I nesten 30 år var sykepleier Ruth Havn misjonær i Etiopia. Tusenvis av etiopiere har fått hjelp og pleie av den trofaste helsearbeideren fra Kolabygda.
Jeg har skrevet om alle misjonærer fra Strand som reiste ut før 1960, så langt jeg har oversikten. Ruth Havn ble født i daværende Forsand kommune, men ved kommunereformen som skjedde i 2020 ble den delen av Forsand som lå på nordsiden av Lysefjorden, slått sammen med Strand kommune. Dermed hører også Ruth Havn med i denne oversikten. Ruth bodde også på Tau under noen ferieopphold i Norge.
Røtter fra Havn og Heia
Havn var fra gammelt av en husmannsplass under garden Høllesli i Lysefjorden i Forsand kommune. Gardsnavnet er også skrevet som Habn og Hamn. Den første kjente bruker var husmann her rundt 1720. Mot slutten av 1700-tallet kom det en husmannsplass til og rundt 1850 kom en tredje. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble disse tre plassene selveiende bruk. Rasmus Havn ble født på bruk 1 i 1850 og i 1873 ble han gift med ei jente fra Tungland på Jørpeland. Hun het Berta Bjørnsdatter og hadde vokst opp på bruk 10 på Tungland (garden til Bertas nevø Rasmus Larsen Tungland).
Rasmus drev da garden sammen med mor sin som var enke og han overtok garden i 1875. Garden var ikke stor nok til å leve av så Rasmus drev også med fiske. Berta og Rasmus Havn fikk fem barn. Den eldste var ei jente som ble gift til Erevik. Nummer to var en ugift sønn som døde 24 år gammel. Også de to yngste var sønner som døde tidlig, henholdsvis 14 og 23 år gamle. Alle døde av tuberkulose.
Dermed ble det nummer tre i søskenflokken som overtok heimegarden. Han ble født 22. desember 1880 og døpt i Forsand kirke 30. januar i 1881. I kirkeboken er navnet skrevet Børre. 26. juni 1910 ble han gift i Strand kirke med Bertha Kristine Thorsdatter Melberg. Bertha var sju år yngre enn Børre. Bertha og Børre Havn fortsatte å bo på garden i Havn og de fikk skjøte på garden i 1914. Her fikk de sine seks første barn, Rasmus (1911-1926. Døde ved drukning), Klara (1912-1998), Torleif (1914-1961), Bergit (1918-1987), Alf (1921-2001) og Sverre (1925-1994).
Under folketellingen i 1920 oppgav Børre at hans levevei var fiske, med småbruket som attåtnæring. Som fisker drev han med notfiske fra ei motorskute. Kona Bertha var husmor. I 1927 ble garden Brekke i Kolabygda (Meling) til salgs. Ingebret Brekke som eide garden var nylig blitt enkemann. Han solgte derfor garden og flyttet til Finnøy hvor han ble gift for andre gang. Familien Havn flyttet til Brekke i 1927 og her fikk de deres to siste barn, Ruth og Rasmus (1930-2010). Av Bertha og Børre Havn sine åtte barn, ble kun sønnene Alf og Rasmus gift.
Nest yngst i søskenflokken var altså Ruth. Hun ble født på Brekke 13. mai 1928 og døpt i Forsand kirke 26. august. Etter konfirmasjonen gikk hun på Tryggheim Ungdomsskole på Nærbø skoleåret 1948-1949. Våren 1950 gikk hun på Ryggjabø Husmorskule på Finnøy før hun tok utdannelse som sykepleier på Røde Kors sykepleieskole i Stavanger i 1950-1953. De tre neste årene arbeidet hun som sykepleier på Dale sykehus og på Rogaland sykehus.
Med kurs for Etiopia
Ruth hadde nok kjent på et kall til å bruke sin sykepleierutdannelse i misjonens tjeneste. Våren 1956 tok hun derfor et halvår på Fjellhaug bibelskole og fortsatte deretter med et år videreutdannelse som operasjonssøster ved Rikshospitalet. Hun ble ansatt som misjonær og tok et språkkurs i England før hun ble innviet som misjonær under generalforsamlingen til Misjonssambandet i Molde 28. juni 1958. Høsten 1958 satte hun så kursen mot Etiopia og det som skulle bli et langt liv som misjonær.
Ruth skrev ikke mye offentlig. Jeg har ikke funnet noen artikkel i Utsyn eller andre aviser signert av henne. For å få en enkel oversikt over hennes tjeneste, har jeg derfor gått gjennom NLM sine årbøker i denne perioden og også lest hva andre misjonærer har skrevet.
Fem år i Yirga Alem
Den første perioden hennes i Etiopia var 1958-1963. Hun ble da plassert på misjonsstasjonen Yirga Alem. Her arbeidet hun på misjonens hospital sammen med strandbuen Magnus Tausjø som var lege. Først i 1961 fikk Ruth satt av noe tid til å lære amharisk, språket som ble brukt av etiopierne i Sør-Etiopia hvor NLM hadde sitt misjonsarbeid. I årsmeldingen for hospitalet i Yirga Alem for 1960 skrev Tausjø blant annet:
«Så har endeleg sjukehuset fått lagt inn rennande vatn. Det er nå som me ikkje rett kan skjøna korleis me før kunne greia oss utan i så mange år. Endå om me må betala kr.4,30 pr. kbm, så er dette berre ikring halvdelen av kva det kosta då me fekk det frakta på eselrygg i seildukssekker.» Jeg tar også med et lite glimt fra årsmeldingen for 1961: «Då me tok til ved Yirga Alem hospital for 12 år sidan, var det berre 18 senger. I dag har me ca. 50 senger, men aldri har det vore så trongt om sengeplass som nå. Støtt må me leggja sjuke menneske på golvet fordi alle sengene er fulle. Dette er uverdig og ikkje tilfredsstillande korkje for dei sjuke eller for oss» Tausjø opplyser at det er satt i gang arbeid med å få bygge et nytt og moderne sykehus som erstatning for det gamle hospitalet.
En periode med dramatikk og mye flytting
I 1963-1964 fikk Ruth et år fri heime i Norge, før hun var på plass igjen i Etiopia høsten 1964. Denne gang startet hun med å arbeide ett år på hospitalet på Neghelli misjonsstasjon. Her var Svein Tjåland fra Time på Jæren lege. Han og kona Oddrun hadde tre små barn da Ruth kom til Neghelli, og Ruth fikk bære deres yngste til dåpen høsten 1964. I årsmeldingen for 1964 skrev Tjåland bl.a. : «Kvar dag har vi om lag 60 pasientar som får lytta til bodskapen som vert boren fram gjennom høgtalarar og av evangelisten og bibelkvinna. Og vi har fått lov å sjå at også dette året har myrkret vike for ljoset frå evangeliet.» I tillegg til Tjåland og Ruth Havn var det også to andre norske sykepleier ved hospitalet og flere nasjonale medarbeidere.
Skoleåret 1965-1966 fikk Ruth endelig satt av tid for å kunne få konsentrere seg om å lære amharisk. Språkskolen lå i hovedstaden Addis Abeba. Kort tid etter at Ruth reiste fra Neghelli skjedde noe på denne misjonsstasjonen som preget hele misjonærflokken i lang tid. 13. september 1965 skulle være en festdag på Neghelli misjonsstasjon. Da skulle nemlig det nye kapellet innvies. Alle misjonærene og de lokale kristne var samlet i kirken, men Ruth sin gode kollega Oddrun Tjåland måtte være heime med deres tre små barn bra 1-6 år. De to minste var i seng da en fremmed mann kom inn i stua. Han hadde med seg våpen og skjøt Oddrun Tjåland foran øynene på hennes seks år gamle sønn. Etter dette reiste mannen Svein, og deres tre barn heim til Norge og Magnus Tausjø overtok ansvaret for klinikken.
Etter året på språkskolen ble Ruth Havn plassert på misjonsstasjonen Agre Selam hvor Kristoffer Hetland fra Stavanger var stasjonsstyrer. I årsmeldingen for 1967 skrev Hetland at det var vekkelse rundt stasjonen. 11 nye organiserte kristenflokker hadde vokst fram. På klinikken var det behandlet 15 000 pasienter. Året etter meldte han at 2220 nye var blitt kristne på ett kvartal. Det ble også dette året innviet en ny stor kirke i området.
Det nye sykehuset i Yirga Alem sto ferdig i 1968 og ble innviet av selveste keiser Haile Selassie I den 14. mars. Fra Norge deltok nestformann i hovedstyret for NLM Tore Tungland, opprinnelig fra Jørpeland, og assisterende generalsekretær Birger Breivik. Ruth Havn hadde blitt omplassert fra Agre Selam til Yirga Alem for å være sykesøster på det nye sykehuset, med Magnus Tausjø som sjef nok en gang. Hun ankom Yirga Alem før innvielsen og fikk dermed være med å starte arbeidet på det nye sykehuset. I 1969 behandlet sykehuset 32.700 pasienter, mens klinikken hadde ca.48.000 behandlinger av nye pasienter og pasienter på oppfølging.
Lang og tro tjeneste
Sommeren 1969 var det tid for Ruth å ha ett år i Norge, men høsten 1970 var hun på plass igjen i Etiopia. De to første årene arbeidet hun på klinikken på misjonsstasjonen Dilla sammen med Karen Berland og ekteparet Sigrid og Kristoffer Hetland. I 1971 behandlet de 17 000 pasienter på klinikken og hjalp til ved 213 fødsler. De to siste årene i denne perioden, 1972-1974, hadde Ruth Havn sitt arbeid på Gata misjonsstasjon. Her var Torleiv Vegge fra Lyngdal stasjonsstyrer. I Gata distrikt var det på denne tiden 76 menigheter og 6783 kirkemedlemmer.
Neste Norgesopphold var på to år og da bodde Ruth på Tau. Her hadde hun søsteren Bergit. Ruth kom til Norge sommeren 1974. De to årene Ruth var i Gata var det en alvorlig tørkekatastrofe i Etiopia. Denne forsterket misnøyen med keiser Haile Selassie, og han ble styrtet i et kommunistisk kupp i 1974. Det ble innledningen på 20 år med kommunistisk diktatur og sterk kristendomsforfølgelse. Mange misjonærer ble omplassert til andre land, men noen valgte å fortsette i Etiopia.
En av disse var Ruth, som dro tilbake til Etiopia høsten 1976. Denne gang ble det kun ett år og hun arbeidet da på klinikken i Konso. Medarbeiderne hennes der var Brit Signe og Ketil Fuglestad, Ingibjørg og Jonas Thorisson og Liv Jenssen. Det ble et nytt Norgesopphold i 1977-79, men høsten 1979 var Ruth tilbake i Etiopia. Hun startet denne perioden med ett år på hospitalet i Gidole sammen med legen Knut Breivik og hans kone Liv, Liv Kleppa og Sigrunn Stangeland.
De to neste årene arbeide hun på klinikken i Konso. En stor meslingepidemi skapte et enormt arbeidspress i 1981. Fra årsmeldingen for Konso for 1981 tar jeg med at det ble behandlet 53 426 polikliniske pasienter. 939 pasienter var i løpet av året innlagt på klinikken og de hadde bistått ved 83 fødsler. Denne perioden var preget av at de kommunistiske myndighetene drev en sterk forfølgelse og fengsling av nasjonale kristne ledere.
Under heimeoppholdet i 1982-1983 arbeidet Ruth på Rogaland sykehus. Høsten 1983 dro hun imidlertid nok en gang til Etiopia. Denne perioden skulle bli hennes siste. Det første året var hun plassert på Dilla misjonsstasjon. Resten av perioden fra 1984 til 1986 hadde hun ansvar for klinikken på Bansa stasjon. Dette var en avsides stasjon som lå omtrent åtte mil fra nærmeste norske misjonærer. Men hun var ikke alene på Bansa. Familien Lillian og Odd Åge Ågedal var hennes gode medarbeidere.
I boka «Men Gud var ikke død» forteller Odd Åge Ågedal om en hendelse ved stasjonen i Bansa den 23. januar 1986. Det var da fremdeles kommunistregime i landet. Den 22. januar kom myndighetene på inspeksjon på misjonsstasjonen. De forlangte at korset og Jesusbildet som hang i kirken skulle fjernes. Staben på misjonsstasjonen ble samlet og de ble enige om å la bildet og korset henge.
Om kvelden hadde Lillian og Odd Åge Ågedal og Ruth Havn ei bønnestund slik som de pleide. Ruth leste Salme 37,12-13: «Den ugudelige pønsker på ondt imot den rettferdige og skjærer tenner mot ham. Herren ler av ham, for han ser at hans dag kommer.» Etter at hun hadde lest ferdig kom myndighetenes vaktmann med Jesusbildet. Han ba også om et laken for å dekke til korset. Det ville misjonærene ikke gi ham. Vakten gikk og fant selv et teppe som han dekket korset med, og hengte også opp politiske slagord på kirkeveggene.
Neste dag kom de politiske lederne for å se på det som var gjort og de var veldig fornøyd. 300 fra menigheten var da samlet i kirken og den politiske lederen sa at fra nå skulle kirken brukes til politiske møter. Det var varmt ute og flere vinduer ble åpnet. Ute var det vind og denne tok tak i teppet som dekket korset og blåste det ned. Plutselig skinte korset som aldri før. Det ble en mektig opplevelse for misjonærene.
Siste år på Madla
I juni 1986 kom Ruth Havn
heim fra Etiopia for godt. Hun var da 58 år gammel. De siste årene før hun ble
pensjonist hadde hun arbeid utenom misjonen. Samtidig deltok hun på fritiden
både på møter, foreninger og leirer. Ruth ble 88 år gammel og døde 20. mai
2016.
Kilder
Arne Nordheim: Festskrift
til 50 års jubileet for Tryggheim ungdomsskule (1969)
Jan Alsvik: Strand
bygdebok (1991)
Jan Alsvik: Folk i Strand
(1995)
Misjonæralbumet NLM
(1968)
Odd-Åge Ågedal: Gud var
ikke død (2024)
Olga Handeland: Da tiden
var moden (2002)
Per Ove Aarseth: Jenta
fra høyfjellet og andre fortellinger (2014)
Sigleif Engen:
Forsandboka (1981)
Steinar Hunnestad: Sidamo
i morgenlys (1969)
Trygve Brandal:
Fjordafolk (2002)
Utsyn flere årganger
Årbok NLM 1958-1990
Aftenbladet.no
Dagen.no
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar