Hvem inviterer vi?

NLM Region Øst måtte nylig be en artist som skulle synge på deres årsmøte, om likevel ikke å komme. Årsaken var at det viste seg at artisten også skulle synge på et arrangement for homofile.

En sangers lære og liv

Det er ikke lett å ha oversikt over alt som sangere og talere tenker og står for. Det er vanskelig å gardere seg mot å gjøre feil. Likevel reiser denne hendelsen et viktig spørsmål. Hvem inviterer vi som forkynnerer og sanger på våre møter og arrangement?

Nevnte artist uttalte til avisa Vårt Land i ettertid at hun er en ”kristen hetrofil samboer”. Guds ord sier at alt samliv utenom ekteskapet er synd. Den som innretter livet sitt i strid med Guds ord, kan vi derfor ikke invitere til å være forkynner eller sanger.

Vranglæren brer om seg

I ei tid der læren er i oppløsning i mange kristne sammenhenger, der vekkelsene har stilnet og den åndelige søvn bre om seg, er det om mulig enda viktigere enn før å være nøye med å forkynne sannheten tro i kjærlighet.

Vi lever i de siste tider. Svermeriet fra karismatiske bevegelser brer om seg. Liberal teologi er i frammarsj. På Menighetsfakultetet lærer nå nesten halvparten at det er OK med homofilt samliv. Dette på presteinstitusjonen som nettopp i si tid ble opprettet som en motvekt mot liberal teologi.

Har de Jesus-vitnesbyrdet?

I denne forførende tid må vi være nøye med hvem vi slipper til på våre talerstoler. Bibelen taler om å prøve åndene. Vi må lytte etter Jesus-vitnesbyrdet. Vi må spørre: Har de rett lære i de vesentlige punkt? Har de kall og nådegave fra Gud?

Bibelen sier at troen kommer av forkynnelsen vi hører. I den siste tid skal folket bli matlei. Vi ser det i bygd og by. Det er få som kommer til samlingene om Guds ord.

Får de som kommer høre det gamle budskap enkelt og klart? Får de høre et budskap som avslører synden? Får de høre en innbydelse til å komme til Jesus? Får de hjelp og veiledning til å innrette livet etter Guds ord? Får de høre oppbyggelig vitnesbyrd gjennom sang?

Vi trenger å ransake oss selv og vår virksomhet. Vi trenger å rope om nåde og ydmykhet innfor den levende hellige Gud. Vi trenger å be om å få ha blikket festet på Jesus, og en virksomhet som maler Kristus for øynene på folket.

Slipp nye nådegaver til!

Så må vi også legge til. Det er viktig å slippe ungdommene til på våre bedehus. Vi må framelske vitnesbyrdet. Vi må framelske nye ledernådegaver. Vi må framelske natur og nådegaver til å synge om Jesus. Dette betyr at vi som har levd noen flere år med Jesus, noen ganger må være villige til å trø litt til siden for at andre kan slippe til. Så må vi også være villig å gå noen skritt sammen med de unge i veiledning og oppmuntring.

Men den som lærer i strid med Guds ord eller innretter livet sitt i strid med Hans bud, de slipper vi ikke til på våre talerstoler. Kjærlighetens apostel Johannes sier: ”Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.” 2 Joh 1,10-11