Vi har uendelig mye å takke for som får bo i et slikt land. Nyhetene fra andre deler av verden forteller og krig og terror, om jordskjelv, tsunamier og tornadoer. I mange land er det stor fattigdom og politisk og religiøs undertrykking. Vi har virkelig grunn til å takke vår Gud for at vi får bo i vår fredelige del av verden.
Likevel er det et stort MEN! Det er mange som savnes i barnetogene 17. mai. Hvert år er det ca. 15 000 barn som blir tatt livet av før de er født, omtrent like mange som det bor i Eigersund kommune. I landets barnetog mangler det altså ca 150 000 tusen skolebarn!
Vi har en lov i landet vårt som gjør de minste av de minste helt rettsløse. Det er ingen til å tale deres sak. Det er helt opp til mor og de hun eventuelt har rundt seg, til å avgjøre om barnet får leve eller om det må dø.
Hvordan kan slikt skje i verdens rikeste land? Hvordan kan vi tilta oss en rett til å avgjøre liv og død for små barn? Hvorfor tåler vi så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv? Hvorfor har vi laget en slik lov som setter mor i en forferdelig situasjon? En situasjon som fører til at mange av disse kvinnene som skulle vært mødre, i stede får psykiske problem.
Det er på høy tid at vi gir barna rettsvern! Det er på høy tid vi opphever den grusomme loven som har tatt livet av kanskje så mange som 350 000 barn i Norge de siste 23 årene. La 17.mai bli en rungende takk for landet vårt, og et like høyt JA til livet!
(Leserinnlegg i Dalane-Tidende 06.05.11)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar