Jonas Birkrem fikk en lang arbeidsdag i Guds rike. Det var imidlertid ikke heimbygda hans som skulle bli hans virkeområde, men en by lenger sør i landet.
Bjerkreim-kongens barnebarn
En av de mest kjente Bjerkreimbuer fra gammel tid var Trond Eriksen Lauperak. Trond var bonde i den lille bygda Lauperak på sørsiden av Ørsdalsvatnet. Det går mange historier om denne markerte bondelederen, som ofte var i konflikt både med prest og med lensmann. En gang futen kom for å kreve inn skatt, svarte Trond myndig: «Fredrik æ konge i Danmark, men æg æ konge i Bjerkrei!»
Trond og kona Berte fikk tolv barn. Hvorav åtte vokste opp. Barna ble gift til ulike garder i Bjerkreim og nabobygda Helleland. Flere av barna ble etter hvert kjente driftehandlere. De driftet store flokker kyr fra Bjerkreim og Helleland til Kristiansand og andre sørlandsbyer, i hovedsak for slakt. Mye tyder på at han ikke alltid var god mot kona og barna sine. Da Berte og Trond var blitt gamle, flytte Berte til Egersund for en periode.
Oppvokst i Bjerkreim
Berte og Tronds eneste datter, Ingeborg, var nummer to i søskenflokken. Hun ble født i 1751 og ble gift med Peder Nilssen Bjerkreim i 1768. Peder var søskenbarn til Ingeborgs mor, og han ble født i 1748. Han var altså 20 år eldre enn kona. Ingeborg og Peder var leilendinger på garden Bjerkreim bruk 1. De overtok bygslingen av garden etter hans mor i 1771. Ingeborg og Peder fikk sju barn i perioden 1769-1782. Ekteskapet deres var ikke lykkelig, og de ble skilt en gang før 1801.
Av Peder og Ingeborgs sju barn, vokste seks opp. Tre av sønnene flyttet til Kristiansand, en til Bergen, mens de to døtrene ble gift til Helleland. Hvor Peder ble av etter skilsmissen, har jeg ikke funnet ut. Han døde ikke i Bjerkreim, og var død før 1804. Ingeborg fikk bo hos en bror på Helleland etter at hun ble skilt. Her bodde hun sammen med ei datter og hun arbeidet som skredder. Hun levde til 1824, og døde i Kristiansand. Her hadde hun bodd sine siste år hos de tre sønnene sin der.
Driftekaren ble frelst
Det yngste barnet til Ingeborg og Peder het Jonas. Han ble døpt i Helleland kirke 8. juli 1782. Jonas og en bror var i tidlig ungdom gjetere på garden til morbror Erik og bestefar Trond på Lauperak. De var også sammen med de to morbrødrene Tollef og Gitle, som medhjelpere på flere av deres drifteturer til Kristiansand med kyr.
I 1801 var vekkelsen ved Hans Nielsen Hauge allerede blitt en landsvekkelse. På sine mange vandringer, var Hauge også innom Bjerkreim i 1801. Det var noen vakte kristne i bygda da Hauge kom, men ved hans besøk ble mange frelst. En av dem som ble frelst ved Hauges forkynnelse, var ungdommen Jonas Birkrem. Han var da blitt 19 år gammel.
Jonas ble boende i Bjerkreim ei kort tid etter omvendelsen, men flyttet nokså snart til Stavanger. Her gikk han i hattemakerlære. I Stavanger hadde han nær og god kontakt med det haugianske miljøet i bygda. Etter ferdig utdannelse, flyttet han og to av hans brødre til Kristiansand.
Fem søskenbarn fra Bjerkreim
Vekkelsen ved Hauge nådde mange av Trond Lauperak sine etterkommere. Minst fem av hans barnebarn ble ledende haugianere eller såkalte «sterkt troende». Det var Tronds eldste sønn Erik som overtok garden på Lauperak. Erik hadde sju barn fra to ekteskap. Erik og familien ble frelst gjennom haugevekkelsen og to av hans sønner, Claus og Lars ble ledende haugianer i Bjerkreim. De fem søskenbarna var:
Lars Lauperak f.1779. Han ble frelst før Hauges besøk i 1801. Lars var med den kjente haugianeren i Stavanger John Haugvaldstad på preiketurer. Disse to var redskap da en kjent haugianerpredikant fra Heskestad, Svend Dybing, ble frelst i 1800. Lars og Claus hadde samlinger om Guds ord i heimehuset til Jonas Birkrem etter gudstjenestene. Jonas sin mor, Ingeborg, hadde da solgt huset til Guri Olsdatter Bjerkreim og hennes mann. Lars ble gift med ei kone fra Voss. Det er ikke usannsynlig at Hauge hadde en finger med i denne koblingen.
Claus Lauperak f.1779. Han ble gift da han var 41 år, og hadde ikke egne barn. Han overtok garden på Lauperak etter faren.
Nils Birkrem f.1774. Han var sønn til Trond Lauperaks datter Ingeborg Trondsdatter.
Jonas Birkrem 1782. Han var bror til Nils, og begge var ledende haugianere i Kristiansand. Brødrene Nils og Jonas var nære venner av Hans Nielsen Hauge. Vi kommer tilbake til mer om Jonas.
Willas Tollefsen f.1794. Han var sønn til Trond Lauperak sin sønn Tollef, og altså søskenbarn til Claus, Lars, Jonas og Nils. Willas ble tidlig med i haugianerflokken, men kom senere i kontakt med en særpreget predikant fra Bjerkreim, Knud Spødervold. Willas og Knud ble nære medarbeidere og også motstandere av haugianerne. Denne gruppe ble kalt for «de sterktroende». Spødervold hadde mange spesielle læresynspunkt. Disse fulgte ikke Willas. Han var evangelisk i sin forkynnelse. Willas var flere ganger utenom Bjerkreim for å forkynne Guds ord, bl.a. var han noen turer i Eiken i Vest Agder. Min tipp tippoldefar Tønnes Tollefsen Bjerkreim var bror til Willas. Det betyr at alle disse haugianerne er i mi slekt.
Kristenleder i Kristiansand
Jonas Birkrem kom til Kristiansand i 1804 etter råd fra Hans Nielsen Hauge. Han hadde vært mange ganger i denne byen som driftekar, og hadde antakelig flere gode kontakter der før han flyttet. I Kristiansand startet han som hattemakermester, men gikk senere over til bondehandel og manufakturforretning. Han eide en stor eiendom i enden av Markens gate i kvadraturen i Kristiansand. På eiendommen sto Kristiansands største to-etasjes hus.
I 1806 ble han gift med Inger Olsen fra Gjerpen ved Skien. Hun var like gammel som Jonas (f.05.10.1782) og var haugianer som ham. Inger og Jonas fikk 12 barn. Barna fikk en streng oppdragelse. De fikk bl.a. ikke gå ut om søndagene, annet enn til kirken. Søndagene brukte familien til å samle haugevennen til oppbyggelse i heimen. Som oftest leste Jonas fra en huspostille, og fortsatte med å «formane og oppmuntre til å søke Jesus og følge ham på den trange vei som fører til livet.»
Sønnen Peder (f.1809) drev forretning i Hamburg, men han døde som ung. Ingeborg (1812-1890) ble gift med en toller Grøndal i Arendal. Ole (1813-1816). Karen (1816-1816). Sønnen Ole (1817-1890), emigrerte til Amerika. Her ble han svært velstående, men mistet alt i den store bybrannen i Chicago. Datteren Karen Kristine (1817-1852) var tvilling med Ole. Hun ble gift med Carl Aarestad, som var assistent ved Norges Bank sin avdeling i Kristiansand. Da Karen Kristine døde, giftet Carl seg på nytt med Karen Kristines søster Aldine Elisabeth (1825-1905). Birthe Gurine ble født i 1819 og døde i 1844, kun 25 år gammel. Hans (1821-1872) tok teologisk utdannelse, og ble lærer ved Borgerskolen i Kristiansand. Inger Johanne ble født i 1823 og døde i 1841. Tønnes Martin (f.1827) ønsket å bli misjonær, men helsa sviktet. Han fikk tuberkulose, og ble senere sinnssyk.
Jonas Birkrem hadde nær kontakt med Hans Nielsen Hauge helt fram til Hauges død i 1824. Ingolf Kvamen har samlet flere brev fra Hauge til hans venner rundt om i landet. I hele 15 av disse brevene er Jonas nevnt. Han var mye brukt som forkynner. Søndager og onsdager talte han i Norems sal i Kristiansand. Han reiste også mye til bygdene rundt byen og hadde flere turer til Setesdal, til Vestlandet og Østlandet. Jonas var også med å stifte det første foreningen for Det Norske Misjonsselskap i Kristiansand.
I tillegg å forkynne Guds ord, gikk han mye på sykebesøk og hjalp mange fattige i byen. Denne omsorgen for andre tok imidlertid knekken på hans økonomi. Forretningene hans gikk over styr. Han hadde gitt kreditt til for mange. Til slutt hadde han utestående krav på flere tusen spesidaler. Han gikk konkurs og måtte selge eiendommene sine med «horribelt tap». Etter konkursen flyttet Jonas og kona til ei datter og hennes familie, og de bodde der fra 1841 til de døde.
Kirkehistoriker Heggtveit gir Jonas og kona følgende karakteristikker. Inger var begavet og dyktig. Hun beholdt nesten usvekket sine åndsevner fram til hun døde to uker før påske i 1861. Hun var høy av vekst, velbygget og vakker. Det sorte glitrende håret hennes tapte aldri sin naturlige farge. Øynene var blå og ansiktet fint furet. Hun utstrålte vennlighet og tiltalenhet, samtidig som hun var alvorlig. Hun var streng, men også kjærlig. Inger var en som man lett fikk stor tillit til.
Jonas
var middels høy og litt sped av bygning. Han hadde mørkebrunt hår som ungdom,
men ble senere helt snøhvit i håret. Han var livlig og kvikk, med vakre
uttrykksfulle blå øyne. Over hans furede ansikt hvilte en fred og glede og han
hadde et vennlig og elskelig uttrykk. På slutten av livet ble han sterkt
svekket, og måtte de to siste årene av han levde, pleies som et barn. Han døde
like før jul i 1871, etter å ha vær enkemann i ti år.
Kilder
Fr.
Grønvold: Slægts-krøniker (1925)
H.B.
Heggtveit: Den norske Kirke i den nittende Aarhundre (1912-20)
Ingolf
Kvamen: Brev frå H. N. Hauge I-IV (1971-76)
Johan
Veka: Glytt frå kristenlivet i Rogaland (1952)
Lisabet
Risa: Bjerkreimboka I (1998)
O.
Jensen Oftenæs: Kristiansands Indremisjon 100 år (1959)
Sem
Austrumdal: Bjerkreim (1932)
Nb.no
Digitalarkivet.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar