I Strand kommune var de tidlig ute med å starte misjonsforening. Faktisk var det kun Stavanger og Egersund som kom tidligere i gang med organisert misjonsarbeid.
Den første kjente misjonsforening ble startet 5. desember 1827 i Stavanger. Det var en flokk brødrevenner som sto bak, og sogneprest Gabriel K. Kielland var en sentral leder blant disse. Kielland var prest på Finnøy, og hadde mot slutten av 1820-tallet noen vikariat i Strand, da Strandapresten møtte på Stortinget.
Ole Thoresen Svines ble frelst antakelig i 1833 og ble tidlig en av lederne blant haugianerne i Strand. Det er ikke usannsynlig at Ole T. Svines også hadde kontakt med Kielland og brødrevennene. En av søndagene i advent 1834, var Ole Svines på gudstjeneste i Strand kirke, og etter gudstjenesten samlet han haugevennene for å starte en misjonsforening. Hvor mange som var med på stiftelsesmøtet, vet vi ikke.
Den første rapporten fra den nye misjonsforeningen i Strand er fra 1837. Da ble innholdet i foreningens misjonsbøsse på 15 spesidaler, videresendt. Ifølge Ole Svines var de fleste medlemmene av foreningen «tjenestefolk og simple børn». Samme året ble det bygget en forsamlingssal like i nærheten av Strand kirke, hvor kristenfolket kunne ha sine samlinger utenom kirkens gudstjeneste. Dette er muligens Norges første bedehus. Medlemmene i foreningen kom fra hele Strand, noe som gjorde det tungvint å samles. I 1840 ble det derfor bestemt å dele foreningen i to, Nordre Strands misjonsforening og Søndre Strands misjonsforening.
I 1842 hadde haugianerne og brødrevennene i Stavanger blitt enige om å gå sammen om en landsomfattende misjonsorganisasjon. Fra Nordre Strand møtte presten Jæger, mens Ole Thorsen Barkved representerte Søndre del av kommunen. Ole Thorsen Svines ble i 1839 gift med Kari Ivarsen Barkved, og flyttet derfor fra Svines til Barkved. Ett par år etter at Det Norske Misjonsselskap (NMS) ble stiftet, startet de et eget misjonsblad. Bladet fikk navnet Missionstidende, og en viktig del av bladet var å takke givere for gaver til misjonen.
Jeg har søkt i Missionstidende etter givere fra Strand i perioden 1850-1900. Søket er ikke fullstendig, men gir et bilde av misjonsvirksomheten i bygdene i Strand. I det følgende vil jeg ta fram foreninger og personer fra Strand som jeg har funnet i misjonsbladet.
1850-1859
Missionstidende ble startet i 1845, mens første gang jeg får treff som gjelder Strand kommune, er i nr.2 for 1851. Da er det et referat fra Stavanger kredsforsamling som ble avholdt på Jelsa 31. mai. Det var 56 foreninger som var representert på årsmøtet, og to av dem var fra Strand. Ole Haagensen Jørpeland representerte Søndre, mens Rasmus Holgersen Fiskå representerte Nordre.
Ole Haagensen Jørpeland (1813-1885) ble født på Sand, men vokste opp på Jøssang og Langeland. Han og kona Ragnhild Eivindsdatter Haahammer flyttet til Vikedal og videre til Troms i 1855. Han ble en landskjent emissær og avholdstaler. Rasmus Holgersen Fiskå (1784-1867) var leder av Nordre Strand misjonsforening fram til sin død i 1867. Han er også nevnte som Rasmus Fiskaaen. Rasmus og kona Borghild Knudstatter Heggheim var bønder på Fiskå ytre bruk 1. De hadde fem barn, hvorav to var døvstumme. Disse kunne likevel både lese og skrive, og ikke minst datteren Borghild var «vel bevandrede i Guds ord».
I 1851 kom det inn gaver fra Søndre på 7 spesidaler og 2 skilling, mens Nordre kunne sende 3 spesidaler til misjonen. I tillegg kom det inn 3 spesidaler i misjonsoffer i Strand kirke. I 1852 er det kun registrert en gave fra Strand. Denne gave var gitt ved «udsatt Bækken i Strands og Høle kirker». Dette var nok før begrepet kollektkorg var oppfunnet. Gaven var ellers på 3 spesidaler og 53 skilling.
Året etter finner vi første registrering fra en kvinneforening i Strand. Nordre Strands kvinneforening hadde da sendt 4 spesidaler og 53 skilling til misjonen. Det er ellers registret gaver fra Søndre Strand misjonsforening og fra offer i Strand og Høle kirker. Neste gang Strand dukker opp i Missonstidende er i 1858. Da er det kommet inn gaver fra Nordre Strand misjonsforening og kvinneforening. Disse er også de eneste nevnte giverne i 1859. I 1858 finner vi navnet på de fire utsendingene til kretsens årsmøte dette året: Rasmus Holgersen Fiskå, kirkesanger Rasmus Høie, Halvor Halvorsen Langeland og Peder Henriksen Helland.
Kirkesanger, lærer og bonde Rasmus Mathiasen Høie (1833-1909) var fra Avaldsnes. Han ble gift første gang med Marie Hansdatter, andre gang med prestedatter Christiane Fredrikke Jæger og tredje gang med Lise Karine Trondsdatter Tjøstheim. Han var lærer og kirkesanger i Strand 1856-1866. I denne perioden drev han også en privat lærerskole i Strand, hvor ca. 100 ungdommer fikk sin lærerutdannelse. I 1866 flyttet han til Stavanger og var lærer der til 1874. Da reiste han til Minneapolis i USA og tok presteutdannelse. Han var deretter prest i Minneapolis i to år før han returnerte til Stavanger og læreryrket.
En av Rasmus Høie sine lærerstudenter var Halvor Halvorsen Langeland (1825-1909). Hallvor var fra Nore i Numedal og kom til Strand i 1849. Han ble gift med Anne Reiersdatter Steinsland og senere med Magla Cesilie Bjørnsdatter Krogedal. Halvor var bonde, lærer og emissær. Du kan lese mer om han i en annen artikkel på bloggen min.
Peder Henriksen Helland (1814-1900) var den fjerde av utsendingene til kretsmøtet i 1858. Peder var bonde på Helland på Heia. Han var gift med Kari Ådnesdatter Underberge fra Forsand. De hadde fem barn, hvorav kun to ble voksne.
1860-1869
I denne tiårsperioden steg antall foreninger med fire, mens gavene fra foreningene hadde en betydelig økning. Om det skyldes økt misjonsinteresse, eller bedre rutiner for givertjeneste vites ikke. Jeg vil ikke ramse opp alle gavene, men se litt på foreninger, enkeltgivere og andre opplysninger som kommer frem i Missionstidende denne tiårsperioden.
Utenom de tre foreningene som er nevnt fra forrige tiårsperiode, er følgende nye kommet til: Søndre Strand kvinneforening (første gang i 1861), Jørpeland kvinneforening (1864), Finnøy og Strand Fellesforening (1865) og Bjørheimsbygdens kvinneforening (1868).
Erik Eriksen Nag (1824-1899) gav i 1860 ei skjeppe poteter til Misjonshøgskolen og året etter en gave til Bibelforeningen. Erik E. Nag var fra Stavanger, men kjøpte gard på Nag i 1852. Han flyttet fra Nag og slo seg ned i Stavanger rundt 1870. Han var kontaktperson for Søndre Strand Misjonsforening i noen år, og reiste også som emissær. Maurits Gunnarsen Seljeskog (M. Selleskov) (f.1804) gav en gave til Bibelforeningen i 1860. Maurits Seljeskog var bonde i Seljeskog (Selemork) og var gift med Anna Paulsdatter Langeland.
En gruppe på 29 personer ved Ommund Voster (1821-1907), gav også en gave Bibelforeningen. Ommund Henriksen Voster var først bonde på Voster, men flyttet senere til Lekvam Han var gift med Siri Thorsdatter Kjølevik. En ukjent ved navn Torger Meling gav i 1863 en gave til misjonsskipet Elieser, som fraktet misjonærer til og fra Afrika. Det samme gjorde en del misjonsvenner ved Ole T Barkved i 1864. Samme året kom det også en gave fra Johannes G Hille. Johannes Gabrielsen Hidle (1785-1871) var bonde på Hidle. Han var først gift med Helene Larsdatter Bru. Sener ble han gift med enke Marta Thorsdatter Øvre Bjørheim. Hun reiste til Amerika i 1853, ti år etter at hun ble gift med Johannes. Grunnen var at de fleste av hennes barn fra første ekteskap var der. Johannes ville ikke være med, og ble igjen i Norge til sin død.
I 1865 er det notert at Ole Olsen Tungland (Ole Tangeland) (1820-1894) hadde gitt en gave til misjonen. Ole Tungland var fra Fløysvik i Høle og var gift med Gunvor Guttormsen Barka. De var bønder på Tungland. I 1864 døde Nils Ommundsen Varland (1795-1864). På dødsleiet hadde han besøk av Rasmus H. Fiskå, og da gav han 100 spesidaler til misjonsskipet Elieser. Denne gaven er registrert i 1865. Nils Varland var bonde på Varland og gift med prestedatter Inger Schavland. I 1868 er det kommet inn noen gaver fra enkeltpersoner. Kone Christiane Tjøstheim (Tjøssem) har jeg ikke klart å identifisere.
I 1860 kom det inn 2 spesidaler fra et jordstykke som Søndre Strand misjonsforening dyrket til inntekt for misjonen. I 1863 hadde Strand sogns misjonsforeninger ved Ole T Barkved, solgt et misjonsstykke for 3 spesidaler og 30 skilling.
Rasmus Fiskå var som nevnt kontakt for Nordre Strands misjonsforening til sin død i 1867. Da overtok Ole Jakobsen Ravnås (f.1834) for en kort periode. Ole Ravnås vokste opp på Ravnås og ble gift med Anna Nilsdatter Bergaland. De utvandret til Amerika i 1870. I Søndre Strand var Ole T Barkved leder i hele denne perioden. I 1862 var Peder Østrem avsender for gaven fra Nordre Strand kvinneforening. Han er ukjent. Paul Johannesen Jørpeland (1822-1864) er avsender av gaven fra Søndre Strand kvinneforening i 1864. Han var bonde på Jørpeland bruk 8 og gift først med Eli Thorsdatter Langeland, deretter med Anna Ansteensdatter Holen. Eli døde etter to måneders ekteskap.
Ellers er det nevnt to menn som var utsendinger til generalforsamlingen i NMS. I 1864 var Nils Ommundsen Varland utsending, mens Ole Pedersen Nærbø var utsending i 1867. Ole Pedersen Nærbø (1840-1932) var fra Nærbø og gift med Børgine Svendsdatter Sigmundstad. Han var lærer i Strand fra 1865-1906. Han var også klokker og drev Klokkargarden på Tau.
1870-79 Vekkelser i Strand
I årsmeldingen fra NMS-kretsen for 1870, sto det litt informasjon om misjonslivet i Strand. Jeg siterer: «Strand og Finnøy fellesforening består av prestegjeldets misjonsforeninger, til sammen 5. Den konstituerte seg på ny i 1869 og hadde i årets løp tre sammenkomster, hver med sin misjonsgudstjeneste på Strand, Finnøy og Talgje. Innen Strands prestegjelds to foreninger, nordre og søndre Strand, holdtes i årets løp 11 misjonsmøter, hvorav de fleste i den søndre forening. Den nordre som var syknet hen og hvis bestyrelse var ufullstendig, er på ny reorganisert. Innenfor begge foreningene finnes to kvinneforeninger med månedlige møter. Alminnelig misjonsgudstjeneste holdes i kirken 1.pinsedag. Dessuten benytter soknepresten jevnlig anledningen ved bibellesninger rundt om i menigheten å legge misjonssaken på hjertet.»
En ny foreningsbetegnelse som dukker opp på begynnelsen av 1870-tallet, er skillingsforeninger. I 1871 var det hele 9 slike i Strand. På Heggheim og Lekvam var foreningene kalt for halvskillingsforeninger. Ellers var det slike foreninger i Kjølevik, Nag, Heia, Idsø, Søndre Strand. Benevnelsen blir borte etter kort tid, så det er mulig at disse skillingsforeningene gikk over til ordinære misjonsforeninger.
I dette tiåret er det meldt om enkeltgaver for noen nye personer. Den første er «R. Varlands kone» som hadde gitt 60 skilling. Hvem dette er har jeg ikke funnet ut av. Jakob Olsen Ravnås (1811-1897) er neste giver. Jakob var bonde på bruk 2 på Ravnås og var gift med Malene Ivarsdatter Steinane. Jonas Vatne er også nevnt som giver i 1870. Han var fra Vatne ved Jøssang.
Ole Paulsen Jørpeland (1822-1899) gav i 1872 en panteobligasjon på 70 spesidaler til misjonen. Ole var bonde på Steinene på Jørpeland og var gift med Marta Thorsdatter Langeland. Ole Olsen Kjølevik, Thore Idsal og Marta Helland blir takket for misjonsgaver i 1873. Ole Olsen Kjølevik (1804-1892) var bonde på bruk 3 i Kjølevik sammen med kona Johanna Olsdatter Store Døvik. Marta Helland var antakelig Marta Torfinnsdatter Helland (1816-1876) som var gift med Gunnar Henriksen Helland. De var bønder på bruk 2 på Helland.
I 1873 meldes det om at det i Søndre Strands misjonsforening den siste tiden har vært en «økt iver og nidkjærhet for misjonen, noe som skyldes at det innen foreningen har gått en vekkelse som har grepet mange.» NMS hadde nylige ansatt sine første emissærer, noe som bar frukt i vekkelser og økt misjonsengasjement. Reinert Pedersen (f.1842) fra Vanse ved Farsund, var en av disse emissærene. Det var han som sto i vekkelsen på Jørpeland som er nevnt her, og også i flere andre bygder i Strand. Pedersen var en flittig og velkommen gjest i Strand til et stykke inn på 1900-tallet. En annen emissær som ofte var innom Strand, var Klepp-buen Daniel Bore. I tillegg ble Strands egen Halvor Langeland ansatt som emissær i kretsen i 1872. Alle disse tre er omtalt i egne artikler på bloggen min.
I denne perioden tok møtevirksomheten utenom foreningene seg opp. Det meldes om at det ble avholdt møter i Kjølevik, Strand, Veland, Heggheim, Idsal, Botne, Voster, Vatland, Bjørheimsbygd, Jøssang, Barka, Tau, Jørpeland (Sørbygdens skolehus), Tungland, Høyland, Varland og Vastveit. Ordning med misjonsåker, fortsatte både i Bjørheimsbygd og på prestegarden.
Vekkelsene på 1870-tallet ser ut til å ha resultert i betydelig økt givertjeneste i bygdene i Strand. Utenom de nevnte skillingsforeningene, kom det flere gaver fra foreninger i Bjørheimsbygd, Nordre og Søndre Strands kvinne og misjonsforeninger, Fiskå kvinneforening, Båtsfjordens kvinneforening, Tou misjonsforening, Vervik kvinneforening, Jørpeland kvinneforening. Midtre Strands lille kvinneforening og Idsø kvinneforening. Det kom også gaver fra Skolebarn i Amdal og Krogevold og fra søndagsskolebarn i Vervik.
Nye foreningskontakter som dukker opp, er Anna Rasmusdatter Vaula (1815-1903) i Bjørheimsbygd kvinneforening. Hun var gift med Torfinn Torfinnsen Vaula og de var bønder på Vaula bruk1. Ingeborg Fiskaaen (1824-1899) kom til å bli et navn som gikk igjen mange år framover. Hun var antakelig den døvstumme datteren til Borghild og Rasmus Fiskå nevnt over. Sjur Knudsen Bakka (f.1841) var fra Sauda. Han bodde en periode på Tou Brug hos søsteren Christine, som var gift med Jonas Thorsen Tau. Han var lærer, regnskapsfører og skipsreder. Han flyttet etter hvert til Haugesund. Levar Samsonsen Fiskå (1825-1898) var med i Fiskå skillingsforening og var gift med Malene Olsdatter Fiskå. De var bønder på Fiskå, men flyttet senere til Heng. Han var opprinnelig fra Vormeland i Hjelmeland.
Thore Ivarsen Idsal (1841-1893) var med i Søndre Strand misjonsforening. Han og kona Kristine Pedersdatter Idse var bønder på Idsal. Gunnar Evensen Alsvik (1824.1905) var en sentral leder i Nordre Strand de siste tiårene av 1800-tallet. Han kom opprinnelig fra Nedrebø i Forsand og ble gift med Ingeborg Ådnesdatter Aukland, også hun fra Forsand. De var bønder i Alsvik bruk 2 fra 1864. Svend Norland (Søndre Strand) og Berthe Bjørheim (Bjørheimsbygd) har jeg ikke funnet ut hvem er.
1880-89
Dette tiåret ser ut til å ha omtrent samme virksomhet som forrige tiår. I 1883 leser vi i årsmeldingen at «misjonsinteressen er som før, heller stigende». I 1885 meldes også om jevnt stigende misjonsinteresse og at 12 kvinneforeninger virker i Strand kommune. Ellers var det en basar på Jørpeland i 1885 ved Halvor Langeland som resulterte i kr.120,57. Kanskje var dette den første misjonsbasar i Strand?
Mange nye navn dukker opp i giverlistene også denne perioden. Jeg nevner dem kort: Lisbet Helland, Sigrid T. Lekvam, Marta Varland (1824-1898) gift med Knut Knutsen Varland. Bønder på Varland. Karen Jøssang (f.1857). Antakelig den Karen som ble født på Bakkane og utvandret til Amerika i 1882 og der gift med Johan Jakobsen Heng. Gitle Barka (1821-1814). Han var fra Tengesdal i Høle og ble gift med enka Berta Tollaksdatter Barka. De drev bruk 1 på Barka. Berthe Vervik (1819-1881), antakelig henne som var gift med Rasmus Olsen Vervik og var bønder på bruk 2. Berthe kom fra Nord-Skår i Fister.
Berta Birgithe Svendsdatter Erlandsdalen (f.1849-1933) var fra Skeivik. Hun ble gift med Ole Torgersen Erlandsdalen, og de bodde der til de flyttet til Tungland rundt 1905. Knut Jonsen Bjørheim (1834-1912) var bonde på bruk i Øvre Bjørheim. Han var gift med Helene Tormodsdatter Strand. Jon Pedersen Lerstøl. Lars Paulsen Høyland (1826-1899) var gift med Malene Larsdatter Ås fra Erfjord, og kom slev fra Bog i Erfjord. De var bønder på Høyland fra 1869. Bjørn Bjørnsen Idse (1844-1885) var gift med Anne Talette Idse. De var bønder på bruk 10 på Idse.
Jørgen Risdal (1846-1942) ble nevnte første gang i 1884. Han skulle bli en sentral leder både i kristenliv og i kommunen. Han var fra Skudenes og gift med Thomine Cecilie Sjursdatter Espevik. Han var lærer. Holger Rasmussen Førland (1840-1909) var fra Nedre Fjelde, men var bonde på Førland. Han var gift med Christiane Rasmusdatter fra Hetland i Stavanger. Hans Jonassen Jøssang (1865-ca. 1895) var bonde på Bakkane på Jøssang og var gift med Elen Bertine Bjørnsdatter Idsø. Inger Botne (1845-1926) var gift med Johannes Thorsen Botne. Hun var fra Idse, mens han vokste opp i Botne. De drev bruk 2 i Botne til 1886. Da flyttet de til Idse, senere til sønnen i Sandar i Vestfold. Ulle Kjøllevik.
1890-1899
Rapporteringen av gaver i Missionstidende slutter i 1894. Ut over dette tiåret tyder mye på at misjonsinteressen avtok. Biskop J. C. Heuch klaget høylytt over kristenlivet i Strand da han var på visitas i 1899. «De kirkelige Forhold har alttid været daarlige i Strand, men aldrig som nu. Det er, som man ikke mer kan finde Menigheden. Det er ikke den nuværende Prest Skyld. Sogneprest Skaar er en meget virksom, kjærlig og from Mand, hvis Begavelse i ethvert Fald ikke er ringere end flere af hans Nabopresters, som med Lethed samle sine Menigheder om sig.
Derimod antager jeg, at den Uvillie, som denne Menighed i Aarrekker har havt til sine Prester, danner Grundlaget for den Ukirkelighed, hvoraf et tiltagende Fabrikliv med deraf følgende socialistiske Impulser formaar at frembringe en ligefrem religiøs Indiferentisme, som ellers er ukjendt paa disse Kanter. Men sikkert er det, at Strand ligger som en afsveden Flæk i en blomstrende Have. At reise tversover Fjorden til Rennesø er som at komme til en anden Jord.»
Jeg avslutter denne oversikten med gaver gitt fra Strand i 1894: Nag kvinneforening ved Anna Nag kr.21,00, Jørpeland kvinneforening ved Anna Jørpeland kr.18,80, Møte i Bjørheimsbygd ved Halvor Langeland kr.1,70, Svines kvinneforening ved Thore Svines kr.22,97, Geiteskjær kvinneforening ved Marie L. Geiteskjær kr.11,14, Lekvam kvinneforening ved Christen Meltveit kr.18,20, møte på Idsø ved Halvor Langeland kr.3,40. Jøssang kvinneforening ved Vibekke Severine kr.18,76, anonym ved prest Moses 5,00. Søndre Strand misjonsforening ved Rasmus Fjelde kr.6,05. Nordre Strands misjonsforening ved Gunnar Alsvik kr.2,60.
Søndre Strands jenteforening ved Rasmus Fjelde kr.10,50. Søndre Strands misjonsforening ved Rasmus Fjelde kr.16,66. Offer i Strand kirke Helligetrekonger søndag ved Gunnar Alsvik kr.50,89. Søndre Strands kvinneforening ved Rasmus Fjelde kr.6,50. Søndre Strands kvinneforening ved Rasmus Fjelde kr.6,40. Søndre Strands misjonsforening ved Rasmus Fjelde kr.5,77. Nordre Strands misjonsforening ved Gunnar Alsvik kr.2,50. Jøssang kvinneforening ved Vibekke Jøssang kr.24,41. Fiskå kvinneforening ved Ingeborg Fiskå kr.23,75. Møte i Bjørheimsbygd ved Halvor Langeland kr.1,33. Møte på Fiskå kr.2,05. Serine Langelands husbesøk kr.1,50. Tou Brugs kvinneforening ved Georg Risdal kr.15,00. Idsø og Idsal kvinneforening ved Inger Botne kr.16,50. Ørebok ved Christine Barka kr.11,94.
Kilder
Missionstidende 1845-1894
Jan Alsvik: Folk i Strand
(1995)
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar