onsdag 5. juni 2019

Ny liturgi i NLM?


Tøtdal bedehus i Namdal
Ei arbeidsgruppe oppnevnt av Norsk Luthersk Misjonssamband har utarbeidet et forslag til ny «liturgi for gudstjenesten». Ser vi et kursskifte i kirketenkningen i den tidligere så kirkeradikale misjonsorganisasjonen?

Arbeidsgruppen har bestått av leder NLM Norge, Kåre Johan Lid (leder), førsteamanuensis ved Fjellhaug, Robert Lilleaasen, professor ved Fjellhaug, Arne Redse og forsamlingsleder i Hamar, Ole Kristian Sameien. Gruppen har gjort en grundig jobb, og forslaget omtaler liturgi for gudstjenesten, dåp og nattverd.
 
Når en leser utkastet er det nærliggende å spørre om det er utkast til liturgi for Den Norske Kirke som er utarbeidet, og ikke for lekmannsorganisasjonen NLM? Jeg har meldt noen synspunkt på det foreslåtte utkastet:

Historieløst
NLM ble startet i ei vekkelsestid, og fant nesten umiddelbart sin plass i den radikale delen av bedehusfolket. En ønsket å drive etter nådegaveprinsippet og med minst mulig liturgi, også på misjonsmarken. Dette ble tidlig et konfliktområde, der kirkesynet fikk klare konsekvenser.

Johannes Brandtzæg ønsket å bli ordinert av en biskop, men ingen biskop ville ordinere han. Da Edvard Masoni skulle reise til Kina i 1897, søkte Brandtzæg, som da var blitt generalsekretær, om ordinasjon for han. Da dette kom HS for øre, sa de nei. Når et positivt svar kom fra DnK, måtte Brandtzæg svare at han hadde handlet uten støtte fra HS og at det derfor ikke ble noen ordinasjon. Mange av misjonærene ønsket en utstrakt bruk av liturgi, men misjonsfolket ville det annerledes. De ville ha minst mulig liturgiske innslag i våre møter. Dette til sammen, førte til at en stor del av misjonærene sluttet i NLM. Men misjonsfolket lot dem gå. NLM er en lavkirkelig vekkelsesbevegelse, og det ville misjonsfolket at NLM fortsatt skulle være.

Senere har NLM stått fast ved dette. Mest problem skapte vårt syn i Tanzania. Her ville samarbeidskirken pålegge misjonærene å bruke presteklær og full liturgi. Da sa HS at hvis et slikt pålegg ble opprettholdt, ville NLM trekke seg ut av samarbeidet og starte misjonsarbeid i et annet område.

Hele denne perioden var NLM «i statskirken, men ikke under den». Mange misjonsvenner gikk i gudstjenesten søndag formiddag, men hadde sitt hovedkall på bedehuset. Mange andre steder, gikk ikke misjonsfolket i gudstjenesten i det hele tatt, men hadde sin åndelige heim helt og fullt på bedehuset.

Langeland kapell på Jørpeland. Kapellet ble bygget som bedehus, 
men presten kuppet årsmøtet og fikk gjort om huset til kapell. 
Det medførte at NLMs folk trakk seg fra deltakelse i husstyret i 20 år.

Nå eksisterer ikke lenger statskirken. DnK er ei fri folkekirke. Betyr det at NLM dermed må legge om hele sin tradisjon og kirkelige tenkning? GF har vært helt klar på det. Vi ønsker ikke å starte egen frikirke. Det er opprettet ett trossamfunnsregister, men dette «trossamfunnet» skal ikke drive åndelig arbeid. NLMs arbeid skal drives av foreningene og forsamlingene.

Når nå dette utvalget foreslår en liturgi for søndag formiddagsmøtene, som kanskje er mer liturgisk enn DnKs, kan en ikke annet enn å undres. Mens DnK åpner for større frihet i sin liturgi, ønsker dette utvalget at NLM skal gå motsatt vei. Dette er historieløst.

NLMs møteform har blitt til under vekkelser og ved en lavkirkelig menighetstenkning. Her er rom for variasjon, ulike nådegaver og stor plass for det frie vitnesbyrdet. Vi har vært redd for og advart mot død rettroenhet. Det er en fare uansett møteform og liturgi, men ved et fasttømret møteinnhold med faste bønner og ledd, legges det til rette for å kvele vitnesbyrdet.

Utvalget legger også opp til at søndag formiddagsmøtet skal være noe helt annet enn ett søndags kveldsmøte, eller et møte midt i uken. Nå skal møtet søndag formiddag hete gudstjeneste, noe vi ikke ser foreslått for andre møter. Det er til søndag formiddagsmøtet det foreslås å bruke liturgi. Om møter til andre klokkeslett er det ikke sagt et ord om innhold og liturgi. Et slikt skille er det ikke tradisjon for i NLM. Når vi har argumentert for at kvinner kan tale søndag formiddag, er det nettopp fordi det prinsipielt ikke er noen forskjell på møter etter hvilket klokkeslett møtet er. Vi har ikke tolket Guds ord dit hen at søndags formiddagsmøte er «menighetssamlingen» der kvinner skal tie i forsamlingen.

Benevnelser uvesentlige?
Språkbruken er ikke nøytral. Det ser vi ikke minst i fosterdrapssaken. For å gjøre fosterdrap mer akseptabelt, brukes ikke det rette ordet på den grusomme handlingen. Abort høres mer akseptabelt ut enn fosterdrap.

Navn og språkbruk er heller ikke nøytralt når det gjelder arbeidet på bedehuset. Hele NLMs historiske identitet er ett alternativ til embetstenkningen med prest og pastor. Noen få byforsamlinger har hatt egen bysekretær. Denne skulle ikke være noen pastor, men en fast predikant for en periode. Etter påvirkning fra kirkevekstbevegelsen i USA, fikk en ny pastortenkning rom i NLM. Om denne tenkning ikke er like embetsorientert som i DnK, er det likevel et sterkt fokus på én nådegave/tjeneste på «bekostning» av andre nådegaver, som jeg har vanskelig for å finne belegg for i NT.

Når utvalget (og tidligere HS vedtak) legger opp til nye navn på deler av virksomheten vår, er det ikke bare et uskyldig navneskifte. Det gir tydelige signaler om en ny kirketenkning. Pastor, gudstjeneste, liturg m.m. er begreper fra en annen kirketenkning enn NLMs historiske lavkirkelige tenkning, og sier noe om en omlegging av vårt kirkesyn.



Automatikk i dåpen?
I utkast til dåpsrituale er det en setning som jeg mener vi må utelate. Etter velsignelsen står det at det skal sies ved barnedåp: «Nå er NN tatt inn i Guds kirke. La oss ta vel…» Vi har ingen rett til å si at alle barn blir frelst i dåpen. Jeg tror absolutt på gjenfødelse i dåpen, men ikke på noen automatikk. Noen kan til og med være frelst ved ordets hørelse før dåpen? Det er kun Gud som har oversikten. Vi bør derfor holde oss til Guds ord og lese det flotte verset under pkt.2.4.1.5. Slik er det foreslått ved dåp av voksne. Jeg ser ikke noen hensikt i å erklære noe som kun Gud har oversikten over.

Nattverden
Generelt synes jeg ritualet er alt for omfattende. Det bør forenkles. Utkastet er også for svakt når det gjelder presiseringen av hvem nattverden er for. Ved lesing av innstiftelsesordene bør også de påfølgende versene i 1 Kor 11 tas med, om å prøve seg selv, så en ikke eter seg til doms.
«Kom for alt er ferdig» hører ikke med ved nattverden. Det er en innbydelse til frelse, mens nattverden er for den som er frelst. Nattverden er ikke noe gjenfødelsesmiddel.

Legg dette på hylla!
Det presiseres at de lokale forsamlinger skal avgjøre hvor mye av liturgien som skal brukes. Men erfaringen viser at når det kommer en anbefaling som dette fra sentralt hold, skal det mye mot og innsikt til for å argumenter for noe annet enn det HS har anbefalt. 

Jeg stusser også ved at høringsutvalget er så snevert. Et såpass radikalt forslag burde vært på en mye bredere høring. Kanskje er det en naturlig sak for Rådsmøtet?


Min reaksjon ved første gjennomlesning var overraskelse og oppgitthet. Etter nøyere gjennomlesning står jeg ved at dette er noe som er fremmed for NLMs kirkesyn og historie. Min anbefaling er derfor at det hele legges bort og ei bredere og mer representativ gruppe oppnevnes for å utarbeide et nytt forslag.

(Forslaget til ny liturgi er sendt til alle regionstyrer og til styrene for forsamlingene i NLM til høring. Jeg fikk det tilsendt fra en misjonsvenn. Ovenstående er utdrag av en privat høringsuttalelse fra OS)














5 kommentarer:

Anonym sa...

Min første reaksjon da jeg leste innstillingen var oppgitthet og mismot.
Det er så fremmed for det som jeg er oppvokst med, og for en lekmannsbevelse som NLM har vert.
Jeg har også sendt inn mine synspunkter og kommentarer til nemnda.
Einar

Oddvar Egeland sa...

Takk for en god redgjørelse vedrørende event ny liturgi i NLM.
Jeg for min del hadde ikke hørt om at dette skulle utarbeides.
Da var det godt å lese dette som du peker på.
'Den frie lekmannslinjen' er etter mitt syn det som skiller oss mest ut.
Det alminnelige prestedømme vil vi praktisere slik våre forfedre har gjort.
Den springer ut fra en levende tro der vi er ett i Kristus!
Det er viktig at NLM forsatt er en lekmannsorganisjaon og ikke blir styrt fra toppen.
Eventuell ny liturgi inn i bedehusforsamlingene våre, er nettopp det.
Oddvar Egeland, Sandnes

Sakarias Ingolfsson sa...

Hei Ove.

Det er alltid interessant å lese det du skriver. Som vanlig er ditt ståsted nokså forutsigbart diktert av tradisjon. På samme måte kommer, nokså forutsigbart, noen innvendinger fra meg.

Historieløst?
Du skriver at forslaget er historieløst. Det må da legges til at du opererer innenfor et veldig snevert syn på historien, for den begrenses av den relativt unge tradisjonen som du opererer innenfor. Lekmannstradisjonen er jo ikke mer enn ca. 150 år gammel.

Ser man derimot litt mer helhetlig på kirkehistorien, så har gudstjenesten alltid vært liturgisk, med visse faste ledd, bønner og skriftlesninger. Det er jo ikke så rart, for de første kristne kom fra den jødiske tradisjon, som jo allerede da var liturgisk. Igjen, ikke så rart, for ritualene i GT er ganske detaljert beskrevet, som nettopp liturgiske. Se f.eks. store deler av 2. og 3.Mosebok.

Noen vil nok innvende at det ble slutt på den formen med Jesu død og oppstandelse. Men NT tyder faktisk ikke på det. De første kristne holdt fast på de bønnene og bønnetidene de var vant med (Apg 2:42, 3:1, sml. 10:3, 9).

Vi finner også det som virker være tidlige hymner og trosbekjennelser i Paulus sine brev. I 1 kor 15:3-5 gjengir Paulus noe han beskriver som en overlevering (med ordparet paralambano og paradidomi). Videre i 1 Tim 3:16 gjengir han en tekst som bekjennes samstemmig. Men kanskje enda mer talende er det å lese om den himmelske gudstjenesten i Johannes' åpenbaring. Her ser vi mye av det du så intenst forakter: Hvite kapper (4:4), gjentatte like bønnerop (4:8, 10-11) og bønner i form av røkelse (5:8) på et alter (8:8).

I lys av både skriften og kirkehistorien, er det mer korrekt å snakke om vår begrensede tradisjon som historieløs. Men jeg opplever at du ofte appellerer nettopp til tradisjonen, i stedet for å argumentere ut fra Skriften. Er det ikke nettopp dette som lekmannstradisjonen så ofte har anklaget andre for? Litt dumt å falle i samme felle selv.

Hvordan man tidligere har handlet i lekmannstradisjonen, og hvordan man alltid har gjort ting på bedehuset, er ikke hovedsaken, men: Hva sier Skriften? Enkelt sagt er det verken påbud eller forbud om liturgi, så det må være en fri sak. Samtidig finner vi noen mønster der, som det neppe kan være galt å lære av.

Sakarias Ingolfsson sa...

Automatikk i dåpen?
Jeg fikk høringsutkastet i fjor høst og tok meg særlig god til å jobbe gjennom nettopp dåpsliturgien. Jeg leste gjennom de offisielle dåpsliturgiene i Norge fra 1500-tallet til våre dager, og så på parallelle utviklinger i Frikirken, DELK og NLM på de tidspunkt disse dukket opp. NLM hentet jo sin dåpsliturgi fra Frikirken i 2004, og reviderte den i 2011 sammen med IMF og Normisjon. Det er ikke vanskelig å plassere NLMs dåpsliturgi i kirkehistorien.

Min konklusjon er imidlertid den motsatte av din. Jeg mener at man til dels tilslører Guds gjerning i dåpen i det nyeste utkastet, ved å gjøre den til lite annet enn et av mange ledd. Skal en kunne stole på Guds gjerning i dåpen, må vi tillate den å stå for seg selv.

Det er ingen her som ønsker å forkynne et ex opere operato syn på dåpen, eller automatikk slik du kaller det. Men det betyr ikke at vi skal gå i motsatt grøft, og gjøre dåpen rent betinget. Dåpen er i alle tilfeller Guds gave. En gammel og nyttig sammenlikning er med et skip som ikke kan forlise (sml. 1 Pet 3:20f). Det er først når vi bevisst hopper ut av skipet at vi havner i sjøen. Vi må aldri tilsløre Guds løfter, verken når de gis personlig i dåpen, når de gis i brødet og vinen i nattverdens sakrament, eller når de gis i forkynnelsen.


Nattverden
Jeg er enig i at det sies for vagt hvem nattverden er for. Dette er uforandret fra 2011-liturgien, og burde helst vært forbedret. Men jeg mener at det evt. er her prøvelsesordene fra 1 Kor 11 hører til. Dette er for øvrig noe av grunnen til at man har med bønnene før nattverden.

Jeg synes bønnen som følger prefasjonen er viktig, sammen med Hellig, hellig, hellig, som er sammensatt av Jes 6:3 (Åp 4:8) og Matt 21:9 (Sal 118:25f). På en måte viser denne sangen nattverdens karakter av universielt fellesskap med hele kirken, fra begynnelsen til slutt. Alle har vi samme Kristus. Men den trekker også inn parallellen til det som Jesajas fikk oppleve: En engel tok en kullbit, la på leppene hans og sa: "Se, denne har rørt ved dine lepper, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet". For oss er det enda større. Det vi får lagt på våre lepper er "Jesu legeme, gitt for deg" og "Jesu blod, utøst for deg til syndenes forlatelse." Det er sant som du sier at gjenfødelsen skjer i dåpen, men Gud er rik på sin nåde. Han gir den til oss ofte og på mange måter, og på en helt spesiell måte i Nattverdens sakrament. Her tar vi imot Jesu eget legeme og blod til syndenes forlatelse.

Er det da galt å ha med bønner og bibelvers som understreker nettopp dette faktum, og ikke tillater oss å redusere nattverden til en opplevelse som vi så skal opphøye i det påfølgende vitnemøtet. Nattverden er større enn det, for nettopp der har Jesus lovet å møte oss med sin nåde og sin tilgivelse.

Ta det frem
Dette utkastet er et skritt i riktig retning, hvor vi i mindre grad enn før distanserer oss fra resten av kirken i verden. Det er også et utkast som setter fokus på menneskets synd (syndsbekjennelsen sml Rom 3:9-23, 1 Joh 1:8-10), Guds tilgivelse (absolusjonen, sml Joh 20:23, 1 Joh 1:9), behovet for Guds hjelp i hverdagen (kyriebønnnen sml. Mark 10:47), skriftlesning (sml. 1 Tim 4:13), forkynnelse, bønn for verden (sml. 1 Tim 2:1-4), Guds velsignelse (4 mos 6:24-26, 2 Kor 13:13), og ikke minst Guds egne gjerninger i sakramentet (Matt 26:28).

Anonym sa...

Liturgi er teologi. Fast liturgi er gjentatt forkynnelse om hva som ligger fast, til alle tider. Mvh Øivind Hundal