onsdag 4. august 2021

Steinar Hunnestad – en høvding i Guds rike

Steinar Hunnestad på tur i Børgefjell nasjonalpark

Namdalingen Steinar Hunnestad var i mange år en profilert leder i Misjonssambandet. Han var både forkynner, forfatter og åndelig strateg.

26. november 1922 var det dåpsgudstjeneste i Garstad kirke i Vikna kommune. Vikna er nå en del av Nærøysund kommune, men var en egen kommune fram til 2020. Vikna består av nesten 6000 holmer og skjær, og ligger nordvest i Trøndelag, ut mot havet. Kommunen hadde 4400 innbyggere, med Rørvik som kommunesenter. I vest ligger Norskehavet og Follafjorden i sør. Mange av deltakerne på gudstjenesten denne november-søndagen, kom fra den lille bygda Hunnestad på Ytter-Vikna. Det var nemlig en familie derfra, som bar sin tredje sønn til dåp denne dagen. Gutten ble født allerede 13. april, og var altså sju måneder da han ble døpt.

Oppvekst på Vikna og Bud

Hunnestad bruk 1. (foto Borgan)

Da presten spurte hva barnet het, fikk han Steinar til svar. I kirkeboken ble også Sunde ført som mellomnavn, etter mor til gutten. Faddere var tre av farens søsken og ei svigerinne. Faren het Berner Hunnestad og vokste opp på bruk 1, kalt Ol-Jonso garden. Denne garden hadde vært i slektas eie siden 1791. Før det hadde slekta vært leilendinger på garden. Berner var gift med Beret Sunde fra Bud i Romsdal. Berner og Beret møttes i Kristiansund, hvor de begge gikk på handelsskole. Etter endt utdanning, startet Berner en silde-forretning i Kristiansund, mens Beret arbeidet i bedriften til en onkel. De stiftet heim i Kristiansund, og her ble deres to første barna født, Bjarne (f.1918) og Olav (f.1920).

I 1918 gikk Berners forretning konkurs, noe som førte til at familien flyttet til Hunnestad i 1920. Her ble altså Steinar født i 1922. To gutter til ble født på Hunnestad, men de døde begge to, like etter fødselen. Familien til Berner og Beret bodde i en loftsleilighet heime på Hunnestad fram til 1927. Da flyttet de til Berets heimplass Sunde, og bodde der i to år. I 1928 fikk de kjøpt garden Berg bruk 1, som lå på naboøya til Hunnestad, i sør. De flyttet dit i 1929 og betalte kr.5000,- for garden. Berg var en av de eldste gardene i Ytre Namdal og var på mer enn 2000 mål. De satte nokså snart i gang med å bygge nytt våningshus. I tillegg til garden, drev Berner også med fraktefart og fiske, noe som førte til at han var mye borte fra heimen.

Berg bruk 1 (foto Borgan)

Da Steinar var tre år gammel, ble mor hans alvorlig syk. Hun ble fraktet bort på ei sykebåre som var plassert på en hesteslede. Ei tante kom og hentet han for at han kunne få ta avskjed med mor, men det ble ikke tid til det likevel. Steinar ble stiv av skrekk og gjemte seg under det gamle stabburet på tunet. Her fant tanten ham kald og trassig. Mor hans ble fraktet til Namsos sykehus med en motorbåt i snøstorm, men de kom vel fram. Mor Beret ble frisk igjen som ved et Guds under, etter flere måneder på sykehuset.

Steinar ble tidlig glad i å skrive. Han hadde en engasjert lærervikar i grunnskolen, som gav elevene flere stiloppgaver. Læren så at Steinar hadde spesielle evner og oppmuntret han til å fortsette å skrive. Skrivingen skulle senere bli en del av Steinar sin livsoppgave og hobby. Vikna ligger som nevnt ut mot havet, og fiske var både en hovednæring og binæring for mange av innbyggerne i kommunen. Steinar lærte tidlig å bli glad i sjøen, og fiske ble en hobby han drev med gjennom hele livet. Han likte også å seile og å gå i fjellet. På fjellturene hadde han ofte børsa med, for jakt var også en av hans hobbyer. I seks somrer hadde Steinar arbeid som gjeter og han hjalp også til med melking av kyrne.

Steinar vokste opp i en kristen heim. Det var ikke faste møter i området, men hver søndag som det var gudstjeneste, møtte alle i familien som hadde anledning. Foreldrene abonnerte på ikke mindre enn fem blader: Kineseren, Sambåndet, Evangelisten, Venstrebladet Nidaros og lokalavisa. Under Steinars oppvekst var det to vekkelser som gikk over Vikna. Ved den ene vekkelsen, var Fellesmisjonens Adolf Holter taler, mens det var predikant i Kinamisjonen, Alarik Lokna fra Karmøy, som var taler ved den andre vekkelsen. Denne siste var i 1935 og 30 nye bekjente sin tro etter den vekkelsen. Begge talerne bodde i heimen til familien Hunnestad.

Steinar Hunnestad 25 år (fot Utsyn)

Da Steinar var 16 år, ville han ta et år på skoleskip, for å bli sjømann. Mor hans ville heller at han skulle gå på Rødde ungdomsskole, men hun nektet ham ikke å søke på skoleskipet. Han kom ikke inn på skoleskipet, og samtidig fikk han et personlig brev fra rektor på Rødde, Ola Tulluan, som tilbød han plass der. Det var nok mor som hadde en finger med i spillet med det brevet. Steinar tok imot plassen, og fikk et rikt år på Rødde. Også på Rødde merket man Steinar sin gave til å skrive. Rektor Tulluan leste høyt for klassen, fra flere av Steinar sine stiler. Etter at Steinar var blitt frelst i etterkant av dette skoleåret, oppmuntret Tulluan ham til å skrive innlegg i lokalaviser og i Utsyn.

Det ble glede i heimen da det ble kjent at Steinar var blitt frelst. Han ble straks utfordret til å vitne om sin frelser i kvinneforeningen for Hunnestad og Berg, som mor hans gikk i. Steinar hadde et nært og fortrolig forhold til mora, og hun oppmuntret han til å reise på kristne sommerskoler og leirer for ungdom. Den første sommerskolen han var med på, var på Kolvereid, og han syklet de sju milene fram og tilbake. Etter omvendelsen våknet en trang hos Steinar til å lese, og han fant fram bøker fra foreldrenes bokhylle. Det var skrifter av Hope, Handeland og Spurgeon. Det var også mor hans som oppfordret han til å søke på bibelskolen på Fjellhaug i Oslo.

Kall til forkynner

Høsten 1941 var Steinar Hunnestad klar for den lange reisen til Oslo. Han hadde fulgt mors råd, og søkt på Fjellhaug bibelskole. Fjellhaug var ikke ukjent i Namdalen. Skolen var stiftet av Johannes Brandtzæg, som var oppvokst på Abelvær, 5-6 mil sørøst for Ytre Vikna. Allerede etter et halvår på Fjellhaug, gjorde Steinar alvor av oppfordringen fra rektor Tulluan på Rødde, og skrev artikler til Utsyn. Den første fra hans hånd, var en hilsen på vegne av elevene på bibelskolen. Den kom i Utsyn 29. mars 1942, og Steinar hadde enda ikke fylt 20 år. Mot slutten av bibelskoleåret, fikk han inn sin første andakt i Utsyn, som sto på trykk 26. juli 1942. Det skulle bli mange andakter og artikler fra Hunnestad sin hånd etter dette.

Under bibelskoleåret hadde nok Hunnestad avlagt flere vitnesbyrd, for han ble oppmuntret til å fortsette på Fjellhaug to år til. Denne gang på en toårig forkynnerlinje. Samtidig med undervisningen på Fjellhaug, var han også engasjert av hovedstyret som forkynner, først og fremst blant ungdom. Allerede i pinsehelga 1942 var han taler på et pinsemøte for ungdom på Lauvsnes i Namdal, sammen med blant andre Arthur Kråkenes, Johannes Daasvand og Anders Hoaas. Som seg hør og bør kom det referat fra pinsemøtet i Utsyn, forfattet av Hunnestad.

Steinar Hunnestad (foto Lunde forlag)

Etter endt forkynnerkurs, fikk Hunnestad kall til å bli månedsarbeider for hovedstyret i NLM. Det vil si at han reiste som forkynner og ungdomsarbeider om vinteren, og hadde annet arbeid om sommeren. Sommerarbeidet var i hovedsak gardsarbeid heime på Berg. Selv om han hadde annet arbeid om sommeren, ble han likevel engasjert som forkynner i helgene. Disse møtene var i hovedsak i Namdal, men avstandene der er store. Framkomstmiddelet var for det meste sykkel, og enkelte helger kunne han sykle opp mot 20 mil for å tale på et stevne. Foreldrene så at dette ble vel tøft for ungdommen, og de kjøpte derfor en moped til ham. Foreldrene sponset ikke bare mopeden, men også bensin og reisekost. De gav også Steinar penger til å kjøpe flere oppbyggelige bøker.

Steinar Hunnestad og klassekameratene på forkynnerlinja på
Fjellhaug 1942-44. (foto Utsyn)

Det var Sverre Lindaas som var kretssekretær i Namdal da Hunnestad begynte å reise som forkynner. Han sluttet i 1945 og Arthur Kråkenes overtok som sekretær. Kråkenes var selv bare 29 år gammel, og veldig opptatt av å rekruttere nye nådegaver. Han hadde vært forkynner i Namdal siden 1939, og kjente nok Hunnestad fra forkynnerbesøk i Vikna. Han fikk Steinar med i Ungdomsnemnda i kretsen, og i 1948 ble Steinar ansatt som Ungdomssekretær i Namdal krets.

Jensine Hunnestad (foto Inger Marie Hunnestad)

På sine turer som ungdomsarbeider, fikk Hunnestad etter hvert et godt øye til ei søt jente fra Namsskogan. Jensine Støvik ble født 15. september 1928 og var altså seks år yngre enn Steinar. Hun vokste opp på en gard i Namsskogan. Hun ble frelst som 16-åring i 1944, i en vekkelse ved Asbjørn Rannestad. Deretter tok hun ett år ved Hurdal Verk Ungdomsskole, med påfølgende to år på Hurdal Verk realskole. Skoleåret 1948/49 tok hun kurs i barnepleie og småbarnsstell og et semester på Namdal husmorskole. Jensine og Steinar ble forlovet i september 1948.

Helgeland Arbeiderblad 16.03.1949

Lørdag 19. mars 1949 var det stor fest i Namsskogan. Da var det nemlig tillyst dobbelbryllup. Emissær Steinar Hunnestad og Jensine Støvik var det ene brudeparet. Det andre var Jensines søster Margrete Støvik, som skulle gifte seg med en trivelig kar fra Mosjøen, Lasse Mikalsen. Jensine og Steinar bosatte seg på Klinga ved Namsos etter bryllupet, men det var ikke lenge de nygifte skulle bli boende i Namdalen. I avisen Nordtrønderen og Namdalen 26. august annonserte Steinar til salgs en 200 cm motorsykkel «med regntøy, briller, huve, hansker og nyrebelter». Han hadde da fått et kall fra misjonen, om å overta som kretssekretær i Troms krets etter Karl Byberg. Jensine og Steinar var enige om å svare ja til kallet, og 11. oktober 1949 var de på plass i nord.

Kretssekretær i Troms krets av NLM

Hvordan Jensine og Steinar kom seg nordover til Senja, er ikke klart. Mye tyder på at de tok Hurtigruta fra Rørvik til Finnsnes, og derfra med båt over sundet til Senja. I 1947 hadde misjonen kjøpt et lite småbruk på Senja, med tanke på leirvirksomhet. Eiendommen het Skoghus og ble kjøpt for kr.18.000. Skoghus var på ca. 20 mål dyrket mark og en god del utmark. Det fulgte med et stort våningshus og et fjøs.

Fra Utsyn nr.33 1949

Det var på denne eiendommen familien Hunnestad bosatte seg. Skoghus ble dermed både leirsted, kretskontor og kretssekretærbolig. Her ble de boende fram til 1955, da de kjøpte egen bolig på Finnsnes. Kretskontoret fulgte da med til Finnsnes, siden det var heimekontor. Året etter at de flyttet til Skoghus, ble stedet formelt innviet med en stor fest 3. september 1950. Det vare plass til 200 inne i møtesalen, mens det var like mange som satt ute og hørte via høytalere. Gamlesekretær Karl Byberg og misjonær Malena Opstad var talere.

En kretssekretær har mange oppgaver. Han skal legge reiserute for kretsens og hovedstyrets forkynnere. Da Hunnestad kom til kretsen var det seks forkynnere i større og mindre stillinger. Disse hadde til sammen 491 møter i 1951. I tillegg kom de møtene som Hunnestad hadde selv, til sammen 157 møter. Kretssekretæren var ellers sekretær for kretsstyret og skulle være pådriver for og åndelig leder av misjonsarbeidet i kretsen. Han var også medlem av Ungdomsnenda. Hunnestad hadde mye energi og en enorm arbeidskapasitet. I 1954 fremmet Hunnestad tanken om at misjonen burde starte en handelsskole på Finnsnes eller på Liland i Ofoten. Tanken trengte tid for å modnes, men ble etter hvert til virkelighet. Nordborg Handelsskole på Finnsnes, startet opp med sine første 33 elever 7. januar 1960.

Det ble nok mye heimealenetid på Jensine. Steinar var mye på farten. Troms krets besto av Finnmark, Troms og litt av Nordland fylker. Fra Vardø og Kirkenes i nordøst til Harstad og Tjeldøya i sør. Omtrent 120 mil fra ende til annen. Selv om det meste av møtevirksomheten var i Midt-Troms, ble det nok også noen lange turer til kretsens ytterkanter på Steinar. Familien økte til fire i perioden i nord, med en gutt i 1950 og ei jente i 1955. Senere kom også to gutter til, i 1960 og 1963.

Steinar Hunnestad på talerstolen (foto Dagen 07.04.1982)

Steinar Hunnestad sine nådegaver og arbeidskapasitet ble nok lagt merke til på hovedkontoret i Oslo. Der hadde generalsekretær Tormod Vågen en finger med i det meste som skjedde. Nå var det blitt litt for mye for han, og han trengte noe avløsning. Det ble derfor bestemt at det skulle opprettes to nye lederstillinger, som sorterte rett under generalen. Gabriel Eikli ble ansatt som misjonssekretær, og dermed leder for ytremisjonsarbeidet til NLM. I tillegg ble det opprettet en stilling som ble kalt hjelpesekretær, senere ble tittelen endret til heimesekretær. Til denne stillingen ble Steinar Hunnestad kalt, og han og Jensine svart ja også denne gang.  Skiftet av stilling skjedde 1. oktober 1956, og 23. september var det stor avskjedsfest for familien Hunnestad på Heimly på Finnsnes. Steinar Hunnestad avsluttet dermed en periode på sju år som leder av Troms krets NLM.

30 år som heimesekretær

Familien flyttet nå til Oslo og ble boende der til 1973 da de flyttet for godt til Ski. Steinar var 34 år da han begynte i stillingen ved hovedkontoret. Han var full av energi og hadde et arbeidstempo som kunne ta pusten av mange. Det sies at han til og med brukte tiden mens han kjørte bil, til å diktere brev, andakter og kapitler til bøkene sine. Som heimesekretær ble han involvert i det meste som skjedde fra misjonens side i Norge. Han møtte i hovedstyret, og ble også oppnevnt i mange andre tillitsverv. Han hadde personalansvar for alle forkynnerne som reiste for hovedstyret, og la reiserutene for dem. Lista ville bli veldig lang, om vi skulle nevne alt han var involvert i.

Fra oppstarten av Norea Radio. F.v. Steinar Hunnestad, Birger Breivik
og Arne Ljønes. (foto: Borgestrand)

Ett par år før Hunnestad kom til Oslo, var tanken om en egen radiokanal kommet på bordet ved misjonens hovedkontor. Det ble besluttet å starte opp med Norea Radio samme året Hunnestad kom, og han ble den første lederen, i en midlertidig stilling mens de jaktet på en permanent daglig leder. Steinar var selv aktiv både som andaktsholder og programskaper. Det fortsatte han med, også lenge etter at han hadde overlatt ledelsen til Marton Leine og senere til Åge Nevland.

I 1956 holdt Hunnestad noen kåserier i NRK. Disse kalte han Gullfisk i småtrål. Han var tidligere blitt opp muntret til å skrive ned noen fisker-historier, og nå ble disse til kåserier i stedet. Disse kåseriene gjorde navnet hans kjent i NRK og han ble flere ganger brukt både som andaktsholder ved morgenandaktene og som taler på søndagssamlinger. Som en del av stillingen hans, inngikk det også å være leder av NLMs film og lysbildearbeid. Dette ansvaret hadde han fram til 1973. Da NLM begynte å gi ut et eget blad for ungdom, Ungdom og Tiden, var Hunnestad en aktiv medspiller i kulissene.

Et lite utvalg av Steinar Hunnestads bøker

Mellom alt dette ble han også en flittig forfatter. Den første boka hans kom ut i 1960, og het Ørnerovet. Den er en fortelling fra Leka i Namdal, og handler om ei lita jente som uten at noen så det, ble tatt av ei havørn og ført opp i fjellet. Jenta overlevde, men historien om hvordan hun havnet i fjellet har skapt mye debatt. Etter dette kom bøkene tett. Det var fortellinger fra havet, og fra vekkelser, oppbyggelsesbøker og reiseskildringer. Han var flere turer på besøk på misjonsfeltene Tanzania og Etiopia og en lengre tur i Amerika hvor han reiste i norske utvandreres fotspor. Etter hver tur kom ei ny bok. Den siste boka fra hans hånd, fasteboka Gledesbud kom ut i 1990. Til sammen ble det minst 23 bøker fra Steinar Hunnestad. I tillegg var han redaktør for en mengde bøker, og deltok selv med artikler i andres bøker.

To gode kollegaer. Steinar Hunnestad og Jon Kvalbein.
(foto Dagen 13.06.1989

I 1948 startet Oscar Handeland et tidsskrift som han kalte Fast Grunn. Dette var et tidsskrift som skulle pløye dypere enn artiklene i Utsyn. Hensikten var blant annet å belyse ulike sider ved norsk og internasjonalt kristenliv og å gi veiledning i åndelige spørsmål. I 1962 ønsket Handeland avløsning, og det var helt naturlig at det var Hunnestad som overtok som redaktør. Han var alene redaktør i noen år, men hanket snart inn Jon Kvalbein som medredaktør. Disse to var sammen om redaktøransvaret fram til 1989 da Hunnestad takket for seg. I tillegg til å være redaktør, skrev han selv flere artikler (minst 70) og mange kommentarer.

Steinar Hunnestad på forkynnerbesøk på Helgeland i 1987.
Hunnestad nr.5 f.h.

Som om ikke dette var nok, hadde han stadig leserinnlegg i Dagen, Vårt Land og andre aviser. Misjonsfolket var glad for åndelig veiledning på bibelens grunn. Men noen ganger syntes nok enkelte at det ble i det meste laget. Dette gjaldt ikke minst en lang debatt som han hadde med Trygve Veggeland. Veggeland var åpen for den karismatiske bevegelse, noe Hunnestad «tok» han for. Det ble mange innlegg fra de to kamphanene. Det sies at Arne Aano, som hadde Hunnestad som sjef og Veggeland som nabo og misjonsvenn på sitt heimebedehus, hadde kommet med et hjertesukk til dem begge. De burde kunne gjør opp seg imellom under fire øyne, og ikke avisene, mente han.

Etter at Hunnestad var blitt pensjonist i 1986, brøt det ut en kraftig strid i NLM. Den startet med saken om kvinners stemmerett i generalforsamlingen, men fortsatte med at det ble avdekket ulike bibelsyn når det gjaldt tjenestedeling. Flere teologer i NLM skrev offentlig imot misjonens syn, noe som opprørte den gamle høvdingen. Han skrev et leserinnlegg i Dagen som oset av frustrasjon og oppgitthet. Han hadde som overskrift på innlegget som sto i Dagen 21. august 1990: Hvorfor hakke på Misjonssambandet? Han avsluttet innlegget slik:

«Et av spørsmålene er om Misjonssambandet har fått for mange teologer – med Menighetsfakultetets skriftsyn og kirkesyn. Spør du meg er svaret Ja! Det er sørgelig at jeg selv er medskyldig i at det skjedde. Jeg er klar over at noen av våre teologer har et klarere legmannssyn enn mange i dagens legmannsarbeid. Men jeg for min del trodde for godt om noen, dessverre. Og det angrer jeg på. Jeg trodde i det minste at lojaliteten hadde overbevisningens gode grunn, og holdt i prøvelsen – for misjonskallets skyld. Nå ser det ut til at jeg tok feil i det også.»

Steinar Hunnestad på reise i Øst-Afrika (foto Lunde forlag)
Steinar Hunnestad og Willmore Gundersen (med ryggen til) på 
ungdomsleir i fjellheimen.

Lekmann, misjonsforeningen og vekkelsesforkynnelsen

Det var tre saker Steinar Hunnestad kjempet mest for i sin tid som heimesekretær. Det var for det første lekmannsarbeidets frihet. Dernest misjonsforeningenes frihet og selvstendighet og til slutt vekkelsesforkynnelsens plass i norsk kristenliv. Han hevdet med styrke at forkynnelsen måtte være så klar i form og innhold, at den ikke var til å misforstå. Jeg tar med tre sitat fra ulike intervju med Hunnestad. der han berører disse sakene:

«Hva mener du er viktigst for lekmannsorganisasjonene i dag (1982)? Det viktigste er forkynnelsen av evangeliet, med åndsmakt fra Gud, til vekkelse, misjonsansvar og tjeneste.»

«Han var levende opptatt av lekmannsarbeidet. Han fryktet for at hvis statskirken ville bli ei fri folkekirke, ville ledelsen av bedehusarbeidet bli ensrettet. «Erfaringen fra andre land som har fått frikirker eller frie folkekirker, har vist at lekmannsarbeidet i det lange løp får så vanskelige kår at det ikke opprettholder sin livskraft.»»

Steinar Hunnestad på lekmannsmøte i Stavanger 1978.
F.v. Josef Tungland, Carl Fr. Wisløff, Hunnestad og Randulf Saunes.
(foto Dagen 14.12.1978) 

«Hvis organisasjonene greier å bringe fram en åndskraftig, enkel forkynnelse som frigjør menneskene og skaper frelsesfred og frelsesfryd, har de en stor framtid. Greier de det ikke, vil hele arbeidet falle sammen.»

I tillegg til alt dette, var han også en markert røst i debatten om fosterdrap. Han hadde også et sterkt engasjement for Israel, og skrev flere bøker om dette. Hunnestad hevet også sin røst om politikk, noen sjeldne ganger. Mange var nok overrasket da han i 1982 argumenterte sterkt for at KrF skulle gå inn i regjeringssamarbeid, selv om de ikke fikk endret fosterdrapsloven. Mange av misjonsvennene mente at det ikke var forsvarlig av KrF å være med og administrere en slik ulov. I denne saken var Hunnestad og Jon Kvalbein sterkt uenige, noe som også kom på trykk i den kristne pressen.

Tung avslutning på livet

Et stykke ut på 1980-tallet fikk Steinar Hunnestad konstatert at han hadde Parkinsons sykdom. Denne sykdommen preget han sterkt, og 21. mars 1992 sovnet han stille inn, nesten 70 år gammel. Jensine overlevde han med mer enn 26 år. Hun døde 9. november 2018, 90 år gammel.

Minneord om Steinar Hunnestad (Dagen 23.03.1992

Josef Tungland var en nær medarbeider av Hunnestad. Han karakteriserte Steinar Hunnestad slik: «Forkynnar, stilist og administrator med ekte lekmannssyn som ikkje gjekk av vegen for å ta ein kamp for eigne og lekfolket sine ideal. Hunnestad hadde ei fast hand om heimearbeidet. Ein inspirator og menneskekjennar var han og flink til å skapa kontaktar. Med eit vake auga for nådegavene drog han mange evnerike ungdomar inn i arbeidet.»

 

Den første andakten Steinar Hunnestad hadde i Utsyn. (Utsyn nr. 29. 1942)

 

Kilder

Bjarne Borgan: Viknaboka (1969)

Erik Kjebekk: Misjon i 100 år (1996)

Jacob Straume: Kristenliv i Namdalen (1954)

Johannes Thorvaldsen: Kristenliv i Østfold og Akershus (1965)

Josef Tungland: Tormod Vågen på kallets veg (1994)

Odd Borgestrand: På bølgelengde med Ordet (1981)

Olav Garvik: Kristelig Folkeparti mellom tro og makt (1983)

Olav Vegge: Glimt fra Troms og Finnmark krets NLM 1891-2010 (2010)

Oscar Handeland m.fl.: I Herrens tjenesten (1966)

Torbjørn Ekroll: Boken til mor. Artikkel av Steinar Hunnestad: Mor - i minnenes glans (1971)

 

Kåre Ekroll: Med lekmanns-arbeid og misjon som hjertesak. Utsyn 10/11 1982

John Arne Moen: Forkynner og forfatter på fast grunn. Dagen 19.02.1988

Jon Kvalbein: Misjonsleder, forkynner og forfatter. Steinar Hunnestad 60 år. Fast Grunn nr.2 1982

Jon Kvalbein: Steinar Hunnestad til minne. Fast Grunn nr.2 1992

Utsyn: diverse artikler

 

Digitalarkivet.no

Nasjonalbiblioteket (nb.no)

 





Ingen kommentarer: