Norge – på vei mot hedenskapet?

Vi lever i en svært urolig verden. All krig og nød skulle vekke folk til å søke Gud. I stedet ser vi dessverre det motsatte skje i vårt land.

I 1975 vedtok Stortinget en fosterdrapslov som fratok det ufødte barnet den viktigste rettigheten, nemlig retten til å leve. Med en stemmes overvekt ble drap lovlig, ja, finansiert av den norske stat. Et alvorlig skritt bort fra Guds vilje og bud. En uverdig nedgradering av menneskeverdet.

I 2008 vedtok Stortinget en kjønnsnøytral ekteskapslov. Med 84 mot 41 stemmer vedtok odelstinget en lov som omskriver ekteskapet som en Gudgitt ordning mellom en kvinne og en mann, til også å gjelde to av samme kjønn.

I 2023 vedtok Stortinget en lov som gjør det forbudt å drive terapi og sjelesorg for å hjelpe mennesker som sliter med sin seksuelle identitet. Vedtaket ble gjort med 85 mot 15 stemmer. Ved alvorlige brudd på loven, kan en dømmes til seks års fengsel.

I oktober 2023 ble Israel utsatt for et grusomt terrorangrep fra regjerende myndigheter på Gaza, terrororganisasjonen Hamas. Over 1000 sivile ble på bestialsk vis myrdet og mange kvinner også voldtatt. Her var ingen nåde for babyer eller gamle folk. Terroristene drepte for fote og tok over 200 gisler med tilbake til Gaza. Her gjemmer terroristene seg blant gisler og sin egen sivilbefolkning. De ofrer sitt eget folk, i kampen for å utslette Israel «fra havet til elven».

I alle andre terrorangrep, er det terroristene som blir fordømt på det sterkeste. I denne konflikten varte denne fordømming i ett par dager. Deretter er det offeret som blir fordømt for sitt forsvar. Den norske regjering gjør at Norge er et av landene i verden, som går lengst i fordømmelsen av offeret. Det er en stor skam og en lidelse. NRK og andre norske medier, kappes om å være mest mulig ensidig i sin negative dekning av offeret, mens vi hører lite om at ansvaret for det forferdelige som skjer ligger hos terroristene. Norge er gått fra å være ett av verdens mest Israelsvennlige land, til å være ett av de land med sterkes fordømmelse av det eneste demokratiet i området.

Mange av bibeltekstene i adventstiden handler om tiden før Jesu gjenkomst og når han kommer igjen for å dømme levende og døde. Det vi ser skje rundt oss, kjenner vi igjen fra Guds ord. Det skjer slik det står skrevet. I 1948 gikk en viktig profeti i oppfyllelse. Da fikk Guds folk, jødene, sitt land tilbake. Gud står ved sitt landløfte. Det skjer også som Ordet sier, at «hele verden» skal vende seg mot jødene. Vi ser det, og venter en snarlig Jesu gjenkomst.

Et annet tegn på at Jesus kommer snart igjen, er at lovløsheten skal ta overhånd. Kvinner kjempet for å bestemme over egen kropp, og glemte at det var to kropper det er snakk om. Andre Guds bud settes også til sides i en misforstått «frihets-tenkning». Men det går som skriften sier, at «når lovløsheten tar overhånd, blir kjærligheten kald hos de fleste».

Statskirken, som nå er blitt frikirke, har fulgt i statens spor. Nå støttes alle ugudelige lover av lederskapet i kirken. Det er på høy tid for Guds folk å melde seg ut. Men vi går heller ikke fri i misjonsorganisasjoner og frimenigheter. Vi trenger i ydmykhet å rope om nåde, til all nådes Gud. Vi trenger å be om å få være tro mot Guds ord. Vi trenger å be om å få være åndelig våkne når Jesus kommer igjen.

Så er det fint å legge merke til at når Guds ord taler om Jesu gjenkomst, er det et trøstebudskap for Guds barn. Det er trøst, fordi vi går til noe mye bedre. «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.» (Luk 21:28) Landstad har skrevet en flott salme som minner oss om nettopp dette:

Til oss i gamle Norge, ropes fra Guds ord: «Land! land! land! Hør Herrens ord!» (Jer 22:29) og «Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler.» 

Måtte det ikke gå med oss som det gikk med Israelsfolket på Jeremias tid: «Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.» (Jer 6:16)