Ole Strand ble født på Tjøstheim, men flyttet som ung til Lyngdal. Her var Gustava og Gabriel Kielland prestefolk, etter mange år på Finnøy.
Året var 1836. Gabriel Kirsebom Kielland var prest på Finnøy. Han var preget av Brødremenigheten, og hadde vært redskap til vekkelser i Ryfylke den tiden han har vært prest. I nabosoknet Strand, hadde han vikariert i flere perioder for presten der, som blant annet hadde permisjon for å møte på Stortinget. Gabriel hadde gjennom disse besøkene, vunnet seg mange venner på Strandalandet.
Gabriel var også en ivrig misjonsmann. Han og hans brødrevenner i Stavanger, stiftet Norges første misjonsforening i 1826. I 1834 sendte han og andre ledere av brødremenigheten, et brev til venner i Rogaland, med oppfordring om å stifte lokale misjonsforeninger. Første respons kom fra Egersund tidlig på høsten i 1834, mens Strand fulgte etter som forening nummer tre i Norge, i desember 1834.
I disse tider ble den kjente kristenlederen i Strand, Ola Thoresen Svines (Barkved) frelst, og i 1836 vet vi at Ragnhild og Ole Kallem og Ole Tjøstheim ble frelst. Om det var en større vekkelse dette året, eller om det var kun disse tre som ble frest, sier ikke historien noe om. Men det er tydelig at Kielland sin forkynnelse har satt dype spor i Strand.
Ole Larsen fra Tjøstheim
Ole Larsen Tjøstheim var 22 år gammel da han ble frelst. Han ble født på garden Tjøstheim, hvor foreldrene var leilendinger på bruk 2. Far til Ole het Lars Olsen Tjøstheim (1788-1862), og hans slekt hadde drevet denne garden siden 1728. Lars fant kona si på Øvre Fjelde på Jørpeland. Hun het Inga Endresdatter (1785-1860), og foreldrene hennes kom opprinnelig fra Tau. De fikk leie Øvre Fjelde bruk 3 i 1775 og senere også bruk 5 (Loen) samme sted. Dette siste bruket fikk de kjøpe i 1786. Inga hadde to søsken. Broren Ole overtok bruk 5, mens søsteren Kari ble gift med Torbjørn Nilsen fra Helgøy i Ryfylke. De fikk kjøpe bruk 3 på Øvre Fjelde og er mine 3 x tippoldeforeldre.
Tjøstheim er ei lita bygd som grenser til Strand-gardene i vest. På Strand ligger også Strand kirke, som fram til vår tid var kirke for hele Strand kommune. Inga og Lars Tjøstheim ble gift i 1811, og deres førstefødte kom i 1812. Hun fikk navnet Gunnhild, og ble senere gift med Jon Pedersen på Nærland bruk A1 på Finnøy. Denne garden har siden vært i slekta, og drives fra 1990 av Jon Nærland.
Ole var barn nummer to i søskenflokken på Tjøstheim. Han ble født 24. oktober 1814 og døpt i Strand kirke 6. november samme år. Han kommer vi tilbake til. Nummer tre kom i 1817 og fikk navnet Endre, etter morfar på Fjelde. Selv om Ole var odelsgutt, var det Endre som overtok heimegarden. Han ble gift med Kristine Jensdatter fra Øvre Bjørheim. Endre og Kristine fikk ingen barn. Endre deltok aktivt i styre og stell i kommunen. Kona Kristine ble kjent for sin høye alder. Hun var klar i tanken til sin dødsdag, 104 år gammel. I minneordet i Aftenbladet står det at den dagen hun døde, hadde bestyrerinnen på sykeheimen sagt til henne at hun snart ville flytte. Da siterte Kristine salmeverset: «Ta mig i din himmel ind, søde Jesu min.» Så kom det stille fra Kristine, «takk og lov», før hun sovnet inn.
Endre var tvilling med Anna, som ble gift med Trond Larsen Røisland fra Kvinesdal. Ei datter til Anna, ble fosterdatter hos Endre og Kristine, og ble senere gift med kirkesanger i Strand, Rasmus Høie. Etter Anna og Endre, kom Ragnhild i 1820, Taletta i 1824, Lars i 1825 og Inger i 1828.
Første periode i Lyngdal
Ole leste for presten vinteren 1829-30, og ble konfirmert høsten 1830. Det er stor sannsynlighet for at det var da han ble kjent med Finnøy-presten Gabriel Kielland. Som nevnt i innledningen, ble Ole frelst i 1836, men det er sannsynlig at han før den tid har vanket i haugianer/brødrevenn miljøet i Strand. Kona til presten Gabriel Kielland, het Gustava, og har skrevet en selvbiografi. I denne nevner hun at Gabriel hadde mange gode venner i Strand:
«I den tiden vi bodde på Finnøy var presten i nabolaget Strand flere ganger på Stortinget. Gabriel var da flere ganger på Strand, holdt gudstjenester og utførte andre kirkelige forretninger. På den måten blev han godt kjent og yndet, og fikk atskillige kristne venner der.» Året etter at Ole ble frelst, flyttet Gustava og Gabriel Kielland til sitt nye prestekall i Lyngdal. Ole må ha savnet sin åndelige hyrde, for den 13. mars 1838 satte han seg ned heime på Tjøstheim og skrev et brev til Gabriel i Lyngdal. Her skrev han blant annet:
«Efterdi han (Herren) har skjenket mig som frugten af det Budskab i forkyndte for os I en inderlig kjærlighed til eder.» Han nevner videre at det kun var to år siden han ble en kristen: «Men den tid som det har været mit Ønske at høre Ham til som har kjøbt mig Den tid er en liden desverre den er kun 2 Aar.» Hensikten med å skrive brevet, var å høre med Kielland om det var mulig å få jobb som dreng på prestegarden i Lyngdal. Og Ole fikk jobb. Gustava og Gabriel var kjent for å hjelpe landsens ungdommer.
Ole kom til Lyngdal i en hektisk periode i Kiellandfamiliens liv. Gustava ble kjent som kvinneforeningenes mor, og forfatter av den kjente julesangen «O, jul med din glede og barnlige lyst». Gabriel var en sentral leder både for brødrevenner og andre misjonsvenner. På prestegarden i Lyngdal var det stadig kjente og ukjente gjester. Blant annet var far og sønn Fredrik Tobias og Hans Christian Knudsen faste gjester når de var i nærheten. De var sentrale personer i arbeidet med å stifte Det norske misjonsselskap. Så det var et pulserende misjonsmiljø Ole Tjøstheim kom til.
Til Lyngdal for godt
Etter 5-6 år i Lyngdal, flyttet Ole heim igjen til Strand og Tjøstheim. Hva årsaken til det var, vites ikke, men et brev fra Ole til prestgarden i Lyngdal datert august 1844, viser at han lengtet tilbake til Sørlandet. I brevet som Odd Tungland har funnet i Kiellands arkiv, skrev Ole blant annet:
«Det er som jeg ikke kunne glemme Præstegaarden i Lyngdal, jeg visst hvær dag er der med Tankerne… det er virkelig saa jeg haver ikke Guds Ord saa tydeligt forklaret i Aar som i de 6 Aar før dette, der er stor forskil, ja det er underligt.» Vi forstår at Ole savnet den frigjørende og friske forkynnelsen til Gabriel Kielland og at han derfor lengte tilbake til Lyngdal.
På Tjøstheim var det på dette tidspunkt broren Endre og kona Kristine som var brukere, mens Ole sine foreldre satt i folge. Det gjorde nok også sitt til at forholdene heime ikke var som han hadde sett for seg. Han fortsatte derfor i sitt brev til Gabriel Kielland, fader Kielland som han kaller presten: «jeg vilde ønske at jeg havde mig en liden Bopel i Nærheden af dere hvis jeg skal være nogen Aar på jorden. Det er ikke videre gilt at være altid blant Fremmede.» Han kjente seg altså mere heime i Lyngdal enn på Tjøstheim, og klager sin nød til fader Kielland: «Jeg synes riktig det er noget vanskeligt for mig i disse tider.» Han nevner også i brevet at han for tiden var læregutt innen tømmerarbeid og husbygging, og var sammen med en fagmann på ulike oppdrag i Ryfylke.
Kielland svarte sin gamle dreng nokså kjapt, og Ole sendte sitt svar i oktober 1844. Her skrev han blant annet at han kjente behov for en egen heim for «jeg som synes saa Leit at gaa fra den ene til den andre og elles ikke have noe visst opholdsted.» Odd Tungland refererer videre fra dette brevet: «Ole har planane klare og luftar dei for Kielland. Han kan halde fram å arbeide i heimbygda for den same mannen ein sommar til. Seinare på sommaren kunne han tenke seg å flytte til Lyngdal. Men han er open for å kome til Lyngdal til våren om Kielland måtte ynskje det.
Han går også inn i «forhandlingar» om løn. Han foreslår at han skulle arbeide halve tida for kost og losji i prestegarden, og så ville han elles arbeide for seg sjølv. Men han er ikkje redd for at dei ikkje skal bli samde om den saken. Og målet for det heile er å kunne få seg sitt eige hus til slutt. Han reknar med at det han har lært av tømmermanns- og snikkararbeid kan kome vel med både for seg sjølv og andre. Men han har ikkje så store tankar om seg sjølv i det faget. Derimot ser han fram til å få seg jord, og han prøver å snappe opp lærdom om jordbruk der han ferdast.»
Antakelig kom Ole Strand, som han etter hvert skrev seg, tilbake til Lyngdal sommeren 1845 og hadde ulike jobber der. Ikke lenge etter at han kom til Sørlandet igjen, satte Gabriel Kielland i gang med å bygge ny og stor kirke i Lyngdal. Det er sannsynlig at Ole var med på det byggeprosjektet. I 1854 døde imidlertid Gabriel Kielland, og ny prest kom på plass året etter. Dermed var ikke prestegarden i Lyngdal den samme for ungkaren fra Ryfylke. Han begynte derfor å se seg om etter en egen gard, og fikk kjøpt et bruk på Åmland i Vanse i 1857.
Gift med odelsjente fra Lyngdal
Da Ole Strand ble selveiende bonde på Vanse, var han blitt 43 år gammel og fremdeles ungkar. Men etter fem år på Vanse, var den da 48 år gamle Ole endelig klar for bryllup. Han hadde funnet seg ei jente fra Lyngdal, som han da ble gift med. Hun var 22 år yngre enn Ole, og het Lisabet Tobiasdatter Berge fra garden Øvre Berge. Lisabet og Ole Strand ble boende på Vanse fram til 1869, og fikk sønnen Lars Tobias i 1866.
I 1869 solgte de på Vanse og kjøpte hennes heimegard, Øvre Berge, av bror til Lisbet. I 1873 fikk de enda en sønn, og navnet de gav han, viser hvor høyt Ole satte det gamle presteparet. Sønnen fikk navnet Gabriel Gustavus. Under folketellingen i 1875, hadde familien på Øvre Berge 5 kyr og 4 sauer. De sådde 3,25 tønner korn og 4,5 tønner poteter. Ole drev Øvre Berge fram til 1888. Da overlot han garden til de to sønnene. Lars Tobias fikk egen familie, mens Gabriel Gustavus forble ugift. I 1898 ble garden formelt delt mellom de to brødrene, men da Gabriel Gustavus døde i 1916, ble hans del slått sammen med brorens.
Ole Strand ble 77 år
gammel, og døde i 1891. Det samme året døde også Ole sin bror Endre, heime på
Tjøstheim. Det aller meste av Ole sin gard, er i dag oppslukt av utbygging i
Alleen sentrum i Lyngdal.
Kilder
Gustava Kielland:
Erindringer fra mitt liv (1882)
Harald Bjørkvik: Gardane
på søre delen av Finnøy (1993)
Helge Alvin Rosfjord:
Mitt liv med Gustava. Biografi om Gabriel K. Kielland (2023)
Jan Alsvik: Folk i Strand
(1995)
Oddleif Lian: Lyngdal 2
(1984)
Odd Tungland: Ole Larsen
Strand (1814-1891) Artikkel i Lyngdal historielag sitt årsskrift Lyngdalsboka 1999
Aftenbladet.no
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket
(nb.no)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar