Misjonsforeningen på Namdalseid arrangerer fast møteuker. De sier de trenger det for egen del, og så ønsker de også å få med nye.
Når alle som har tilknytning til foreningen kommer, er flokken omtrent 20 store og små. Alderen strekker seg fra ett år til godt over 90. Tidligere har møtene alltid vært i heimene, men nå er de såpass mange, at ikke alle har stue stor nok. Derfor brukes også Solhaug grendehus på Elda på Namdalseid som møtelokale.
Det er Svein Åge Opdahl som er formann i misjonsforeningen. Han er bonde på Elda og gift med Solveig Elise (født Lindhjem) fra Vestfold. Garden produserer blant annet melk, kylling, korn og ved. Svein Åges foreldre, Solveig og Oddvar Opdahl bor i kårbolig på garden, og er de som ofte tar imot predikanter til overnatting. Slik også denne gang. Jeg har vært heldig og fått bo i denne heimen flere ganger, både i embetsmedfør og på vennebesøk på vei til eller fra Finnmark.
Namdalseid var inntil nylig en egen kommune, men ble slått sammen med Namsos og Fosnes kommuner i 2020. Storkommunen har omtrent 15000 innbyggere, med Namsos by som kommunesenter. Vårens møteuke var fra tirsdag 16. april til og med søndag 21. april. Alle møter begynte kl.19.00, bortsett fra søndag. Da var møtet kl.11.00. Reiseruta gikk med bil fra Jørpeland til Sola, fly fra Sola til Stjørdal, tog fra Stjørdal til Steinkjer og buss på siste strekket til Namdalseid sørøst i Namsos kommune.
De to første møtene var husmøter, med 15-20 som møtte fram. Første samling var hos Solveig og Oddvar Opdahl, med Solveig som møteleder og pianist. Møtet onsdag var i heimen til Margrete og Helge Tore Høyland på Sjøåsen, og her var det Helge Tore som var møteleder og pianist. I tillegg til tale og sang, var det også satt av tid til frie vitnesbyrd og sangønsker på begge møtene.
De fire siste møtene var på Solhaug grendehus på Elda. Møtene er her fordi det her er god plass, og mange utenom foreningen synes det er lettere å komme på møte i et offentlig lokale enn i en heim. Det så vi også i praksis, da det på disse samlingene også kom folk fra Bangsund, Bangdalen, Flatanger, Val, Skogn, Drammen og Namsos. Oppmøte disse dagene var mellom 25-30. På Solhaug serverte foreningen også en enkel kveldsmat etter møtene, og folket hadde god tid til å prate.
Også på hvert møte på Solhaug, var det gitt anledning til frie vitnesbyrd og forslag til sanger. Flere tok ordet hver dag, og delte både vitnesbyrd, hendelser fra livet og andre historier. Det er både godt og viktig at vitnesbyrdet får leve i forsamlingene.
Namdalseid misjonsforening er en gammel forening fra 1939. Den dekker området fra Alteskaret til Elda i gamle Namdalseid kommune. Foreningen har sine faste møter tredje søndag i måneden om ettermiddagen, i tillegg til møteuker/helger vår og høst. På 1930-tallet ble det startet et sommerstevne, som ble kalt Alteskarstevnet. Like etter årtusenskiftet ble stevnet flyttet til Solhaug grendehus på Elda, hvor det er fremdeles, tredje søndag i juli.
Også denne uka fikk jeg noen fine turer i naturen på jakt etter våren, som er noe senere i Nord-Trøndelag enn heime i Rogaland. For interesserte så jeg følgende fugler på Elda denne uka: Blåmeis, Bokfink, Dompap, Enkeltbekkasin, Fuglekonge, Gransanger, Grønnsisik, Grønnfink, Gråspurv, Gråtrost, Gulspurv, Kaie, Kjøttmeis, Kråke, Laksand, Linerle, Måltrost, Pilfink, Ravn, Ringdue, Rødstrupe, Rødvingtrost, Sangsvane, Skjære, Skogsnipe, Stokkand, Storspove, Stær, Svarttrost, Trane og Tårnfalk. I tillegg tre elger, ett rådyr og en oter.
Det blir også tid for
predikanten å lese på ei slik uke. Utenom Bibelen, sto to bøker på leselisten. Ingvald
Andrè Kårbø har skrevet boka «Vekkelsens barnebarn». I denne boka har han en
gjennomgang av den siste boka i Det gamle testamentet, Pofeten Malaki. Dan
andre boka er en roman hentet fra tiden Israelsfolket var fanger i Babylon.
Boka heter «Babylon», og vi følger en tenkt person, Hur, gjennom fangenskapet i
Babylon til en del av jødene vendte tilbake til sitt land Israel. Begge bøkene
anbefales varmt.
Det er alltid med
spenning jeg starter på ei møteuke, og kanskje ekstra spennende er det å ha
møteuke på en plass hvor jeg har talt veldig mye. Det var godt å merke at det
var hunger etter Guds ord, og det var åpent å forkynne Ordet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar