Kom, Herre Jesus

Apostelen Johannes var landsforvist til Patmos. Her gav Gud han et budskap, i form av Bibelens siste bok, Johannes åpenbaring. Nå skulle boken avsluttes, og Johannes bryter ut: Amen, ja kom, Herre Jesus.

I min daglige andaktsstund, leser jeg fortløpende to kapitler fra Det gamle testamentet og ett fra Det nye testamentet (NT). I dag (23.6) var jeg komme til det siste kapittel i NT. Ikke alt er like enkelt å forstå av åpenbaringene Johannes fikk på Patmos, men de minner oss sterkt om at Jesus kommer snart igjen.

I vers 12 i dette siste kapittel i Bibelen står det slik: «Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er.» (Åp 22:12) Når Jesus kommer blir skillet i menneskeheten tydelig for alle. Den som her på jord har tatt imot Jesus som sin frelser, får være med heim til himmelen. Den som her på jord har forkastet Jesus og hans nåde, vil gå evig fortapt.

Inntil Jesus kommer igjen, er det mulig å bli frelst. « Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt!» (Åp 22:17) Men nå er det ikke lenge igjen før Jesus kommer. Derfor haster for deg å ta imot Jesus som din frelser og forsoner for Synden. Kom derfor, å ta imot livets vann (frelsen) uforskyldt av bare nåde!

Men Gud har også en alvorlig formaning helt på tampen av sin Bok: «Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok. Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok.» (Åp 22:18-19) Guds ord er sannhet, fra første vers i første Mosebok, til siste vers i Johannes åpenbaring.

Djevelen har sådd tvil om Guds ord helt fra Adam og Evas tid. Nå like før Jesu kommer igjen, intensiverer han denne bibelforakt og bibelkritikk. I våre dager ser vi det kanskje klarest i offentligheten i spørsmål om det 6. buds gyldighet, om forskjell på menns og kvinners tjeneste og om livets to utganger. Menighetsfakultetet (MF) ble opprettet for over 100 år siden, av kristenledere i nød for at Universitetets teologiutdannelse fornektet deler av Guds ord. Nå har djevelen vunnet fram med sitt tvilens såkorn på Guds ord, og MF fornekter det 6. bud, fornekter bibelens tale om tjenestedeling, og det blir undervist at Jesu forsoningsdød på korset ikke var nødvendig, uten at det får konsekvenser.

En minst like alvorlig frukt av djevelens virksomhet, er at han tar bort trangen til å høre Guds ord. Matlysten forsvinner. En skulle tro at jo tøffere åndskampen er, og jo nærmere vi kommer Jesu gjenkomst; desto mer vil det være om å gjøre for Guds folk å samles i de helliges samfunn. Dette for å få åndelig mat til å overleve på, og for at vi som Guds barn kan hjelpe hverandre til å ha blikket festet på Jesus. Men sannheten er at møtevirksomheten avtar drastisk og den åndelige likegyldighet brer om seg. Djevelens sovemedisin har god virkning.

Derfor er det så om å gjøre for Johannes, på Guds vegne, å formane Guds folk til å holde fast på Guds ord. Ikke legge noe til og ikke trekke noe fra Guds ord er sannhet, slik den er gitt oss.

Så avsluttes Bibelen og åpenbaringsboka med et løfte fra Jesus: «Ja, jeg kommer snart!» Frafallet fra Guds ord, hatet mot Israel, krig og uro vitner samstemt at nå er det ikke lenge igjen, så kommer han som komme skal. Johannes gir sitt gjensvar til Jesu løfte: «Amen, ja kom, Herre Jesus!» Jeg vil gjerne stemme i med Johannes: Kom, Herre Jesus!

«Når min forløsning stunder til, Jeg gledes vil Og løfter opp mitt hode. Da løses jeg, Da går jeg inn Til vennen min, Gud være evig lovet! Da reises av Den mørke grav Det som var sådd Med sukk og gråt, Da er den søvn utsovet.» (Landstad SB 877)