torsdag 1. august 2024

Historien til norsk læstadianisme

Etter årtusenskiftet har enkelte menigheter begynt med egen 
sakramentforvaltning og med egen konfirmasjon. Her er det Rolf
Olsen som leder konfirmasjonen i Elvebakken i Alta.
(foto fra boka)

Boka «Læstadianismens historie i Norge» gir en grundig innføring i denne vekkelsesbevegelsen på Nordkalotten. Boka er vel verd en studie.

Det er tre forskere ved Universitetet i Tromsø som har gitt ut boka. En er professor, en førsteamanuensis og en er pensjonert førsteamanuensis. Alle tre har arbeidet med forskning på læstadianismen i mange år. Forfatterne heter Bengt-Ove Andreassen, Rolf Inge Larsen og Roald E. Kristiansen.

Boka er på hele 500 sider, og tar for seg historien helt fra vekkelsen ved den svenske presten Lars Levi Læstadius på midten av 1800-tallet og fram til i dag. Boka starter med å følge en samlet vekkelsesbevegelse fram til århundreskiftet, da bevegelsen begynte å splittes opp. Så fortsetter den å følge de tre store greinene i Norge, nemlig «De førstefødte», «Altaretningen» og «Lyngenretningen». Disse følges i tre 30-års bolker fra 1930 og fram til vår tid.

Det står stor respekt av det grundige arbeidet forfatterne har lagt ned i dette verket. Boka er lettlest, i alle fall for den som kjenner til litt av historien fra før. Den kan leses fra perm til perm, slik jeg har gjort den siste uka, men den fungerer også godt som oppslagsverk. Jeg vil anta at boka blir et standardverk om norsk læstadianismes historie i årtider framover.

Forsidebilde av boka

Lars Levi Læstadius var prest i Karesuando helt nord i Sverige. Etter mange år som prest, ble han frelst gjennom et vitnesbyrd til ei samejente som var blitt frelst i en vekkelsestradisjon som også Carl Olof Rosenius var preget av. Etter at han ble frelst, brøt vekkelsen ut blant den samiske befolkningen i området.

Til Norge kom vekkelsen ved vitnesbyrd fra flyttsamer fra Sverige som var i Norge på sommerbeite med reinflokkene sine. En annen viktig grunn til at vekkelsen spredte seg også til Norge og Finland, var utsending av predikanter. Disse hadde den første tiden med seg skrevne taler av Læstadius som de leste opp, og så fortsatte de med å vitne om sine egne erfaringer med frelsen og livet med Jesus.

Læstadius var leder av bevegelsen så lenge han levde. Deretter overtok hans kateket Johan Raattamaa som leder. Disse to klarte i hovedsak å holde bevegelsen samlet, men etter Raattamaas død, ble bevegelsen delt i mange ulike grupper. I Norge fikk vekkelsen stor betydning i Finnmark, Nord-Troms, Sør-Troms og i nordre Nordland. Det kom også etter hvert noen menigheter enkelte steder i Sør-Norge, helst av folk nordfra som var på flyttefot.

Skibotn forsamlingshus. Lyngen-læstadianernes
hovedhus i Nord-Troms. (foto fra boka)

Jeg er veldig begeistret og takknemlig for at det nå foreligger en så grundig oversikt over læstadianismens historie i Norge. Et par småting vil jeg likevel sette fingen på. Jeg savner en grundigere drøfting om læstadianismens forhold til haugianismen, rosenianismen og misjonsorganisasjonene. Det er litt om dette i siste bolken fra 1990-2020, men det hadde vært nyttig å sett på dette også fra tidligere perioder.

Boka er lang, og ved lesning fra perm til perm oppleves det til tider litt vel mye repetisjon. For den som bruker boka som oppslagsverk for avgrensede tidsperioder, vil ikke dette merkes i samme grad.

En hendelse som omtales i siste bolken, var jeg selv involvert i som kretssekretær i Troms og Finnmark krets av NLM i 1997-2003. Erling Saltnes var predikant i Lyngenretningen. Han og kona var engasjert i hjelpearbeid til Kola, og hadde fått et klarer syn for misjon enn hva som var vanlig og akseptert innen læstadianismen. Han tok kontakt med oss i NLM for å drøfte muligheten for at han også kunne reise litt for NLM. Etter samtale med Saltnes sammen med kretsformannen, valgte kretsstyret å prøve dette.

Orneshaugen forsamlingshus ved Narvik rommer mellom 1500-2000
personer. Huset tilhører "De førstefødte". (foto fra boka)

I boka skildres litt av reaksjonen dette medførte i hans egen forsamling. Han måtte ta en pause fra forkynnelsen i de læstadianske menighetene inntil forholdet til NLM ble avklart. Dette ble etter hvert så vanskelig for Saltnes, at det ikke ble noe møtevirksomhet for NLM.

Igjen vil jeg si, takk for boka. Den anbefales varmt. Mange i kristen-Norge er ukjent med denne bevegelsen. Gjennom denne boka har du mulighet til å komme litt på innsiden av historien, men også noen små glimt av teologien. Boka er utgitt på forlaget Orkana Akademisk.





Ingen kommentarer: