Hva svarer du på spørsmålet om hvem Jesus er? Apostelen Peter og en norsk biskop er rykende uenig om svaret.
Siste arbeidsuke før ferien, blir for min del avsluttet med en tale over det som er offisiell preiketekst for søndag 30. juni 2024. Det er en flott tekst som starter med at Jesus spør sine disipler om hvem folket de treffer på, sier at Jesus er. Vi forstår av svaret at mange i hans samtid så opp til Jesus som en helt spesiell person.
Noen trodde han var døperen Johannes som hadde stått opp av graven. Andre trodde han var en av profetene. Hadde Peter sitert fariseerne, ville han sagt at disse mente at Jesus var en bedrager. Men så går Jesus fra alle de andre, til sine egne disipler. Hvem mente de at Jesus, Menneskesønnen, var?
Da er det Peter avlegger sitt tydelige vitnesbyrd og klare bekjennelse, på alle disiplenes vegne: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Disiplene hadde fulgt Jesus en god stund, før denne sannheten ble åpenbart for dem av Gud selv. Men nå hadde de sett det, og de fikk se stadig dypere inn i evangeliet, fram mot pinsedag.
Etter pinsedag sto apostlene fram med sin frimodige forkynnelse og vitnesbyrd. For dette ble de fengslet og truet til å tie still, av ledene menn i Israel. Men de kunne ikke la være å tale om det de hadde sett og hørt. Hvorfor? Jo, fordi «det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som folk kan bli frelst ved.»
Under forberedelsene til denne talen hørte jeg på en debatt i programmet Dagsnytt atten. En pensjonert redaktør i Fredrikstad syntes forkynnelsen i DNK var tannløs. Han hadde skrevet en artikkel om dette, og utfordret biskopen i Borg. Trosbekjennelsen er tydelig i sin tale, men den forkynnes ikke, sa redaktøren. Biskopen stilte opp for å svare, men for noen svar!
I motsetning til Peter sa hun at «Gud er kjærlighet, og Gud er større. Vi kan ikke uteske hva eller hvem det er.» På spørsmål om hun trodde på jomfrufødselen, kunne hun ikke svare ja eller nei. I praksis var det nei. For vi måtte tolke dette med bakgrunn i at «kvinners renhet» var viktig den gang dette ble skrevet, svarte hun.
Videre fikk hun spørsmål om hva som skjer etter dommens dag. Hva betyr det at Jesus skal komme igjen for å dømme levende og døde? Hennes enkle svar var at «det vet vi ikke. Gud er kjærlighet og den døde hviler i Guds hender.» Og det gjentok hun, «Jesus er vår dommer, og Jesus er kjærlighet». Med andre ord: Ingen fare, slapp av! Den kjærlige «gud» vil ikke la noen gå fortapt.
Nå overrasker ikke et slikt svar, dessverre. Allerede det at hun har latt seg ordinere til prest og biskop, viser at hun ikke tar Guds ord på alvor. For hyrde og eldstetjenesten har Gud gitt til menn med nådegave og tillit i Guds forsamling. Uavhengig av det, er det dessverre langt mellom «den klare bekjennelse» blant dagens prester. Med få hederlige unntak, er det vrang lære som forkynnes.
Frelsen, tilliten til Guds ord og synet på Jesus må åpenbares, sier Jesus i teksten fra Mat 16. Uten å være født på ny, kan en ikke erfare hvem Jesus er, eller fatte tillit til hans frelsesverk. I sin yppersteprestlige bønn, ba Jesus for sine: «Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet.» (Joh 17:17) Og i Hebreerbrevet: «La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som gav løftet.» (Heb 10:23)
Hvem sier du at Jesus er?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar