Haugianerpredikant Ingebret Thorkildsen var på preiketur fra Gudbrandsdalen over Sognefjellet. Med Fortundalen under seg, steg lovsangen opp i hans indre.
Ingebret Thorkildsen var fra Torpo i Hallingdal, og ble født i 1831. Navnet hans er også skrevet som Engebret Torkelsen. Heimbygda Torpo ligger mellom Gol og Ål. Ingebret var veldig storvokst og kjent som Hallingdals kraftigste mann. Han var også svært dyktig til å danse Halling, og ble invitert i de fleste bryllup i dalen for å vise sine kunster. Hallingdansen topper seg med at danseren hopper i lufta for å sparke ned en hatt som henger på ei stang.
I 1850 var Ingebret invitert av presten i bygda til å danse i et bryllup. Denne gang skulle Ingebret settes på prøve, så hatten ble holdt tre meter over bakken. Ingebret har selv fortalt hva som da skjedde (språklig revidert): «Jeg kastet meg i været. I det samme ble jeg nesten lam i hele kroppen og falt på gulvet. Der ble jeg liggende som død.» Han måtte derfor hjelpes hjem.
Vel hjemme ble han sengeliggende i to uker. Da begynte Guds ånd å arbeide med han, og han fikk se at han var en stor synder som var fortapt overfor Den hellige Gud. Slik ble han gående i ett halvt år, og holdt til slutt på å miste forstanden. Men så fikk han høre en haugiansk predikant forkynne at «Uten meg (Jesus) kan dere ingenting gjøre.» Dette ordet løste Ingebret, og han ble frelst og fri. Etter dette ble han med haugianerpredikanten til Ål og Hol og vitnet om sin frelser. Dette ble starten på en livslang tjeneste for Ingebret.
Ingebret var en dyktig arbeidsmann, og i 1854 hadde han tjent så mye at han kunne kjøpe seg sin egen gard i Hemsedal. Han var da blitt kjent med den kjente haugianerpredikanten Erik Venjum fra Hafslo i Sogn, og Erik inviterte Ingebret til å komme til Sogn som predikant. Det ble årlig slike predikantreiser vestover for Ingebret.
Det var i februar 1857 at Ingebret var på vei fra Gudbrandsdalen over Sognefjellet for å han møter i Fortundalen. Da den flotte Fortundalen åpnet seg under han, måtte han sette seg ned og nyte Guds skaperverk. Mens han satt og så ut over dalen, fikk den 26 år gamle predikanten inspirasjonen til sin mest kjente sang. De første møtene hans var hos ei kristen kvinne på garden Li øverst i Fortun, og hele sangen ble ferdig mens han bodde på Li. Sangen heter «Kan du synge den nye sangen» og i Sangboken står den på nr.195.
Sangen ble raskt kopiert og spredd rundt i det haugianske miljøet. Jakob Traasdahl fikk også tak i sangen, og satte sine initialer under da han trykket sangen i si sangbok. Dermed var det mange som trodde at det var han som var forfatter, men han hadde bare gjort en lett revidering av sangen.
I 1865 flyttet Ingebret fra Hemsdal til Vestfold. Han fortsatte å forkynne Guds ord, for det meste som frivillig ulønnet forkynner. Han hadde preiketurer langs hele kysten fra Oslo til Stavanger. I 1905 ble han syk, og det ble slutt på hans forkynnergjerning. 17. februar 1916 sovnet han stille inn. I et minneord står det om han: «Han hadde rike gaver, en klar, sunn kristendomsoppfatning, stor frimodighet og en brennende kjærlighets omsorg for sine medmenneskers frelse. Især hadde han en merkverdig evne til å skildre syndens følger for tid og evighet, vekke de sovende og veilede de vakte til frelsen i Kristus Jesus.»
Her er Ingebret Thorkildsen
sin mektige sang:
Kilde: Slik
ble sangen til, av Trygve Bjerkrheim (1972) Artikkel av Lars Aanestad
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar