelen slik: «Etter krigen er det blitt brukt moderne våpen mot god gammeldags kristendom. Angrepene er kommet så overraskende og så ofte at vi begynner å bli vant med dem. Det er i seg selv farlig. Ikke alt gammelt er godt. Derfor er det alltid rett å spørre om årsaken til angrepene og prøve å få lys over saken ut fra Guds ord og erfaringen.»

Så fortsetter han med en vurdering av innføringen av dans i den nye læreplanen i skolen og om det han opplever som måtehold (av alkohol) på framgang blant kristenfolket. Om dette siste skriver han: «Vi høstet resultatene av våre fedres kamp mot alkoholen. Men nå reiser den hodet igjen med ny styrke. I dag finnes 40 000 alkoholikere i Norge. Det er et forferdelig tall, for bak dette tallet øyner vi alle de ulykkelige mennesker under synd og skam, alle de ruinerte hjemmene med fattigdom og skjensel.»

Han avslutter artikkelen med følgende: «Etter krigen har det vært meget diskutert om den pietistiske livsform har noen gyldighet lenger. Jeg vil gjerne snu litt på det spørsmålet. Hva venter Gud av oss som bekjenner hans navn? Jesus Kristus har brukt sterke ord om fristelsens alvor. «Hvis øyet frister, så riv det ut!» Selvsagt er øyet noe av det mest verdifulle vi har, men frister det, så riv det ut.

Da diskuteres det ikke om dansen og alkoholen i seg selv er god eller vond. Da kommer menneskets synd inn i regnestykket. Og da blir hovedspørsmålet: Hva tjener min og andres evige frelse?

Det ble nylig sagt at vi vil gjerne stå i statskirken så lenge som mulig, fordi den rekker så langt ut i folket. Men når skolen avkristnes, da er målet fullt. Jeg underskriver den uttalelsen.

Skal skolen ensrettes og gi våre barn et livssyn som fjerner dem fra bibelsk kristendom, da er målet fullt. Her melder spørsmålet om frie skoler seg. Nest misjonen, er det ingen sak som har engasjert norsk kristenfolk slik som de kristelige ungdomsskoler. Når det gjelder barna, da banker hjertene, og da arbeider hjernen.

Enda en gang vil vi slå et slag for arven våre fedre gav oss. Den er Norges største rikdom. Når den ødes, går solen ned og vårt kjære fedreland siger inn i en hedensk natt. Påkjenningene er større enn før, fristelsene flere, materialismen og nytelsessyken eier en uhyggelig makt. Men vi kjenner veien, den gamle veien inn til ham som gir frihet og styrke.

Ingen av oss tør bruke store ord om egen seier. Men vi vil hjelpe hverandre i en vond og stor tid – hjelpe hverandre til å gå de gamle veier som er prøvde og som bærer mot rett mål.»

Hedenskap i Kina og i Norge

 

En kvinnelig misjonær er i samtale med ei kinesisk mor i stor nød. Er det tilgivelse for ei som har drept fem av sine barn? Jesu, hans sønns blod renser oss fra all synd, er svaret hun får.

Det er misjonær Asbjørn Aavik som forteller dette glimtet fra Kina på 1930-tallet. Han forteller det i boka «De venter», kanskje Norges mest leste misjonsbok.

Det var vekkelse i Kina. Mange kom i nød for sine synder og ble frelst. En av dem som virkelig kom i nød for si synd, var denne mor. Hun var så ulykkelig og utrøstelig. Så får hun en samtale med en kvinnelig misjonær. Aavik forteller:

«Misjonæren sier til kvinnen: Det må være noe som binder. Si det alt til Gud. Han løser.

–Jeg har drept fem barn.

–Andre har drept like mange og fått tilgivelse.

–Ja, men det var det ene.

–Hva med det ene?

–Det fikk leve en tid. Vi ville det skulle leve, men så ble det uår og lite mat, og så…

-Så drepte du det og?

–Ja.

-Er det dette som er så svært for deg?

–Å, jeg skulle ikke ha gjort det…»

Så fikk misjonæren forkynne evangeliet for denne kvinna, og hun ble frelst. Aavik fortsetter med å fortelle om geita hans som hadde to killinger. Plutselig kommer ei ørn seilende. Da er ikke geitemor sein om å samle killingene under seg. Han skriver videre: «Ei geit i China verner og berger ungene sine. En mor dreper barnet sitt. Å være hedning er å være fallen.»

Jeg har lest denne misjonsbok mange ganger og blir rystet hver gang. Hedenskapet er mørkt. På nyheter i disse dager fortelles om norske mødre som er gravid med tvillinger eller trillinger. De orker ikke å ta seg av så mange. Penger har de nok av. Så får de ikke utført inngrepet i Norge, reiser de til Spania for å ta livet av 1-2 av barna slik at det bare blir en igjen. I Kina på 30-tallet var det ikke mulig å ta abort. Da måtte de ta livet av de nyfødte. Men hedenskapet er det samme i Norge som i Kina.

Kanskje vi trenger ei ny bok om hedenskapet. Ikke det langt borte, men i vårt kjære Norge. Men evangeliet må få lyde like klart her som i Kina. For den som omvender seg og kommer til Jesus med si synd, gjelder løftet fra 1 Joh 1,7: «Jesu, hans sønns blod renser oss fra all synd.»

(Leserinnlegg i avisen Dagen 14.02.2014)