Høna og kyllingene

Jesus bruker mange flotte bilder for å illustrere sin omsorg for oss mennesker og for hans sterke trang til å frelse fortapte syndere.

Vi leser et slikt flott bilde som Jesus bruker i Mat 23,37. Jesus var på vei inn Jerusalem og kom til et punkt der han kunne se ut over byen. Da gråt han over folket i byen, som ikke ville ta imot frelsen Gud hadde sendt: «Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke.»

Du ser sikkert for deg hønemor som har oppdaget en mulig fare. Kanskje var det en hønsehauk hun skimtet oppe på himmelen. På signal fra mor, kommer kyllingene pilende og søker ly under mors vinger. Om de ikke er trygge der, så er de i alle fall mye tryggere enn om de valset rundt på egenhånd.

Dette er et fantastisk fint bilde på frelsen i Jesus. For du og jeg er i virkelig fare slik vi er i vår gamle natur. Jesus sa en gang: «Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte.» (Luk 12:4-5)

Dette er ikke djevelen, men det er Den tre ganger hellige Gud. Gud er vred mot synd. Hans fullkomne, rene hellighet kan ikke være sammen med synd. Derfor er synderen i livsfare. Derfor trenger synderen et skjold å gjemme seg bak. Derfor trenger vi ei hønemor som samler syndere under sine vinger.

Guds vrede over synden, som skulle rammet meg, rammet Jesus istedenfor. «Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53:5)

Kyllingene er ikke helt sikre under hønemors vinger. Om du har funnet din plass under Jesu vinger, under hans skjold av nåde (Salme 5,13), da er du helt trygg. For alle fiender er avvæpnet, Guds vrede har rammet «hønemor». Da kan du synge, som jeg fikk synge så mange ganger med mor det siste året hun levde: «So vil ved korset eg standa, med undring eg ser eg er fri! Eg skal ikkje døy, eg skal leva med Jesus til æveleg tid.» (SB 288) Skyldbrevet er utslettet og regningen er betalt.

Så var det likevel en stor smerte Jesus kjente på når han så ut over Jerusalem. Han hadde strekt ut sine frelsesvinger. Han hadde bedt dem inn. Han hadde nødet dem å komme. Men de ville ikke. «Dere ville ikke», gråt Jesus ut over Jerusalem. Disse tre årene han hadde gått omkring og gjort vel, hadde han opplevd dette hele tiden.

Jerusalem (foto Ove Sandvik)

I starten av Johannesevangeliet står det så sårt: «Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham.» (Joh 1,11) Sannheten om oss mennesker er så alvorlig, at vi ikke forstår det uten at Den Hellige Ånd åpenbarer det for oss. I Rom 3,10-11 står det: «Det er ikke en rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke en forstandig, det er ikke en som søker Gud.» Dere ville ikke!

Men så er det verdens store under, at Jesus vil! Det smertet Jesus til tårer at vi ikke ville bli reddet under hans vinger. Men han sa ikke derfor at da kan dere bare ha det så godt! Han gikk lidelsens vei til ende, like til korset – for oss.

«Jeg bød meg fram for dem som ikke spurte. Jeg var å finne for dem som ikke søkte meg. Jeg sa til et hedningefolk som ikke var kalt ved mitt navn: Se, her er jeg, her er jeg! Hele dagen bredte jeg ut mine hender til et gjenstridig folk, som går på den veien som ikke er god, og følger sine egne tanker,» (Jes 65:1-2)

Hvordan skjer så underet at en som ikke vil, plutselig vil. Det skjer ved at du hører evangeliet forkynt, omvender deg og tar imot frelsen uforskyldt av nåde. Når en synder hører evangeliet forkynt, bruker Ånden dette ordet for å overbevise deg om å søke tilflukt hos Jesus. Jeg håper ikke du står imot kallet og sier nei, om du leser dette som ikke er frelst. Kom til Jesus nå, for alt er ferdig.