Påskedag – Jesus er oppstanden

I dag er det påskedag. Lange, tunge dager er snudd til jubel og glede. Graven er tom, Jesus lever!

Maria Magdalena og noen andre kvinner hadde gått ut til grava. De hadde sett hvor Jesus var gravlagt og nå ville de ut for å se om grava. De hadde med seg noen urter som de sikkert ville stelle den døde med.

  

Men så var det utrolige skjedd. Steinen var veltet fra gravåpningen. Soldatene som var satt til å vokte grava, var bort. Det romerske seglet var brutt. Jesu likklær lå fint sammenlagt i grava. Det kan ikke være snakk om noe liktyveri. Jesus er virkelig stått opp.

   

Jesu fiender prøvde å sette ut rykter om at noen hadde stjålet liket. Soldatene som hadde stått vakt fikk mange penger av ypperstepresten og hans folk for å sette ut disse falske ryktene. Men de kunne ikke fornekte en sannhet. Jesus er stått opp som han selv sa flere ganger, mens han gikk omkring i Israel.

   

Og oppstandelsen er godt bevitnet i Guds ord: «For jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen etter Skriftene, og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene. Men sist av alle ble han òg sett av meg som det ufullbårne foster.» (1Kor 15:3-8)

Jo, Jesus er oppstanden. Legemet som ble lagt i grav langfredag har stått opp. Det samme legemet er blitt forvandlet til hans herlighetslegeme. Derfor er påskedag de kristnes jubeldag. Jesus er oppstått fra de døde. Det er som å våkne av mareritt. Mesteren som var død, Han lever!

Jeg har vunnet, Jesus vant,

Døden oppslukt er til seier.

Jesus mørkets fyrste bandt

Jeg den kjøpte frihet eier.

Åpen har jeg himlen funnet,

Jesus vant, og jeg har vunnet.

(SB 66 v.2)

Å, salige stund uten like, Han lever, han lever ennu!

Han vandrer i seierens rike, Min sjel, hvorfor sørger da du?

Han er ikke lenger i graven, Hvor bleknet i døden han lå;

Jeg levende så ham i haven, Og aldri så skjønn jeg ham så.

(SB 680 v.1)

Derfor alle vegne, Kan du deg tilegne, Med et trøstig mot:

Jesus for deg døde, For din skyld og brøde, Og igjen oppstod.

Grip kun til! Han gjerne vil Være din med hva han eier,

Med sin død og seier.

(SB 679 v.4)