Det kostet døperen livet

Døperen Johannes taler til Herodes og Herodias

Døperen Johannes var en veirydder for Messias. Han forkynte et budskap som til slutt kostet han livet.

Profeten Jesaja skriver i sin bok at det skal komme en som skal rope «rydd i ørkenen ev vei for Herren» (Jes 40,3). Og dette skjedde da døperen Johannes sto fram. Han forkynte «omvendelses dåp til syndens forlatelse» (Luk 3,3). Folk i store mengder lot seg døpe, men da Jesus kom og ble døpt, forlot folket Johannes og fulgte etter Jesus. Det gledet veirydderen. «Han (Jesus) skal vokse, jeg skal avta» (Joh 3,30), vitnet han.

Døperens tjenestetid ble ikke lang. Kanskje bare omkring ett år. Men han hadde et vanskelig oppdrag igjen etter at han hadde pekt på Jesus som «Guds lam, som bærer verdens synd» (Joh 1,29). Det oppdraget var å forkynne omvendelse for selveste Herodes. Fjerdingsfyrsten Herodes hadde handlet mot det sjette budet, og Gud ba døperen gå til ham og be han omvende seg fra sin synd. Synden var at Herodes levde sammen med sin brors kone. Døperens forkynnelse ble ikke tålt og han ble først fengslet og deretter halshugget.

Vi er mange som forkynner Guds ord også i dag. Også jeg som skriver disse linjene. Jeg må erkjenne at jeg ikke alltid har vært like frimodig i min tale. Det er enklere å tale i runde former. Men Bibelen er tydelig i sin tale, ikke minst om det 6. bud som døperen forkynte til Herodes: Det er synd å leve sammen seksuelt før en er gift. Det er synd å leve sammen seksuelt med en av samme kjønn. Det er synd å skille seg fra sin ektefelle (med noen få unntak gitt i Guds ord). Det er synd å gifte seg på nytt for den som er skilt. Herodes sin synd er i dag blitt akseptert langt inn på våre bedehus.

Fariseerne kom til Jesus med ei kvinne grepet i hor. De ville at Jesus skulle fordømme henne. Men Jesus tilgav kvinnen hennes synd og sa at han ikke fordømte henne. Hos Jesus er nåden mye større enn synden. For en synder som kommer til Jesus med sin synd, er der ingen fordømmelse. Han står der med sine åpne armer og sier at « Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» (1Joh 1:7)

Døperen Johannes peker på Jesus

(Maleri i Jørepland bedehus. foto Ove Sandvik)

Men Jesus hadde mer å si til kvinnen. «Gå bort, og synd ikke mer!» (Joh 8,11) Til menigheten i Rom forkynte Paulus at «der synden ble stor, ble nåden enda større!» (Rom 5:20) Men også Paulus forkynte noe mer på Guds vegne: «Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?» (Rom 6:1-2) Apostelen Johannes forkynte det samme: «Den som sier: Jeg kjenner ham! – og ikke holder hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham.» (1Joh 2:4)

Å bli frelst, er å komme til Jesus med sine synder og få nåde og tilgivelse. Med frelsen følger omvendelse fra syndelivet. Den som lever et liv i strid med Guds bud, vil vende seg fra synden og leve i lyset med sitt liv. Den derimot «som vil holde Jesus i den ene hånda og synden i den andre, vil oppleve at Jesus slipper. For Jesus kan ikke dele sin brud med noen.» (Hans Erik Nissen)

Døperens forkynnelse vekket et hat i Herodias, Herodes sin svigerinne som han hadde giftet seg med (Mark 6,17). Et hat som endte med at hun fikk døperens hode på et fat. Så dramatisk går det foreløpig ikke for dagens norske kristne som holder fram Guds bud. Likevel er mange av oss så vage og unnvikende. Jeg har nok med meg selv, Vi trenger å be om litt av døperens frimodighet. Men denne frimodighet må være godt innhyllet i ydmykhet og kjærlighet, slik at rettroenheten blir varm og ikke kald.