torsdag 22. november 2018

Så kom Foldøen!


Svend Foldøen
Svend Foldøen sto i utallige vekkelser i Ryfylke etter at han kom tilbake fra Amerika, som 25-åring i 1903. Til Jørpeland kom han i 1910.

- NLM Jørpeland 1905-2005. Artikkel 6 -

Da det nye bedehuset på Langeland sto ferdig i 1905, rådet stort sett enighet i bedehusflokken. Samtidig var det en voksende uro rundt om i landet, for Kinamisjonens «ukirkelighet». Kinamisjonens generalforsamling hadde bestemt at deres misjonærer ikke skulle ordineres i Den norske kirke. En sentral leder, Ludvig Hope, reiste landet rundt og talte for såkalt fri nattverd. Det vil si at bedehusfolket selv skulle forrette nattverd, uten medvirkning av prest. En tidligere misjonær i Kinamisjonsforbundet, Edvard Masoni, reiste i 1909/10 rundt i Norge og hadde foredrag med kraftige angrep på sin gamle organisasjon, og han samlet mye folk. Han var også innom i Strand. (se artikkel på bloggen)

Samtidig med all denne motstand, opplevde Kinamisjonens forkynnere store vekkelser. Dette gjaldt ikke minst Svend Foldøen. Han var første gang i Strand i 1908, men i 1910 tok han hele kommunen for seg. På Idse ble det en stor vekkelse. Mens han var der, tok gamlehøvdingen Anstein Moen kontakt med en av de yngre kristne og lurte på hvordan han så på det å få Foldøen til Jørpeland. «Jeg har bedt til Gud om at Foldøen må komme til Jørpeland, hvis han kan gjøre noe her, og kan han ikke det, må Herren hindre han i å komme.»


Langeland kapell

Vekkelse i kristenflokken
Rett før jul 1910 kom så Sven Foldøen for å ha møter på Langeland bedehus. Spenningen var stor, ikke minst for lederen, Anstein Moen. Foldøen hadde med seg noen nyfrelste fra Idse, for å tenne gnisten også på Jørpeland. På første møtet satte Anstein seg bak skorsteinen på galleriet. Så begynte Sven å tale. Som en Guds styrelse talte han over en av Anstein sine kjæreste tekster. Etter hvert som Foldøen talte, kom Anstein lenger og lenger fram på galleriet, og snart var han på fremste rekke med et stort karakteristisk smil om munnen. Sven hadde vunnet Anstein både for seg selv og for Kinamisjonen. Senere satt Anstein nede i salen når Foldøen preiket.

Det var ikke så mange verdslige som ble frelst på denne møteserien, men mange i kristenflokken ble løst og fornyet. En av dem som gikk under kristennavnet, men hadde vært en lovtrell, var Lars B. Tungland. Han var far til Rasmus Larsen Tungland. Etter at Rasmus ble frelst i 1905 hadde han spurt faren om ikke han også burde gi seg over til Gud, men da hadde han blitt irritert. «Her har jeg slitt og bedt for deg fra før du kom til verden, og så spør du meg om jeg vil omvende meg! Hva er det for noe?» Lars fortsatte å gå på møter, men under Foldøens forkynnelse ble han avslørt.

Sven talte om Sakkeus og spurte folket om de var blant dem som satt på si egenrettferdige grein og trodde at de ville nå himmelen ved sitt fine liv? Du må stige ned! sa Foldøen. Stig ned på det verk Jesus har gjort. Da lysnet det for gamle Lars, og han var første mann på kne og takket Gud etter talen. Mange av de eldre på bedehuset forsto ikke det som skjedde. De mente at Lars hadde vært en kristen før dette møtet. Nei, var Lars sin klare tale, men nå er jeg et Guds barn.


Berta og Lars Bjørnsen Tungland

Det ble strid om Sven sin forkynnelse. Flere mente at forkynnelsen var for lett og omvendelsen ikke grundig nok. Mange andre oppfattet derimot forkynnelsen som et sant vekkerrop til verden og til sovende kristne. Denne vekkelsen satte et skille i kristenflokken. De var fortsatt sammen på møtene på bedehuset, men det ble to flokker med hvert sitt kristensyn. Flere av dem som ble frelst og fornyet i vekkelsen ved Kvinlog, ble først nå Kinamisjonsvenner. Det var dette året (1911) Foldøen fikk i gang misjonslaget for Kinamisjonen på Jørpeland. Mye tyder på at Tarald Fjelde var første formannen i laget.

Kinaflokken besto den første tiden av omkring 30 medlemmer. De hadde møter rundt om i heimene, men også på bedehusene på Jørpeland og på Jøssang. Det kostet å være med i Kinamisjonen. Medlemstallet gikk noe ned de første årene, Noen sluttet, andre flyttet fra bygda. Men det var et varmt samfunn mellom dem som ble igjen.

Nye vekkelser i 1914 og 1919
Lederskapet i kinaflokken gikk etter hvert over til Rasmus Larsen Tungland. Tarald Fjelde døde i 1913 og Anstein Moen var rundt 80 år på denne tiden. Det finnes ikke styre-protokoller fra denne perioden. I 1914 var det en ny vekkelse. Denne gang var Adolf Bjerkreim redskapet Gud fikk bruke. Han bodde hos Malene og Rasmus Larsen Tungland og disse var gode støtter for predikanten. Etter denne vekkelsen økte medlemstallet i foreningen igjen.

Adolf Bjerkreim

En av de største vekkelsene som har gått over Jørpeland, var i 1919. Da var Olaus Østebø og Thorvald Ladstein forkynnere. Møtene varte fra starten av november til 1. februar 1920. Flest møter var på Jørpeland, men det var også samlinger på Idse, Tau, Kvalvåg og Jøssang. Denne vekkelsen var gjennomgripende. Bygda sto nesten på hode. Svært mange ble frelst, men mange var også skeptisk. Både lensmann og lege møtte opp på bedehuset for å sjekke hvor mange som hadde gått fra vettet. Det var mye uro på galleriet og rundt bedehuset fra ungdom som ikke var frelst. Til tider kunne det være uhyggelig.

Noen i kristenflokken som ikke var Kinavenner hevet røsten mot det som foregikk og mente forkynnelsen var for lett. En gang klaget en av disse på det som foregikk på bedehuset til en mann han traff i Vågen. Da ble denne helst sint, og sa at det var ikke sant de beskyldningene han kom med. Kom heim til meg så skal du få se to bevis på det, sa han. Både kona og datteren var nettopp blitt frelst i denne vekkelsen.

Etter denne vekkelsen fikk tilslutningen til Kinamisjonen et sterkt oppsving, det ble nesten en folkebevegelse.



Kilder:
Verdens Gangs`s haandbog for avislæsere
Jakob Straume: Kristenliv i Rogaland
Jan Alsvik: Strand bygdebok
Jan Alsvik: Folk i Strand
Njål Tjeltveit red.: Bedehusarven. Artikkel av Josef Tungland: Møte mellom gamalt og nytt på bedehusa kring 1900.
Emil Birkeli: Liv i vekst
John Nome: Demring i Norge
Holger Barkved: Soga um Strand
Johan Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland.
Josef Tungland: Upublisert materiale om kristenliv i Strand
Kristoffer Fjelde: Det fyrste bedehuset i Noreg
Strand historielag: Artikkel av Odd Tungland
Aftenbladet.no
nb.no
bibelkurset.net








Ingen kommentarer: