Jeg har flere ganger vært på Tysnes som taler. Her er det ikke mange som kommer på møtene, men det merkes en forventning om å få mat for sjelene når en samles om Guds ord. Det er også en forventning om at nye må bli vunnet for himmelen.
Tirsdag 17. september satte jeg nok en gang kursen mot Tysnes. Fra Jørpeland må jeg gjennom Ryfast og ta ferjer over Boknafjorden og mellom Stord og Tysnes. Denne gang skulle jeg bo på hytta til Wenche og Dagfinn Brandsæter ved Ølve, like over grensa til Kvinnherad kommune. Fra Jørpeland var det omtrent 19 mil å kjøre.
De to første møtene var på Jensvoll bedehus på Uggdal, vest på Tysnes. Her er det Aase Høviskeland som er kontaktperson for NLM, og hun ledet det første møtet. Aase er opprinnelig fra Østfold, men er gift til Tysnes. Hun er gift med Svein Kåre, som spiller til allsangen. På tirsdagen var vi 13 som var samlet til møte, mens det på onsdag var øket til 15. Onsdag ble møtet ledet av Kirsten Nesse, som tidligere har vært misjonær for NLM både i Japan og i Tanzania. Begge kveldene ble det servert kaffe og kjeks etter møtet.
Når jeg bor borte fra heimen på slike møteserier, blir det god tid til forberedelser med lesing og bønn. Det er også tid til litt skrivearbeid og til å lese bøker. Denne gang hadde jeg med ei lite oppbyggelig bok til lesing mellom arbeidsøktene. Det var en stor biografi om Stalin og hans grusomme gjeng som styrte Sovjet i flere tiår og som tok livet av mange millioner egne landsmenn. Her var nok av argumenter til å fastslå at mennesket ikke er godt på bunnen.
Torsdag flyttet møtene fra Jensvoll bedehus til Tveit bedehus, øst på øya. Dette er bedehuset som vertskapet mitt sokner til. Det var Dagfinn Brandsæter som ledet møte torsdag kveld, mens kona Wenche sang og hadde en åpningshilsen. Det var gledelig mange som kom fra andre deler av Tysnes, så vi ble 16 samlet om Guds ord denne kvelden. Godt var det også å høre vitnesbyrdet til Vigdis Lid, som avsluttet kvelden. Hun gledet seg over at mannen var blitt med på himmelveien.
Det var et fantastisk fint vær disse dagene, med sol fra klar himmel og god temperatur. Dermed var det ekstra godt å komme ut i frisk luft. Like i nærheten av hytta jeg bodde i, er det en liten forfallen gravplass med tre graver. Gravplassen heter Koleragravplassen, fordi de tre som er begravet her, døde av kolera. De var mannskap på en båt som hadde vært på kystvinterfisket i 1849. På heimturen fikk de kolera og døde. På grunn av smittefaren, ville myndighetene ikke gravlegge dem på den offentlige gravplassen, men laget en egen liten kirkegård kun for disse tre fiskerne.
Siste møtet i denne serien var på fredag. Da var det Wenche som ledet møtet, mens Dagfinn hadde åpningsord. Denne kvelden var det kollisjon med noen andre arrangement, så flokken minket til sju. Men Guds ord og Guds Ånd er ikke avhengig av de store flokkene for å kunne gi av sin velsignelse. Det fikk vi merke også denne kvelden.
Slev om kristenflokken
ikke er stor på Tysnes, har Wenche og Dagfinn en brann for at Guds ord må
forkynnes. De arrangerer derfor to-tre slike møteserier i halvåret. Nå gleder
de seg over å ha fått til et samarbeid med Jensvoll bedehus om å dele på
ansvaret. I tillegg til møteseriene har de formiddagstreff en gang per måned og
noen enkeltmøter. Viktigheten av at det er lys på bedehusene og at Guds ord
blir forkynt, er nok større enn hva vår fornuft vil tenke. For «troen kommer av
forkynnelsen vi hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.»
(Rom 10,17)
1 kommentar:
Det var godt å høyra (=lesa!). Ordet må forkynnast over heile vårt land. Guds fred over dykk alle. Nils.
Legg inn en kommentar