Fra fars vitnebok II

 

I en tidligere artikkel har jeg tatt med noen sitater fra første del av ei bok hvor far har notert noen vitnesbyrd og bønner i perioden 1950-1977. Her følger noen sitat fra siste del av boka.

Søndag 10-1-54

De fleste menneske (kanskje alle) vil nok bli kristne ein gong. Men det passer ikke akkurat nå. Mange tenker på røvaren på korset, at dei skal bli frelst på dødsleiet. Dette er ein farlig tanke. Folk må vera klar over at det var to røvere på korset. Dei fleste mennesker følger den røvaren som gikk fortapt. Det er bare nokre få som bli frelst.

Ein djevelsk tanke

Du som leser dette vær klar over at trui er ei Guds gave. Det er ikke noko me kan få til av oss sjølv. Tenk for ein tanke ein verdsleg ber på. Eg skal nok bli frelst eingong, men ikke akkorat nå. Dei vil leva livet her på jordi og nyte livet så godt dei kan og når livet her på jordi er utlevd, dei er blidt gamle, da skal me bli kristne. Dette er ein djevlesk tanke. Da kan det vera for seint.

Onsdag 20/7-55 Jørpeland

Takk Jesus. Takk!

Takk Gud at du elska oss menneske slik at du gav Jesus for oss. Takk Gud at du vil at eg skal vera der du er. Takk Gud at når eg er ferdig med dette livet så er det din vilje at eg skal vera glad alltid. Då skal eg få takka og prisa dig med ei løyst tunga, det blir en stor dag. Tenk å få vera ilag med den store flokken som ingen kan telja. Takk Gud at du elska meg slik. Takk Gud at du gav deg selv for oss. (for meg).

 

Søndag den 15/1-56

Kjære Jesus. Dette er mi bønn. La eg alltid få vera din! Uten deg kan eg intet gjøre!

Torsdag 28-12-1961

I dag hadde me juletrefest i søndagskolen. For første gang var eg på talastolen. Eg tala til foreldrene. Eg las ifra 5 Mosebok 6,6-7: «Og disse ord som jeg byder dig idag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger dig, og når du står op.» og 1 Mos 18,19: «for jeg har utvalgt ham forat han skal byde sine barn og sitt hus efter sig at de skal holde sig efter Herrens vei og gjøre rett og rettferdighet, så Herren kan la Abraham få det som han har lovt ham.»

Det var samla mye foreldre som ikke var troande. Eg var glad for å få lov til å vitna om Jesus. Lærar Nordbø tala til dei ungane som var over 7 år. I alt var me samla umkring 400 barn og vaksne.

8-5-1964

Eg har lest igjennom Mosebøkene nå. Om Israels ferd igjennom ørkenen. Det som eg festa meg ved var Guds allmakt. Det gikk alltid slik han sa, Herren talte ved Moses. Då Israel høyrde etter Herren gikk det dei vel. Då dei knurra mot Herren og Moses gikk det gale.

Då Moses kom til grensen av Kanaan, sa han desse ordi: 5 Mos33,3 «Ja, han elsker sitt folk; alle dine hellige er i din hånd; de ligger for din fot, de tar imot dine ord.»

Før Moses døydde sa han desse ordi: 5 Mos33,26 «Det er ingen som Gud!» Eg vil og segja desse ordi. Det er ingen som Gud.

Jørpeland den 2-4-1977

1 Kor 6,20 Dere er dyrt kjøpt, og prisen betalt. Bruk da legemet til Guds ære!

Det mennesket er glad i, det som betyr noe for ein. Det gjør ein mye for.

Ka betyr eg for Jesus? Jesus segje ei sjel er mer verd en hele verden. I Ordsproget 8 står det min lyst hadde eg i menneskets barn. Gud er så glad i oss at Han sparte ikke sin egen Sønn men gav ham for oss alle. Gud knuste Jesus for meg, for deg, du som les dette. Den prisen Jesus betalte for oss var dyr. Den var så dyr at det var kun en ting som holt. Jesu blod var prisen. Jesu død.

Kjære Jesus! Eg vil takka deg for du betalte mi skyld. Les Esaias 40. Fortell dem at striden er endt. Skulla er betalt. Jesu blod er prisen Gud forlanger. For at me skal bli fri.

Takk og lov.

Obstfelder på oppbyggelse på Jørpeland

Vågen Jørpeland. Obstfelderhuset til venstre

 

Sigbjørn Obstfelder var blitt en landskjent dikter da han døde i 1900, kun 33 år gammel. Fire av disse årene bodde familien hans i Vågen på Jørpeland.

Far til Sigbjørn var fra Hjelmeland, men med tyske røtter. Mora var fra Heskestad i Lund. Foreldrene var kristne. Faren leste i Bibelen hver dag, og samlet familien for lesing av huspostille hver søndag. Det hendte også at han tok med seg Bibelen til venner og hadde andakt for dem. Etter noen turbulente år i Stavanger, flyttet familien til Jørpeland i 1879, hvor faren åpnet butikk og bakeri i første etasje i «Obstfelderhuset», mens familien flyttet inn i andre etasje. 

Året etter at familien var kommet til Jørpeland, aborterte mor hans. Hun hadde da allerede 16 fødsler bak seg. Denne gang gikk det galt også med mor, og hun døde 2. desember 1881. Hun ble begravet fra Strand kirke. Hele tiden mens familien bodde på Jørpeland, hadde Sigbjørn hybel i Stavanger. Han gikk da på Kongsgård skole. Selv om han bodde på hybel, var han ofte heime hos foreldrene på Jørpeland. Etter vel fire år i Vågen på Jørpeland, flyttet familien Obstfelder tilbake til Stavanger sommeren 1883

Sigbjørn Obstfelder

Store Norske Leksikon skriver om Obstfelder: «Obstfelder er den fremste representant for en tidlig modernistisk lyrikk i Norge, og som sådan har han øvd en veldig innflytelse på senere norsk lyrikk.» Hans betydning for den moderne lyrikk blir ofte sammenlignet med Edv. Munchs betydning for malerkunsten. Dette selv om han kun hadde åtte år som aktiv lyriker.

Et av Obstfelders mest kjente dikt slutter slik:

Jeg ser paa de velklædte herrer,

jeg ser paa de smilende damer,

jeg ser paa de ludende heste.

Hvor de graablaa skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser...

Jeg er vist kommet paa en feil klode!

Her er saa underligt...

Mens familien bodde på Jørpeland og året etter, skrev han «Erindringer fra Strand Sogn». Noen korte glimt med opplevelser fra tiden som ungdom på Jørpeland, som han ikke publiserte. I en av disse fortellingene skildrer han et kristent møte han var på:

En «samling» 1884

"Endelig var jeg da en gang med paa en saadan. Min Broder purrede mig, og jeg gav for første Gang mit samtykke. Det er saa stilt om Søndagseftermiddagen, naar det begynder at kjølne, naar de gamle Bønder sidder med Brillene højt opover Øjne og læser i Tekstbogen, Fuglen tier i Eftertanke, alt tier.

Kun Aftenvinden begynder at suse. Himmelen antager en mørkere Karakter. Tause gik vi da afsted i de duftende Lunde. God Tid var der til Eftertanke. Udover Vejen drog de adstadige Bønder med tænksomme Ansigter, udover Vejen drog de gamle Bønderkoner, som holdt paa at fortælle hverandre interessante Rygter, udover til «Samlingen» drog endog den danselystne Ungdom.

Vi traadte da ind i den lave Systue under det græsklædte Tag. Man maa selv have været i «Samling», for at begribe den Luft, som slog mig imøde. Stuen var fuld, og et lidet Kammer havde man taget til Hjælp. Stakkars Folk! Hvor de svettede! Hvor deres Ansigter blussede!

Obstfelder malt av Edvard Munch. (snl.no)

 

Saa begyndte Sangen. Seminaristen, som sad bort i Vinduet med slig nonchalant Mine, og som sandsynligvis i egne Øjne dominerede hele Forsamlingen, ført nok an. Hvis man ikke vidste, hvad diskant vil sige, kunde man faa høre de t, da han begyndte. Hvis man ikke vidste hva Mislyd vilde sige, kunde man høre det i denne Forsamling. Jeg følte mig saa gyselig højtidelig stemt.

Alle gjorde de sit bedste. Kvindfolket vilde gjerne synge Ørene af mig. Og alle følte de sig højtidelig stemte. Derfor gjorde de hist og her enkelte Triller. Derfor slap de hist og her pliktmæssige Suk. Denne Sang har altid for mig havt noget trykkende. Det er just som den med et eneste Slag fremstiller hele deres Liv, al deres Vemod, alle deres Savn.

Lad være det ikke er musikalsk! Jeg ved det. Tænk paa deres ensformige Liv, især Kvinderne. Der sidder de hele Livet uden Afveksling. Samme Gjerning hver Dag. Hvad Under da, at de bliver religiøse? Hvad Under, at de føler Trang til at synge ud? Alt dette synes jeg der ligger i denne melankolske Sang. Thi de vælger karakteristisk nok altid de mest skjærende moll-Melodier.

Nu rejste en af Bygdens aandelige Fædre sig. Han løftede sit Øje mod Tagbjælken og foldede sine Hænder, han drog nogle krampaktige Suk. Derpaa bad han med en højst mulig skjælvende Stemme en improviseret Bøn. Stille var det i Salen – kun Suk fra enkelte beklæmte Hjærter. Det er Tungsindet, som jeg finder min største Glæde i, fordi Byliv og Dannelse har gjort mit Gemyt modtageligt.

Obstfelder malt av Ida Krohg. (wikipedia)

 

Jeg har glemt det Indtryk, som denne Gudstjæneste bragte, jeg har glemt de Tanker, som færdedes i mit Hoved under den. Jeg husker det, at jeg angrede ikke den spildte Tid. Så opløftede en anden av Bygdens aandelige Pengefædre sin Stemme. Han vilde læse et Stykke af gamle Arndt. Han læste da med behørige Forsikringer paa alle Bygdemaalet fremmede Ord.

Da man var færdig, var det Tid at beskue og beskues. Da skulde Kostumerne nyde Kritik. Det var herligt at komme ud igjen i den friske Luft. Glade sang Bygdens unge sine Viser – om Søndagskvelden skulde de danse og more sig.

Alvorlig gik jeg derifra. Det var den Kveld, jeg begyndte at tænke mod Kristendommen."

Ettertanker

Årene før familien Obstfelder flyttet til Jørpeland, var det en stor vekkelse på Jørpeland ved emissær Reinert Pedersen fra Farsund. Det var derfor et rikt kristenliv i bygda på Obstfelders tid, kanskje noe preget av haugiansk tungsinn. Om foreldrene til Sigbjørn deltok på disse samlingene, vites ikke. 

Haugianerne. Adolph Tideman 1852

 

Dette møtet som Obstfelder skildrer, førte til et skille i hans liv. Obstfelder ble etter denne dagen mer kritisk, og senere i livet en motstander av kristendom. Det sier oss noe om alvoret ved møtet med Guds ord. Ordet setter et menneske på valg. Garborg gikk lenge og slet med tvil og tro før også han ble en fornekter.

Les Arne Garborgs dikt som skildrer hans troskamp

Guds ord sier: «I dag om du hører hans røst, så forherd ikke ditt hjerte» (Heb 3,7) og «Den som har Sønnen har Livet, den som ikke har Guds Sønn har ikke livet, men Guds vred blir over ham.» (Joh 3,36)

Kilder:

Hanne Lillebo: Obstfelder. En biografi

Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland

Jan Alsvik: Folk i Strand

Martin Nag: Erindringer fra Strand sogn

Wikipedia

Store Norske Leksikon på nett

(Lett revidert i januar 2022)




 

Fra fars vitnebok

Far(nr.4 f.v.) på Staals lag i 1946.

Bilde. Staals jubileumsbok

 

Far ble en kristen i 1950. De første årene etter omvendelsen skrev han mange bibelord og vitnesbyrd i ei tykk skrivebok. Her er noen glimt fra denne boka.

De første 22 sidene i boka er udaterte. Første daterte vitnesbyrd er 7. februar 1952. Han skrev jevnt og trutt i boka si fram til april 1956. Etter den tid er det kun 10 korte artikler i perioden fram til siste stykke, som er skrevet 2. april 1977. Til sammen er det 157 skrevne sider. Jeg har gjort noen små språklige rettelser, og bibelsitat er fra 1930-utgaven.

Som omtalt i en annen artikkel, ble far en kristen da mor hans døde i 1950. Før den tid bestod det meste av livet hans av sport. Han spilt på A-laget til Staal, på bandylaget, han drev friidrett, gikk mye turer i fjellet med mer. Da han ble en kristen brøt han fullstendig med det gamle livet og fant nye venner på bedehuset.

Første notat

Den første linjen i boka er følgende: «Eg overgav meg til Jesus 5.9.1950.» Deretter følger et bibelsitat: «Når verden hater eder, da skal I vite at den har hatet mig før eder. Var I av verden, da vilde verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.  Kom det ord i hu som jeg sa eder: En tjener er ikke større enn sin herre! Har de forfulgt mig, så skal de også forfølge eder; har de holdt mitt ord, så skal de også holde eders.» Joh 15,18-20 Han legger til en kommentar som begynner slik: «Søk først Guds rik. Dette må gå foran alt.»

Leve for seg selv eller for Jesus

Etter noen sider med bibelsitat og sangvers, med korte kommentarer, skriver han noen tanker om å leve for Jesus og ikke for seg selv eller verden:

«Eg har kjent det på meg sjølv den tia eg levde for meg sjølv og verden. Enten det var då eg skulle vera på dansegolvet og skulle gjera inntrykk, eller eg var med på ein fotballbane og skulle syna meg for folk. Eg trente opp til 5 ganger i uka, og hadde mange ganger dei tankane i hovudet at er skulle gjera det eg kunne for å bli så sterk og god å spenna som mulig, så folk kunne sei om meg: Det er gut som tek det alvorleg med spenningen. Eg hadde dei tankane i meg mange ganger, bare eg spille godt så får det gå koss det vil.

Heldigvis så har me ein frelsar i himmelen som heiter Jesus, som kan frelsa og tilgi oss frå slike vonde tankar, dersom me kommer i rett forhold til Jesus. Det som gjør at det for mitt vedkommende gjør at konkurranseidrett er nedbrytande, er at me lever for oss sjølv og forsømmer Jesus. Lev for Jesus.»

På skitur med nye venner fra bedehuset. F.v. far, Sverre Barkved, Johannes Tungland,

Johanna J. Sandvik, Ingolf Tungland og Lillebill Barka Grødem.

Lots hustru

Det første daterte notatet er som nevnt fra «Jørpeland 7.2.52». Han skriver: «På møte i bedehuset vart det halde tale om Lots hustru. Da dei ble ført ut av Sodoma, hun og dei andre av hennar egne. Lots hustru gjorde den tabben at hun såg seg tilbake, og da ble hun til ei saltstøtte. Hun tenkte på alt det hun måtte forlate der, alle vennene, og så gikk det som det gikk. Hun ville vera med Lot. Ville vera med dei frelste, men hun kunne ikke få det som var i Sodoma i fra seg. Hun sette for stor pris på det som var der. Derfor gikk det henne gale.»

Syndene er utslettet

Litt lenger ut i boka skriver han: «Det har vore halde talar i bedehuset dei siste ukene. Han som tala har kledd heilt av meg når det gjelder synd. Men eg kjende at det har gjort meg svært godt. Eg har igjen blitt mint om det, at i meg finnes ingenting godt. Men det er nettopp derfor Jesus døde for meg og deg.

Luther skriv når Satan ville friste han. Satan kom fram med ei lang liste med mange ting skrive på. Det var synder som Luther hadde gjort. Satan spurde Luther om ikke dette var synder som han hadde gjort. Jo, sa Luther. Har du ikke flere? Då kom Satan fram med ei endå større lista enn den første. Satan spurde Luther igjen om det ikke var hans synder. Jo, sa Luther. Men har du ikke fler? Nei, sa Satan. Da seier Luther til han. Skriv med store bokstaver: Syndene utsletta med Jesu Kristi blod.

Det er svært dette. Tenk alt gale eg har gjort har Jesus gløymt. Han har utsletta alle mine synder. Dette gjeld alle dei som har det godt med Jesus. Takk, Jesus, fordi du utsletta mine synder.»

 

Fra min slekt og historieblogg: http://slektlos.blogspot.no/

Gud våker over sitt Ord

 

Slik ditt forhold til Jesus er, slik er ditt forhold til Guds ord. Derfor er ikke Bibelen en bok på linje med alle andre religiøse bøker.

Jesus åpenbarer seg gjennom sitt Ord og ved sin Hellige Ånd. Hans navn er Guds ord. Guds ord og forkynnelsen av Ordet er det middel Gud har gitt oss til frelse. Gjennom dette ordet blir Guds folk fornyet og bevart i troen.

Hele skriften er inspirert av Gud. Jesus sier at ikke en tøddel av Ordet skal forgå. Det gjelder Det gamle testamentet og det gjelder Det nye testamentet.  I Bibelens sist bok advares det i sterke ordelag mot å forkludre Guds ord: «Jeg vitner for enhver som hører ordene i denne profetiske bok: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. Og om noen trekker noe fra ordene i denne profetiske bok, skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige by, som det er skrevet om i denne boken.» Åp 22,18-19.

Profeten Jeremias levde i ei frafallstid i Israel. Folket vendte seg bort fra Gud til tross for profetens klare budskap som han forkynte gjennom 40-50 år. De ville ikke bøye seg for Guds ord forkynt av profeten. Likevel sto Guds ord fast, slik Han hadde sagt til Jeremias i starten av hans virksomhet: «Da sa Herren til meg: Du har sett rett; for jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det.» Jer 1,12 Gud våker over sitt ord! Det gjør han også i dag.

I dag ser vi at Guds ord blir fornektet i minst like alvorlig gard som på Jeremias tid. Det som Guds ord sier er synd, sier store deler av Den norske kirke er i orden og ønsker å nedbe Guds velsignelse over. Selv om Guds ord taler klart om to utganger på livet, forkynnes i mange sammenhenger at det bare er en. Men Guds ord står fast. Han våker over sitt Ord!

Det har de siste ukene vært en debatt om skapelsen. Har Gud skapt jorden på 6 dager eller er dagene et bilde på lengre perioder. I denne debatten har det blitt hevdet at vi må være forsiktige med å uttale oss for sikkert om evolusjonsteorien hvis vi ikke har studert naturfag. Er det slik at vi er avhengige av en viss porsjon utdannelse for å kunne forstå Guds ord om skapelsen i motsetning til Darwins teorier?

For meg er det umulig å tro på at mennesket og vår fantastiske jord

er blitt til ved tilfeldigheter. Det må stå en Gud bak alt!

 

Heldigvis er det ikke slik. Vi skal ikke forakte kunnskap, men vi er ikke avhengig av en viss porsjon utdannelse for å kunne forstå Guds ord. Den som er født på ny har fått Guds ånd i hjertet. Og Ånden opplyser Ordet. Når Guds ord taler om skapelse, sier den klart at himmel og jord er skapt av Gud. Den sier ikke at jorden ble til ved en tilfeldig eksplosjon som førte til at det oppsto et enkelt liv, som så utviklet seg ved tilfeldigheter og «den sterkestes rett» til det mangfold av fantastisk liv vi ser i dag.

Det ligger så snublende nær for oss små mennesker og ville sette oss ut over Guds ord. Vi vil så gjerne tilpasse Ordet etter det som er toneangivende i tiden. Men det er en farlig vei. Guds tanker er så uendelig mye høyere enn våre tanker. Takk og lov for det. Vi kan med frimodighet tro og tale ut fra Guds ord, enten vi er «lek eller lærd» - om vi bare vil la Ordet tale og ikke vår fornuft.

Fast Grunn og Darwin

I de siste nummer av Fast Grunn har det vært en debatt om Darwins evolusjonsteori og kristen tro. Et av medlemmene i FGs redaksjon forsvarer Darwins lære. Dette har selvsagt skapt reaksjoner.

Fast Grunn har lenge vært det radikale lekfolkets talerør. Dette folk har alltid sett på utviklingslæren som ei lære i strid med Guds ords tale om Fadere som himmelens og jordens skaper. Det er derfor svært beklagelig at det er plass for Darwins syn i bladets redaksjonsgruppe.

Det har alltid vært ulike nyanser i tidsforståelsen av urhistorien. Personlig har jeg ikke klart å følge Carl Fr. Wisløff og Jon Kvalbein når de åpner for at dagene i skapelsesberetningen er perioder og ikke dager. Jeg tror det tales om dager på 24 timer når det står at Gud skapte på seks dager.

1 Mos 1 innledes med et ”i begynnelsen”. Hvor lenge denne begynnelsen varte, står det ingen ting om. Kanskje var det en lang periode Men selve skapelsen av livet på jorda skjedde på dager med morgen og kveld.

Nyanser i slike spørsmål må vi kunne leve godt med. Men å lære at universet oppstod ved et stort ”big bang” og utviklet seg fra ei urcelle eller flere til det mangfold vi har i dag, må være i strid med den 1. trosartikkel og dermed Guds ord.

Bibelen sier klart at Gud skapte mennesket. Det finnes ikke antydninger i Ordet at Adam hadde et søskenbarn som var halvape.

Det skal sterk ”tro” til for å kunne tro på en teori som evolusjonsteorien. At vår fantastiske natur og menneskets uforståelige hjerne skal oppstå ved en rekke tilfeldigheter er for usannsynlig til at jeg kan tro det er sant.

Når jeg ser universet og det utrolige mangfoldet av liv på jorda, må jeg bare bøye meg i støvet og bekjenne: ”Jeg tror på Gud Fader himmelens og jordens skaper.”

(Denne artikkelen skrev jeg i 2009 etter et oppslag i Fast Grunn)

I morgen kan det være for sent

 

Er du frelst? Blir du med til himmelen om Jesus kommer igjen i dag?

Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter. Hebr 3,7-8

På 70-tallet var det en artist som bodde i Strand som het Stanly Jakobsen. Han ble landskjent med ei vise: "I morgon, i morgon, men ikkje i dag. I dag, ja, i dag gjør eg ikkje det slag". Det var treffende for mange oss, både i hverdagslige ting og i vårt forhold til Gud. Det er så lett å utsette ting, skyve ting foran.

 

Men i Guds rike heter det ikke «i morgon», men det heter i dag! Ingen av oss vet om får flere dager. Derfor sier Jesus: I dag om du hører min røst, så forherd ikke hjerte ditt.

Brorson skriver så sterkt i ei av sine salmer: Nr.175 v1-2:

I dag er nådens tid, I dag er Gud å finne,

Nå kan alvorlig flid Hans milde hjerte vinne.

Opp, opp til angers gråt Og etter Jesus jag,

Men snart - det er mitt råd - Nå heter det i dag!

I dag begynn, og spar Det ikke til i morgen. 

Hva morgendagen har Å bringe, er forborgen.

Kan hende klokken slår I dag sitt siste slag –

Nå leges sjelesår, Nå heter det i dag!

I ei kristen vise blir faren med å utsette avgjørelsen om sitt gudsforhold tatt opp. Visa begynner slik: "Nei, ikke ennu sa en liten gutt, når jeg blir voksen skal jeg meg omvende!...." Gutten ble voksen og utsatte avgjørelsen til han ble gammel og syk. Til slutt ble det for sent.

Det er mange som tenker som denne gutten. De hører Guds kall, men forherder sitt hjerte. Derfor sier Jesus nå i dag: Om du hører Jesu røst til frelse, så svar han ja i dag.

Jesus innbyr deg i dag: Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. Jes1,18

Visdomsord fra Wisløff

Carl Fr. Wisløff på talerstolen (foto: dagen.no)

 

I 1978 gav Carl Fr. Wisløff ut boka «Utvelgelsen i Kristus». I denne boka «legger jeg fram det jeg aller helst vil ha sagt», skriver han i forordet.

Guds ord ber oss om å gi akt på de som har gått foran. Carl Fr. Wisløff var en vis mann som har betydd mye for norsk kristenliv i det 20. århundre. Mye av det han har skrevet kan vi med stort utbytte legge øre til også i vår tid.

Under følger noen sitat fra ovennevnte bok (Lunde 1978) til ettertanke.

Utvalgt?

Gud har ikke bestemt visse mennesker til å gå fortapt. Hans nådevilje gjelder alle. 1 Tim 2,4. Og nådens vei heter Jesus Kristus. Grunnen til at han valgte meg og deg, vi som tror på Jesus, den grunnen ligger ikke i deg og meg. Det er ikke sånn å forstå at Gud lette til han fant noen som var sterke og utholdende nok, fromme og troende nok til å bli frelst. I så fall var aldri jeg blitt frelst. Nei, han valgte Jesus Kristus som vei til frelse. Da kan jeg kjenne meg forunderlig trygg, når jeg tenker på Guds nådevalg.

Evangeliet og moderne tankegang

Det er en forferdelig misforståelse ute og går. Den finnes blant prester og kristne lekmenn. Misforståelsen er den at man tenker: Hva kristendom er, det vet vi godt, men det moderne menneskes tankegang, ja det er en vanskelig sak å bli klar over. –Derfor bruker man ikke mye tid på å granske Guds ord og grunne på evangeliet, det er mer om å gjøre – tror man – å følge godt med i bøker og tidsskrifter for å lære det moderne menneskets tankegang å kjenne.

Her har man satt tingene fullstendig på hodet. Hvordan det moderne mennesket tenker, er egentlig ikke særlig vanskelig å få tak i. For vi er jo moderne mennesker alle sammen, og vi snør jo omtrent ned av inntrykk fra avviser, radio og TV. Vi er alle mye mer påvirket av vår tids tankegang enn de fleste er klar over, og «tidens tankegang» passer dessverre bare så altfor godt med våre hjerters medfødte innstilling.

Men hva evangeliet er, det er i grunnen en fremmed og ukjent sak for vårt hjerte, slik det er av naturen. Å, det er ikke snart gjort å bli grundig kjent med evangeliet.

Frelse ved tro

Det er de som Jesus kjennes ved, som blir frelst. Ingen blir frelst på grunn av sin forventning, sin våkenhet – sin interesse for de siste ting eller annet slikt – enda så viktig dette er. De som blir frelst, blir frelst ved sin tro.

Bibelsk vekkelse

Over alt hvor det er sunn bibelsk vekkelse, der vil disse to ting finnes: Syndenød og frelsesfryd. Det kan arte seg svært forskjellig rent psykologisk, det er klart. Men er ikke nøden over synden der, og finnes ingen glede over å være tatt til nåde av Gud for Jesu skyld, så er det ikke sann vekkelse som opptrer. Men det er en tredje ting som hører med, og det er vitnetrangen.

Profetisk tale

Han (Hugo Odeberg) sier: «Den ekte (nytestamentlige) profet kan nærmest sammenlignes med en åndsbåren predikant, som har evnen til å utlegge Skriften slik at dens rikdom på skatter blir tilhørerne til del. Profetenes forkynnelse var sikkert en preken i hvilken de hellige skrifters ord ble flittig utlagt og tolket og anvendt på den aktuelle situasjon.» Så langt Odeberg. Han var en mann med stor tillit blant Guds folk i Norden. Jeg tror det han her sier er rett og sant.

Djevelens tale

La oss huske at ikke alle døde er salige. Guds ord sier: Salige er de døde som dør i Herren heretter! Åp 14,13. Djevelen ville helst gjøre den setningen litt kortere, han sier: Salige er de døde. –Guds ord sier: Det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Rom 8,1. Djevelen setter punktum for tidlig, han vil ha oss til å tenke: Det er ingen fordømmelse.

Ut av saltbøssa?

Dette bildet med saltet blir ofte misbrukt. Folk sier: Saltet skal ikke ligge i en bøsse for seg, det skal blandes inn i grøten så det gjør nytte for seg. Og slik er det jo så sant som det er sagt – om grøt. Men det stemmer ikke når det gjelder de kristne, hvis man dermed mener at de troende skal følge verdens barn i tanker, meninger, livsstil og fornøyelser. Det er forskjellen mellom saltet og alt det blir brukt til, det er denne forskjellen som er poenget i lignelsen. Og Bibelen har nok av formaninger til de troende om å «ferdes i frykt så lenge som dere lever som utlendinger her». 1 Pet 1,17

Ulike syn på endetiden

Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal bli usams med noe kristent menneske om noe som har med de siste ting å gjøre. La meg bruke et billede: Jeg tenker meg at en norsk gårdbruker har fem sønner som har reist til Amerika, hvor de har slått seg opp. Så skriver gamlingen og ber dem komme hjem en tur. Jeg har bygget om husene nå, sier han – kom og se hvordan vi har det. Vel, så sitter de fem karene en dag på Amerikabåten med fars brev mellom seg. Jeg tenker han har gjort det slik, sier den ene, for se hva det står her. Nei, mener du det, sier den andre, les her så skal du se det er ment annerledes. –La oss ikke bli uenige om dette, sier en tredje, for nå er vi snart hjemme, så får vi se! De siste ting er ikke av de trossannheter som frelsen er bygget på. Her må vi kunne se forskjellig på det. La oss snakke om det mens vi er på reise – for snart skal vi få se hva som skjer!

Usunn svartmaling

Vi kjenner sikkert alle den slags forkynnelse som går ut på å skjenne på de kristne og holde alle våre synder og forsømmelser opp for oss. Vi kan så visst trenge tukt og formaning, ingen tvil om det. Men det merkelige er at noen later til å mene at slik skjennepreking er den riktige vei til å fremme et sant åndelig liv. Og neste enda merkeligere: Det later til å være mange som likefram nyter å bli kraftig dømt og tuktet fra prekestolen. På hjemveien etter en riktig kraftig konfrontasjon med all vår elendighet, sier man: Var det ikke alvorlig – ja, var det ikke godt? Det er ikke slik det skal være! Det første og viktigste for min helliggjørelse er at jeg kan vite med ydmyk takk og glede at jeg er et Guds barn tross all synd og svikt – fordi jeg hører Jesus til.

Hvordan bli en sunn og sann kristen?

Hvordan kan jeg bli en sunn og sann kristen? Svaret kan gis kort og knapt ut fra Guds ord. Å være en kristen i vekst og helliggjørelse, det består i at samvittigheten er fri – men kjødet bundet….

I frelsens sak skal jeg ikke vite av noe annet enn Jesus Kristus og han korsfestet. I mitt daglige arbeid skal jeg ikke vite av noe annet enn min kristne plikt. Samvittigheten fri – det gamle menneske bundet. Det er selve hemmeligheten med et sunt og sant kristenliv.

 

Vil du lese mer av CFW sin forkynnelse, finner du fra tid til annen bøker av han i NLM Gjenbruk sine butikker. Det er også mange taleopptak lagt ut på internett.